Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 10. desember

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1896

10. desember i 1896 dør Alfred Nobel. Han var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner, filantrop - og grunnlegger av Nobelprisene. De blir alltid delt ut på hans dødsdag.

Nobelprisene er fem priser som utdeles årlig av svenske og norske komiteer som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt. Nobel etablerte prisene gjennom sitt testamente i 1895. De fem prisene - i fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og fred - ble første gang utdelt i 1901.

Fredsprisen deles ut i Oslo, mens de andre prisene deles ut i Stockholm. Hver nobelpris er regnet som den mest prestisjetunge prisen innenfor sitt område.

Kungliga Vetenskapsakademien velger i henhold til testamentet ut vinnerne av nobelprisene i fysikk og kjemi. Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet ved Karolinska Institutet velger vinnerne av nobelprisen i medisin, Svenska Akademien velger vinnerne av nobelprisen i litteratur og Den norske Nobelkomite - utpekt av Stortinget - velger vinnerne av Nobels fredspris.

Hver mottaker - eller prisvinner - mottar en gullmedalje, et diplom og en sum penger som avhenger av Nobelstiftelsens inntekt det året. I 2010 var hver premie verdt 10 millioner svenske kroner. Prisen kan ikke deles ut posthumt med mindre vinneren av prisen har dødd etter at tildelingen ble kunngjort. En pris kan heller ikke deles mellom flere enn tre personer. Gjennomsnittlig antall vinnere per pris har økt betydelig over det 20. århundre.

I 1968 innstiftet Sveriges Riksbank prisen Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Den første prisen ble tildelt i 1969. Prisvinnerne velges av Kungliga Vetenskapsakademien. Selv om det ikke er en nobelpris, blir den utdelt under det samme arrangementet som de fire nobelprisene i Stockholm.

10. desember i 1901 blir Nobelprisene delt ut for første gang i Stockholm. Den første Fredsprisen deles ut i Oslo. En vet ikke hvorfor nobel bestemte at Norge skulle dele ut fredsprisen, men på den tid var våre to land i union.

Det er bare to nordmenn som har mottatt Nobels Fredspris - Christian Lous Lange i 1921 og Fridtjof Nansen i 1922.

Andre nordmenn som har fått nobel-priser er:

Bjørnstjerne Bjørnson Nobelprisen i litteratur - 1903.

Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur - 1920.

Sigrid Unset Nobelprisen i litteratur - 1928.

May-Britt og Edvard Moser fikk nobelprisen i medisin sammen med John O’Keefe – 2014.

1906

10. desember i 1906 mottar Theodore Roosevelt Nobels fredspris – med kallenavn «Teddy» ble født 27. oktober 1858 i New York og døde 6. januar 1919. Han var en amerikansk republikansk politiker - USAs 26. president, 1901–1909. Han ble visepresident i 1901, og avanserte da president William McKinley ble myrdet samme år. Roosevelt ledet den progressive bevegelsen, og dannet Det progressive parti da han tapte presidentnominasjonen i Detrepublikanske parti i 1912.

Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906 for å ha meglet fram en fredsavtale som gjorde det slutt på Den russisk-japanske krig. Han var også den første presidenten i landet som dro utenfor USAs landegrenser mens han fungerte som president. Bakgrunnen var at Roosevelt spilte en vesentlig rolle i forbindelse med byggingen av Panama-kanalen.

Roosevelt er også kjent for uttrykket «Speak softly and carry a big stick». Med dette mente Roosevelt at en først skulle gå inn for fredelige forhandlinger og - dersom det ikke hjalp - måtte en bruke makt.

1948

10. desember er FNs menneskerettighetsdag. På denne dagen i 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt. Dagen har vært markert helt siden 1950. FN bruker dagen til å sette fokus på menneskenes ulike rettigheter - samt brudd på disse rettighetene.

Erklæringen ble undertegnet av 48 land, men det var 8 land som avsto fra å underskrive. Seks av disse - med Sovjetunionen i spissen - mente at dokumentet hadde et borgerlig fokus på politiske rettigheter som gikk på bekostning av økonomiske og sosiale rettigheter. Saudi-Arabia avsto fra å stemme fordi de ikke ville godta artikkel 18 i erklæringen om retten til religionsfrihet. Apartheid-regimet i Sør-Afrika avsto fra å underskrive på grunn av at deres politikk og ideologi gikk på tvers av erklæringen.

Menneskerettighetserklæringen er et av de mest oversatte dokumentene i verden, og har utkommet på minst 360 språk.

Den norske avdelingen i Amnesty International ble stiftet på FN sin menneskerettighetsdag den 10. desember 1964.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...