Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 1. september

På denne dag i 1899 åpnet Nationaltheateret.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1854

1. september i 1854 åpner Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll - Norges første jernbane.

Norges eldste jernbanestrekning er 67,8 km lang. I kombinasjon med dampbåttrafikk på Mjøsa, revolusjonerte banen samferdselen i dette innlandsområdet. De viktigste stasjonene langs banen er Bryn, Strømmen, Lillestrøm, Jessheim og Eidsvoll.

1. oktober 1903 fikk banen dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm. Dette ble forlenget til Oslo på banens femtiårsdag 1. september 1904.

Et eget godsspor mellom Alnabru og Loenga, ble tatt i bruk i mai 1904 og 1. mai 1907. Banen ble elektrifisert 1. september 1927 (Oslo-Lillestrøm) og 15. juni 1953 (Lillestrøm-Eidsvoll). Banen ble fjernstyrt i 1965 (Lillestrøm - Eidsvoll) og 1972 (Oslo - Lillestrøm).

Med fjernstyringen begynte nedbemanningen av stasjonene. Dette skjøt ytterlig fart etter at NSB sluttet med egen stykkgodstrafikk i 1973 i forbindelse med opprettelsen av Linjegods AS.

Hovedbanen mistet i 1998/1999 mye av trafikken etter åpningen av Gardermobanen, som ble bygget 140 år etter Hovedbanen. Den går også mellom Oslo og Eidsvoll - på et eget spor fra Etterstad til Eidsvoll. Hovedbanen brukes i dag derfor hovedsakelig kun av lokaltog som stopper på stasjoner og holdeplasser på banen - og av godstog.

Strekningen mellom Dal og Eidsvoll har nå bare godstrafikk, med unntak av ett tog i døgnet - tog 1679 - som går personførende fra Dal kl. 01:30 direkte til Eidsvoll.

Ved feil eller vedlikehold i Romeriksporten brukes Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm for alle tog.

1899

1. september i 1899 åpnes Nationaltheatret. Teateret er - ved siden av Den Nationale Scene og Det norske teatret - en av Norges tre hovedscener for teaterkunst. Nationaltheatrets første sjef var Bjørn Bjørnson - sønn av Bjørnstjerne Bjørnson. Den administrative delen av Torshovteatret ligger under Nationaltheatret.

Nationaltheatret ligger i Studenterlunden, avgrenset av Karl Johans gate i nord, Johanne Dybwads plass med Nationaltheatret T-banestasjon og Nationaltheatret jernbanestasjon i vest, Stortingsgata i syd og Universitetsgata i øst.

Før Nationaltheatret ble reist, var beliggenheten gjenstand for diskusjon gjennom flere tiår. Teaterforkjemperne hadde blinket seg ut den nåværende beliggenheten ved Studenterlunden, men det måtte oppgis etter hard motstand fra universitetet, som ligger i samme området.

I 1880 skrev universitetskollegiet at et slott, et storting, et universitet og et teater ikke hører naturlig sammen, da teatrets "karakter i det hele og den virksomhed, som udgaar derfra, i selve sit Væsen saa forskjellig fra den, hvortil de trende andre er viede, at de til sammen ikke vil kunne udgjøre nogen harmonisk forbindelse".

Men i de påfølgende år oppnådde norske forfattere som Ibsen og Bjørnson en internasjonal prestisje som satte universitetet helt i skyggen, og da søknad om et teater ved Studenterlunden atter ble fremmet i 1888 - med støtte fra nettopp Ibsen og Bjørnson - gikk saken raskt igjennom. Universitetet protesterte forgjeves, men fikk medhold i at Nationaltheatrets inngang ikke skulle peke mot universitetet - og at teaterets tak ikke skulle være vesentlig høyere enn universitetets.

Bygningen - med fasader hovedsakelig i gul maskintegl og granitt - ble tegnet av arkitekt Henrik Bull. Han vant en arkitektkonkurranse om oppdraget i 1891. I løpet av åpningshelgen ble det spilt tre åpningsforestillinger - en for hver av dramatikerene som står innskrevet i byggets fasade: Ludvig Holberg, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.

Bygningen ble fredet etter lov om kulturminner i 1983.

Den opprinnelige teatersalen fra 1899 - Hovedscenen - er innredet i nyrokokkostil. I tillegg er det i ettertid innredet tre andre scener i bygningen: Amfiscenen, Malersalen og Bakscenen. Etter at Torshovteateret åpnet i 1977 har dette også blitt regnet som en av Nationaltheatrets scener - selv om teateret i en annen del av byen.

