Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 1. november

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1864

Den 1. november i 1864 opprettes Sagatun Folkehøyskole - Norges første folkehøgskole.

Den ble grunnlagt av Herman Anker og Olaus Arvesen. Skolebygningene ble oppført for Ankers midler på «Hamarslyst» - som ble kalt «Sagatun». Grunnstenen til skolebygningene ble lagt ned i 1865.

Skolen hadde sin beste tid i de 10 første årene. I 1873 overtok Arvesen skolen alene og flyttet den til naboeiendommen - kalt «Nysagatun». Skolen ble nedlagt 1891.

På eiendommen Sagatun finnes i alt seks objekter; fire bygninger, en bauta og alléen, som ble fredet i 1984. Arvesens villa brukes i dag som lokalene til Sagatun brukerstyrte senter..

1947

Den 1. november i 1947 grunnlegges Norsk Tjenestemannslag – NTL. Fagforbundet er for ansatte i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning - som kultur- og forskningsinstitusjoner.

NTL er et av de største forbundene i LO med over 50.000 medlemmer.

NTL ble etablert etter at Statstjenestemannsforbundet – STAFO - like før krigen hadde sagt nei til LO-medlemskap og en hadde da startet arbeidet med å danne et samleforbund for statsansatte i LO.

NTL avholder landsmøte hvert fjerde år. På NTLs 19. landsmøte i november 2018 ble Kjersti Barsok valgt til ny leder etter John Leirvaag.

Som forbund innenfor Landsorganisasjonen i Norge, har NTL tradisjonelt sognet til Arbeiderpartiet. Forbundet har også til tider vært preget av en sterk venstreopposisjon. Forbundet har i dag ikke noen formelt faglig-politisk samarbeid med noen partier og gir heller ikke økonomisk støtte til noen partier.

I 1972 stilte NTL seg bak LOs ja til norsk medlemskap i EEC. Landsstyret sluttet seg i 1992, med knapt flertall, til et forslag om å anbefale norsk tilslutning til EØS, og gikk i 1994 inn for at LO ikke skulle ta standpunkt til spørsmålet om norsk medlemskap i EU.

1970

Den 1. november i 1970 bor det 3.874.133 mennesker her i landet.

Folketelling foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.

De eldste kjente folketellingene ble foretatt i Babylon, Egypt og i Kina 2000–3000 f.Kr. Romerrikets folketellinger er kjent fra Bibelen - der de kalles «manntall». Fra middelalderen og fram til siste del av nyere tid var det svært få folketellinger.

I Norge er det gjennomført systematiske folketellinger siden 1769. Fra og med 1801 ble de gjennomført med navn. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over den mannlige delen av befolkningen - på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.

Den første folketellingen i Norge ble avholdt i 1769. Den ga en summarisk oversikt over befolkningen i de ulike prestegjeldene og byene. Den neste ble avholdt i 1801 og var den første som var nominativ – det vil si alle personer ble ført opp på listene under fullt navn.

De neste tellingene 1815-1855 var igjen summariske, mens det fra 1865 er gjeninnført nominative tellinger. Disse tok etter hvert med mer og mer informasjon om den enkelte – som sivilstand, bosted og alder. Og så er det i tillegg opplyst fødested, yrke, etnisitet og språk.

Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910 har blitt digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data - og er gjort søkbare på Internett. Folketellingen for 1920 er ferdig skannet, og vil bli gjort tilgjengelig for allmennheten 1. desember 2020 - på dagen 100 år etter den ble gjennomført.

I 2019 var innbyggertallet 5.328.212.

I Europa begynte flere land med folketellinger på 1700-tallet - blant annet Island i 1701, Sverige i 1748 og Danmark-Norge i 1769. USA hadde sin første folketelling i 1790 mens England og Frankrike holdt sine første folketellinger i 1801.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...