BESTUMKILEN: I september 1919 ble det annonsert oppstart av «almindelig luftpassagertrafik paa Bestumkilen». Selskapet bak var A/S Nordisk Luftkraft som med sin Curtis flyvebaad, innkjøpt fra amerikaneren Carl Truman Batts, gjorde flygninger mulig for vanlige folk.

Flygningene foregikk hver dag fra Maritim i Bestumkilen. Turene varte i 10 minutter eller mer, og prisen var 100 kroner pr. 10 minutter – i dagens penger ca .2000 kroner, og den gang med andre ord forbeholdt de med alt annet enn skrinne lommebøker.

Når flyvebaadene tok av og landet i Bestumkilen, var det et definitivt et sted for de unike opplevelsene !

Film- og flypionér

Et av mange høydepunkt var nok da Tancred Ibsen dukket opp på Maritim. Denne karen er nok atskillig mer kjent som en filmpioner og berømt filmegissør i Norge enn flyger, men han var faktisk også en flypionér.

Tancred Ibsen var barnebarn av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, og var med det tungt arvelig belastet med forventninger til en betydelig litterær karirere. Men unge Tancred var ikke noe skolelys på Aars og Voss skole, og slet nok betydelig med at han underpresterte.

Men karakterene i 1914 var likevel gode nok til at han fikk opptak som infanterikadett ved Krigsskolen. I 1917 fikk han plass ved Hærens Flyvevesen på Kjeller.

Tancred Ibsen ble en stjerne på himmelen – bokstavelig talt. Han foretok dristige flyveturer i Norge, og flere ganger holdt det på å gå galt. I 1920 etablerte han flyselskapet A/S Aero, og gikk blant annet til innkjøp av en Hansa Brandenburger W29, registrert som N5 – med kallenavnet «Raceren».

Ibsen ville også drive med sightseeing over Kristiania, og altså fra Bestumkilen. Piloter var Oskar Omdal og Ibsen selv. I juni dette året ble også selskapet det første som gjennomførte en charterflyging i Norge da de fraktet passasjerer fra Kristiania til Norsk Landmandsforbunds årsmøte i Kristiansand.

Tok utfordring

I juli 1920 gjennomførte Tancred Ibsen en flytur som fikk stor oppmerksomhet. Det var Aftenposten som tok initiativet, og lokket med 2000 kroner og alle utgifter dekket hvis Tancred Ibsen klarte å gjøre en «Skandinavisk Rundflyvning», Kristiania – Stockholm – København – Kristiania, i løpet av 24 timer.

Den godeste Tancred tok utfordringen på strak spak, og 22. juli 1920 kl. 06.15 var han klar for take-off i Bestumkilen sammen med sin mekaniker Christian Schmitz og den utskremte journalist fra Aftenposten, Wiers-Jenssen.

Det gikk neppe lydløst for seg da N5 på full throttle raste ut over Bestumkilen, og etter hvert steg til 2000 meters høyde over Kristianiafjorden. Snart var de inne i svensk luftrom, og landet trygt i Stockholm kl. 09.36. alle papirer og formaliteter var avklart – men likevel måtte Ibsen tilbringe to fulle timer hos den svenske tollinspektøren!

Fra Stockholm gikk ferden videre til Kristianopel i Karlskrona kommune. Neste stopp var Hellevig, hvor flyet landet med bare 10 liter bensin på tanken. Hele byen var på bena for å se på flyet, men den lokale politimannen hadde åpenbart et sterkt markeringsbehov. Han nektet nemlig Ibsen å fylle svensk bensin. Med 10 liter bensin kom han seg akkurat til neste by, hvor han fikk tanket – og igjen ledsaget av masse oppmerksomhet.

Den videre tur ble dramatisk med dårlig vær – som en stund gjorde det umulig å fly, og førte til en overnatting underveis. Han møtte tre mindre stormer på veien fra København til Oslo, og måtte ta en shortcut for ikke å gå tom for bensin. Da han landet i Bestumkilen etter 1650 kilometer, hadde han fem liter bensin igjen på tanken. Flytiden var 16 timer.

Han klarte ikke turen i løpet av 24 timer, men Aftenposten var mektig imponert, og betalte ham likevel pengene. Og journalisten? Han sa takk for seg i København, og tok toget tilbake til redaksjonen i Kristiania - men med en god historie, det skal sies.

Drama i Bestumkilen – Ibsen i vannet

Flytrafikken inn og ut fra Bestumkilen foregikk for øvrig ikke helt uten dramatikk. Bestumkilen var ikke stengt for ferdsel med båt, og én gang holdt det på å gå riktig galt. I avisene kunne man en tidlig julidag i 1920 lese om «det første tilfelle av kollision mellem hydroaeroplan og sjøfartøi».

Agent Bjørn Hansen fortalte:

”I en liden motorbaad var jeg ude på fjorden sammen med min mor. Da det begynte at skorte på benzin, satte jeg kursen mot benzindepotet ved Bestumkilen for at faa mer. Uden at vi havde hørt eller merket noget, var løitnant Tancred Ibsen med sit aeroplan på vei ned på vandet ca. 10 meter bag os – og flyvemaskinen braste med fuld fart ind over motorbaaten og masede den sønder og sammen. Overraskede og fortumlede befandt vi os pludselig plaskende i vandet. Og min gamle mor kunde ikke svømme.

Jeg maa sige at løitnant Ibsen tog uheldet paa en resolut og brilliant maade - han hoppede øieblikkelig ud af gondolen, svømmede bort til oss os og fikk os reddet op i en baad. Paa den elskværdigste maade tog han sig af os og sørgede for, at vi blev kjørt hjem. Det viste seg efterpaa desværre, at min mor ved kollisionen havde faaet brukket et par ribben”.

Historien sier mye om hvilken status Tancred Ibsen hadde. Agent Bjørn Hansen nærmest unnskylder seg for at han ble truffet av Ibsens flyvemaskin.

Stor filmskaper

Tancred Ibsens flykarriere ble ikke så lang, men absolutt innholdsrik. I 1924 dro han til USA, og det var her han oppdaget filmen som en ny kunstform. Da han kom tilbake til Norge klarte han etter hvert å realisere sine drømmer som filmskaper – og han var en sentral skikkelse i det norske film-miljøet på 1930-tallet, også kalt norsk films gullalder. Han regisserte en lang rekke filmer som «Den store barnedåpen», «Fant», «Gjest Baardsen» og Tørres «Snørtevold».

Tancred Ibsen døde i 1978.

Bestumkilen ble etter kort tid lagt ned som flyplass. Etter hvert ble det lystbåtene som overtok – fra 1930-tallet kom båtforeningene, og det ble mer organisert småbåthavn. I dag er Bestumkilen nærmest fylt opp av fritidsbåter.

Følg Akersposten på Facebook