ANNONSE
Annonse
Akersposten

Dagen i dag, 10. desember

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

1896

10. desember i 1896 dør Alfred Nobel. Han var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner, filantrop - og grunnlegger av Nobelprisene. De blir alltid delt ut på hans dødsdag.

Nobelprisene er fem priser som utdeles årlig av svenske og norske komiteer som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt. Nobel etablerte prisene gjennom sitt testamente i 1895. De fem prisene - i fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og fred - ble første gang utdelt i 1901.

Fredsprisen deles ut i Oslo, mens de andre prisene deles ut i Stockholm. Hver nobelpris er regnet som den mest prestisjetunge prisen innenfor sitt område.

Kungliga Vetenskapsakademien velger i henhold til testamentet ut vinnerne av nobelprisene i fysikk og kjemi. Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet ved Karolinska Institutet velger vinnerne av nobelprisen i medisin, Svenska Akademien velger vinnerne av nobelprisen i litteratur og Den norske Nobelkomite - utpekt av Stortinget - velger vinnerne av Nobels fredspris.

Hver mottaker - eller prisvinner - mottar en gullmedalje, et diplom og en sum penger som avhenger av Nobelstiftelsens inntekt det året. I 2010 var hver premie verdt 10 millioner svenske kroner. Prisen kan ikke deles ut posthumt med mindre vinneren av prisen har dødd etter at tildelingen ble kunngjort. En pris kan heller ikke deles mellom flere enn tre personer. Gjennomsnittlig antall vinnere per pris har økt betydelig over det 20. århundre.

I 1968 innstiftet Sveriges Riksbank prisen Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Den første prisen ble tildelt i 1969. Prisvinnerne velges av Kungliga Vetenskapsakademien. Selv om det ikke er en nobelpris, blir den utdelt under det samme arrangementet som de fire nobelprisene i Stockholm.

10. desember i 1901 blir Nobelprisene delt ut for første gang i Stockholm. Den første Fredsprisen deles ut i Oslo. En vet ikke hvorfor nobel bestemte at Norge skulle dele ut fredsprisen, men på den tid var våre to land i union.

Det er bare to nordmenn som har mottatt Nobels Fredspris - Christian Lous Lange i 1921 og Fridtjof Nansen i 1922.

Andre nordmenn som har fått nobel-priser er:

Bjørnstjerne Bjørnson Nobelprisen i litteratur - 1903.

Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur - 1920.

Sigrid Unset Nobelprisen i litteratur - 1928.

May-Britt og Edvard Moser fikk nobelprisen i medisin sammen med John O’Keefe – 2014.

1906

10. desember i 1906 mottar Theodore Roosevelt Nobels fredspris – med kallenavn «Teddy» ble født 27. oktober 1858 i New York og døde 6. januar 1919. Han var en amerikansk republikansk politiker - USAs 26. president, 1901–1909. Han ble visepresident i 1901, og avanserte da president William McKinley ble myrdet samme år. Roosevelt ledet den progressive bevegelsen, og dannet Det progressive parti da han tapte presidentnominasjonen i Detrepublikanske parti i 1912.

Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906 for å ha meglet fram en fredsavtale som gjorde det slutt på Den russisk-japanske krig. Han var også den første presidenten i landet som dro utenfor USAs landegrenser mens han fungerte som president. Bakgrunnen var at Roosevelt spilte en vesentlig rolle i forbindelse med byggingen av Panama-kanalen.

Roosevelt er også kjent for uttrykket «Speak softly and carry a big stick». Med dette mente Roosevelt at en først skulle gå inn for fredelige forhandlinger og - dersom det ikke hjalp - måtte en bruke makt.

1948

10. desember er FNs menneskerettighetsdag. På denne dagen i 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt. Dagen har vært markert helt siden 1950. FN bruker dagen til å sette fokus på menneskenes ulike rettigheter - samt brudd på disse rettighetene.

Erklæringen ble undertegnet av 48 land, men det var 8 land som avsto fra å underskrive. Seks av disse - med Sovjetunionen i spissen - mente at dokumentet hadde et borgerlig fokus på politiske rettigheter som gikk på bekostning av økonomiske og sosiale rettigheter. Saudi-Arabia avsto fra å stemme fordi de ikke ville godta artikkel 18 i erklæringen om retten til religionsfrihet. Apartheid-regimet i Sør-Afrika avsto fra å underskrive på grunn av at deres politikk og ideologi gikk på tvers av erklæringen.

Menneskerettighetserklæringen er et av de mest oversatte dokumentene i verden, og har utkommet på minst 360 språk.

Den norske avdelingen i Amnesty International ble stiftet på FN sin menneskerettighetsdag den 10. desember 1964.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon