Akersposten

Dagen i dag, 1. januar

Slik så de ut, myntenhetene som var verdt mindre enn en krone.

Bjørg gir det "dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Ørene som forsvant

1. januar i 1975 er ikke lenger 1-øre og 2-øre betalingsmiddel her i landet.

1. januar i 1985 forsvinner 5-ørene og 25-ørene.

23. januar i 1993 tas 10-øren ut av sirkulasjon.

1. mai i 2012 forsvinner også 50-ørinngen.

Krone og øre har vært landets valuta siden daler og skilling ble erstattet i 1875.

1819

1. januar i 1819 blir Morgenbladet utgitt første gang - som den første dagsavisen i Norge - av Niels Wulfsberg. Morgenbladet er en ukeavis som gis ut fra Oslo.

Avisa er uavhengig, og omtales gjerne som en kultur- og kommentaravis. Den eies av Fritt Ord og Forlagskonsult.

Wulfsberg begynte raskt å fylle behovet for nyhetsformidling. Bordtomtbrannen i Christiania 1819 - da plankelagrene brant i tre dager - ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra Stortinget - da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent.

Morgenbladet ble - mens Adolf Bredo Stabell var redaktør fra 1831 til 1857 - et viktig litterært og politisk opposisjonsorgan. Blant dem som skrev for avisa i denne perioden var Henrik Wergeland.

Under Stabells etterfølger - Christian Fredrik Friele som var redaktør fra 1857 til 1894 - ble avisa et ledende høyreorgan.

1838

Den 1. januar i 1838 trer Formannskapslovene i kraft. Det var to lover som ble vedtatt i 14. januar 1837 og som gjaldt fra 1. januar 1838.

Det ble opprettet nye folkevalgte organer i henhold til disse lovene både i bygder og byer. Landet ble delt inn i formannskapsdistrikter - 355 på landet og 37 for byene. Ved siden av disse primærdistriktene ble det opprettet amtsformannskap som omfattet alle formannskapsdistriktene i et amt.

1855

1. januar i 1955 blir den første offisielle telegraflinjen offisielt åpnet – etter tre års prøvetid. Den gikk mellom Christiania og Drammen. Landets første telegrafdirektør var Carsten Tank Nielsen.

Telegrafyrket er trolig det første yrket som kvinner fra middelklassen kunne ha utenfor hjemmet. Kvinnearbeidskraft holdt også utgiftene nede da de var dårligere betalt.

Dette var også starten for en ny tidsalder for pressen. Aldri før hadde nyheter kommet så raskt fram.

1859

Den 1. januar i 1859 blir Bymarken og deler av Aker kommune innlemmet i Oslo.

Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130.976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.

Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania - den nye byen som oppstod etter at Oslo brant - flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.

1916

Den første 1. januar i 1916 begynner riksmekleren sin virksomhet. Riksmekleren er et norsk statlig embete som har til oppgave å megle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet - det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler.

Den statlige meglingsordningen ble innført i Norge i 1915 da den første arbeidstvistloven ble vedtatt. Embetet er i dag hjemlet i lov av 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister og er underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Embetet skiftet navn fra Riksmeklingsmannen da den nye arbeidstvistloven trådte i kraft 1. mars 2012.

Embetet ledes av riksmekleren - som oppnevnes av regjeringen for tre år av gangen. Videre har embetet åtte faste kretsmeklere - som hovedsakelig megler i lokale tvister.

Meklerne skal varsles om enhver plassoppsigelse. I tvister skal de prøve å komme fram til forslag som begge parter kan bli enige om.

1916

Den 1. januar i 1916 trer arbeidsretten i kraft. Arbeidsretten er en norsk særdomstol som behandler tvister som er knyttet til tariffavtaler.

Arbeidsretten ble opprettet ved arbeidstvistloven av 1915 og reguleres av arbeidstvistloven. Arbeidsretten er en særdomstol for rettstvister knyttet til tariffavtaler - det vil si avtaler mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.

Begrunnelsen for å ha en særdomstol på dette området har vært et særlig behov for hurtig saksbehandling og arbeidslivskyndighet.

1925

Den 1. januar i 1925 får Oslo igjen sitt gamle navn etter å ha hett Christiania siden 1624 og Kristiania siden slutten av 1800-tallet.

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000. I 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania - mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen.

Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania - og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, lokalhistoriewiki, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...