Akersposten

Dagen i dag, 1. februar

Trygve Lie bodde i toppetasjen i det 14 etasjer høye "Punkthuset", Hoffsveien 30. Bildet er fra 1971 fra Engebrets vei og Hoffsveien. Foto: Rude Atelier

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 01.02.2021 kl 23:07

1946

1. februar i 1946 blir Trygve Lie valgt til FNs første generalsekretær.

Lie var akseptabel både for Vesten - for sin innsats i den norske London-regjeringen, og for Sovjetunionen - fordi han dessuten kom fra en venstreorientert regjering. Han overtok etter Gladwyn Jebb, som inntil da hadde vært kommissarisk generalsekretær.

Etter en optimistisk og idealistisk begynnelse gjorde verdens deling i to maktblokker seg sterkt gjeldende også i FN. På begge sider var det enkelte som anklaget Lie for å foretrekke deres respektive motparter, og forsøkte å instrumentalisere FN for egne formål. Et tidlig stridspunkt var hvorvidt det kommunistiske Kina på fastlandet eller eksilregjeringen på Taiwan - Republikken Kina - skulle representeres i FN - og dermed inneha en fast plass i Sikkerhetsrådet.

Blant de politiske suksesser under Lies tid i FN, er Menneskerettighetserklæringen og den fremforhandlede tilbaketrekning av sovjetiske styrker fra Iran.

I 1950 vedtok Sikkerhetsrådet - mens Sovjetunionen boikottet rådet - en militærinnsats mot Nord-Korea - noe som gjorde det mulig for USA å støtte seg til FN-mandat under forsvaret av det angrepne Sør-Korea - Koreakrigen. I Stalins øyne plasserte dette Lie entydig på motstandernes side - og han begynte å arbeide for å få Lie avsatt fra sin post.

I 1951 ble han - mot Sovjetunionens - vilje gjenvalgt til generalsekretær. Men den 10. november 1952 trakk han seg i frustrasjon fra embetet. Han hilste sin etterfølger - Dag Hammarskjöld - med ordene: «Velkommen til New York og til De forente nasjoner. De overtar her verdens mest umulige stilling».

(Saken fortsetter under bildet.)

Trygve Lie (i midten) ble 1. februar 1946 valgt til FNs første generalsekretær. Her sammen med statsminister Johan Nygaardsvold og stortingsrepresentant C. J. Hambro på landgangen på skipet Andes, som fraktet rundt 700 eksilnordmenn fra regjering og administrasjon til Oslo 31. mai 1945. Foto: Anders Beer Wilse

1962

Den 1. februar i 1962 ankommer det første persontog til Bodø på den fullførte Nordlandsbanen.

Fra 2008 er Nordlandsbanen jernbanestrekningen mellom Trondheim og Bodø. Før 2008 ble navnet brukt på strekningen Hell–Bodø.

Nordlandsbanen er med sine 729 kilometer Norges lengste banestrekning. På Saltfjellet passerer du Polarsirkelen som er grensen til de polare strøk. Om vinteren kan du oppleve det berømte nordlyset og om sommeren går turen i midnattssol. Reisen byr på store variasjoner både i natur, kultur og klima.

Strekningen mellom Trondheim og Steinkjer er en del av Trønderbanen, og er ganske sterkt trafikkert. Mellom Bodø og Rognan er det også en del lokaltogtrafikk. Banen er enkeltsporet i hele sin lengde.

I juni 1945 ble det avduket en minnestein ved Storvoll i Rana kommune, over de omkring 5000 sovjetiske krigsfangene som - gjennom slavearbeid for den tyske nazistiske okkupasjonsmakten - bygde Ranas del av Nordlandsbanen.

I 2003 satte Rana museum opp en minnetavle ved Storvoll, for å hedre krigsfangene som bygde strekningene av Nordlandsbanen i Rana.

1999

Den 1. februar i 1999 stiftes Kystpartiet her i landet. Det er mest kjent som partiet til tidligere stortingsrepresentant Steinar Bastesen. Han ble i 1997 innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte. I 1999 brøt han med disse og stiftet Kystpartiet.

Partiet ble stiftet som parti 1. februar 1999 og ble formelt godkjent av notarius publicus i Oslo 24. september 1999. Det er nå registrert i Partiregisteret.

Bastesen ble gjenvalgt til Stortinget i 2001 - men partiet tapte sin representasjon ved valget i 2005 etter et opprør mot Bastesen som partileder.

Partiet har bevaring av den norske grunnloven og norsk energi-, mat- og økonomisk selvstendighet som sin øverste prioritet. Naturvern er også en viktig del av dets program.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 stilte partiet liste i 18 fylker og fikk 0,4 prosent av stemmene nasjonalt. Partiet fikk valgt inn en representant i fylkestinget i Troms og to representanter i fylkestinget i Finnmark. Partiet mistet sin representant i fylkestinget i Nordland. Kystpartiet stilte også liste i 33 kommuner og ble representert i 13 kommunestyrer med totalt 41 representanter. Partiet fikk også valgt tre ordførere - i Kvænangen, Loppa og Skjervøy.

Ved Kommunestyrevalget 2015 stilte partiet 13 rene lister - som oppnådde totalt 1655 stemmer og 11 representanter. Kvænangen var beste kommune med 33,2 prosent av stemmene. Partiet fikk også valg inn en representant i Finnmark fylkesting.

Ved stortingsvalget 2017 stilte partiet lister i alle fylker utenom Oslo og Sogn og Fjordane og fikk totalt 2466 stemmer.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 stilte partiet liste i tre kommuner og tre fylker, og fikk innvalgt én kommunestyrerepresentant.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...