Hovedscenen hadde opprinnelig 1268 sitteplasser, men etter diverse ombygginger - blant annet i forbindelse med at Amfiscenen ble etablert - er det nå redusert til 741. Amfiscenen åpnet i 1963 i teaterets 4. etasje og har i overkant av 200 sitteplasser. Scenen har blitt bygget om i flere omganger - sist i 1999.

Malersalen er teaterets nyeste og minste scene med plass til rundt 60 publikummere. Denne har egen inngang fra baksiden, og ligger - som navnet antyder - i rommet som tidligere ble brukt som maleverksted for scenekulisser. Malersalen ble tatt i bruk i 1983 etter at en del av teaterets verksteder flyttet ut av hovedbygningen.

Bygget - som er meget forfallent - skal nå pusses opp.

1943

1. september i 1943 blir Kirsti Kolle Grøndahl født. Hun ble landets første kvinnelige stortingspresident da hun overtok etter Jo Benkow i 1993.

Som president fikk hun gjennomført viktige reformer i Stortingets arbeidsrutiner. Hun har også vært statsråd i to regjeringer, og 1999 ble hun utnevnt til fylkesmann i Buskerud - en stilling hun tiltrådte 2001.

Kirsti Kolle Grøndahl satt på Stortinget i 24 år. Hun kom inn i norsk politikk med "kvinnebølgen" i 1970-årene - først som kommunestyrerepresentant i Røyken 1972-77, og 1977-2001 som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Buskerud. De første to periodene satt hun i Kirke- og undervisningskomiteen og deretter i Utenrikskomiteen.

Fredsarbeid, miljøpolitikk og likestilling var fanesaker helt fra studentdagene på Blindern. Som Norges første kvinnelige kirkestatsråd - fra 1986 til 88 - viste hun en markant likestillingsprofil. I løpet av sitt første år i departementet utnevnte hun omtrent like mange kvinnelige prester som hennes forgjenger hadde gjort i hele sin ministertid.

Hun rekrutterte flere kvinnelige ledere i skoleverket og i departementet, og hun arbeidet for å høyne statusen til de såkalte "jentefagene". Kolle Grøndahl insisterte også på et eget kapittel i mønsterplanen om skolens ansvar for å fremme likestilling. Som bistandsminister (1988-89) fikk hun frem en tydeligere kvinneprofil i utviklingshjelpen.

"Kirsti Kolle Grøndahl er det beste som har hendt i Stortinget siden C. J. Hambro," skrev en kommentator i Bergens Tidende vinteren 1999. Som medlem av Stortingets presidentskap fra 198 - og som landets første kvinnelige stortingspresident fra 1993 til 2001 - har Kolle Grøndahl vist betydelige lederegenskaper og evne til å forestå fornying av en tradisjonsbundet institusjon. I hennes presidentperiode har arbeidet i Stortinget blitt grundig reformert.

Tallet på endeløse nattmøter er sterkt redusert. Partienes tilmålte taletid er nedkortet - noe som gir rom for mer bruk av replikkordskifte. Ifølge presidenten gjør dette stortingsdebattene både "mer levende, mer hørverdige og mer aktuelle". Talerlistene har blitt kortere, og folk tegner seg til replikk under selve debatten - i stedet for bare å lese opp sine ferdigsnekrede manuskripter.

Et uttalt motiv bak Kolle Grøndahls reformer som stortingspresident, var ønsket om å gjøre Stortingets talerstol til en maktfaktor i det politiske liv. Hun er kritisk til medienes makt når det gjelder å sette den politiske dagsorden, og til den forflatingen av politisk diskusjon som har skjedd.

Politisk debatt og politiske utspill bør skje i Stortinget, hevder presidenten. Derfor lanserte hun ideen om fjernsynsoverføring av statsministerens redegjørelse om "rikets tilstand" i beste sendetid. Store eller prinsipielle saker bør regjeringen presentere fra Stortingets talerstol - ikke i en pressekonferanse - mener presidenten.

"Spontanspørretimen" er også Kolle Grøndahls verk. Ved at stortingsrepresentantene nå kan stille spørsmål til statsrådene uten å sende dem inn på forhånd, styrkes Stortinget vis-à-vis regjering og administrasjon.

Kirsti Kolle Grøndahl var fra 1999 til og med 30. september 2013 fylkesmann i Buskerud. Hun ble etterfulgt av Helen Bjørnøy.

I 2014 fikk hun Gina Krog-prisen.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...