1859

Den første versjonen av "Ja, vi elsker" trykkes i Aftenbladet 1. oktober 1859 under overskriften Norsk Fædrelandssang. Det som i dag er Norges nasjonalsang startet som et leilighetsdikt til kong Karl 15. - som kom til Kristiania for å foreta Stortingets offisielle åpning 1. oktober det året.

Diktet var usignert - men det finnes bevis for at den 27-årige Bjørnstjerne Bjørnson var opphavsmannen.

"Ja, vi elsker dette landet" ble gradvis den mest anerkjente av de norske nasjonalsangene. Utrolig nok, det var først 11. desember i 2019 at Stortinget gjorde vedtak om at dette er Norges nasjonalsang.

Melodien er av Rikard Nordraak og ble sannsynligvis skrevet i 1863-1864.

I 1863 kom et nytt opptrykk med endringer, og sangen forelå i sin endelige form i 1869. Den endelige tekstversjonen har åtte vers. Vanligvis synges kun det første og de to siste.

1885

1. oktober i 1885 starter Laugstol Bruk som Norges første elektrisitetsverk - altså selskap som distribuerte elektrisitet til abonnenter.

Laugstol Bruk i Skien ble startet i 1873 av H.C. Hansen, Nils Kittilsen og Gunnar Knudsen. Bedriften produserte tremasse og lå innerst i Hjellevannet - nærmere bestemt ved Døleviken.

I 1885 ble installert en francisturbin for elektrisitetsproduksjon ved bruket og en begynte med levering av elektrisk kraft til abonnenter.

Formålet med elektrisitetsverket var i utgangspunktet å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i egen bedrift.

Her ble den elektriske glødelampen introdusert i Norge.

Laugstol Bruk var et vannkraftverk som utnyttet høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien.

Ordet kraftverk er egentlig misvisende fordi ordet kraft brukes i fysikken for å beskrive en påvirkning som endrer et objekts bevegelse eller form. I et kraftverk skjer energiomforming der elektrisitet dannes og da er for eksempel energiverk et mer passende uttrykk. Eller sagt på en annen måte - et kraftverk leverer energi og ikke kraft.

Kraftverk og elektrisitetsforsyning har fått en slik betydning som gjør at de fleste moderne samfunn får så store problemer at det truer liv og helse om produksjonen stopper bare en kort tid. Det er derfor utallige systemer i et kraftverk - og i resten av kraftsystemet - for å sikre stabil produksjon og overføring.

Alle lands myndigheter har organer for å lage lover og regler for at de nødvendige tiltak blir utført og overholdt. I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat som har dette ansvaret, mens Statnett har mye av det daglige drift- og systemansvaret for det nasjonale sentralnettet der mange av kraftverkene er tilknyttet.

1957

Thalidomid var et legemiddel som skulle hjelpe gravide kvinner med å sove. Det ble introdusert 1. oktober i 1957.

Dessverre hadde det svært alvorlige bivirkninger, slik at opp mot 15.000 barn over hele verden ble født med misdannelser - blant annet manglende armer og ben.

I Norge ble om lag ti barn født med misdannelser.

Thalidomid ble solgt i 50 land før det ble fjernet fra markedet i 1961.

Sent på 1950- og 1960-tallet ble Thalidomid gitt som sovemiddel og til gravide kvinner som et kvalmestillende middel for å lindre morgenkvalme, oppkast og andre symptomer. Det ble syntetisert første gang i Vest-Tyskland i 1953. Det ble markedsført av legemiddelfirmaet Grünenthal fra 1957 til 1961 - hovedsakelig i Tyskland og Storbritannia.

Thalidomid er nå forbudt for sin opprinnelig tiltenkte bruk, men medikamentet har vist seg effektivt i behandlingen av lepra og myelomatose. Thalidomid-analoger er derfor under utvikling for å kunne tilby effektive og trygge legemidler mot disse og andre tilstander.

Ved St. Olavs hospital i Trondheim har professor Anders Waage og Øyvind Hjertner påvist at Thalidomid kunne være effektivt hos opptil 30 prosent av pasienter med tilbakefall etter myelomatose - en form for benmargskreft.

1990

Den 1. oktober i 1990 markeres for første gang FNs internasjonale eldredag.

I 1982 markerte FN for første gang sitt engasjement for eldre med en verdenskonferanse om eldre i Wien. Der ble planen - som er kjent som "Vienna International Plan of Action on Ageing" - vedtatt.

Nesten førti år etter Verdenserklæringen for menneskerettigheter ble vedtatt, tok FN opp eldre sine menneskerettigheter som et særskilt tema. I 1991 ble "UN Principles for Older Persons". Her finner en prinsipper som uavhengighet, deltaking, omsorg, selvrealisering og verdighet.

Et tiår senere kom handlingsplanen. "Madrid international plan of action on aging" i 2002 ga styresmaktene forpliktelser som gjelder eldre.

Et av hovedmåla er å legge til rette for "the Madrid International Plan of Action on Ageing", og at særlig utviklingssaker skal komme høyere opp på agendaen.

I 2010 satte FNs generalforsamling ned en arbeidsgruppe med tanke på å styrke vernet av menneskerettighetene for de eldre.

Eldredagen markeres blant annet i Oslo rådhus.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon