ANNONSE
Annonse
Akersposten

Dagen i dag, 12. mars

Ett år med nedstengninger ligger bak oss. Og igjen er store deler av Norge stengt, med like smittetall som i fjor. – Det er utrolig trist, sier statsminister Erna Solberg (H). Foto: Heiko Junge / NTB

Bjørg gir deg «Dagen i dag»! Det er ett år siden nedstengingen av Norge begynte. Men det har også skjedd andre saker og ting på denne dato gjennom historien.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 12.03.2021 kl 08:30

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

2020 og 2021

12. mars i 2020 ble Norge stengt ned. 12. mars er Norge fortsatt stengt.

Verden ble snudd opp ned. Stengte skoler, barnehager, bedrifter, grenser og annerledes ferier. En eksplosjon i arbeidsledighet og permitteringer. Hjemmekontor og videokonferanser er blitt dagligdags. Vaske hender, hoste i armhulen, holde avstand og holde seg hjemme, styrer nå hvordan vi omgås. Det ble også nei til å håndhilse, å klemme og å samle oss i større grupper. Dette er med på å bestemme hverdagen.

Helsedirektoratet innførte de mest inngripende tiltak Norge har innført i fredstid for å hindre spredning av sykdommen covid-19 - en viral luftveisinfeksjon forårsaket av SARS-CoV-2, som er en type koronavirus i familie med SARS.

Sykdommen ble første gang påvist under koronavirusutbruddet i Wuhan i Kina i desember 2019. Den raske, verdensomspennende spredningen førte til koronaviruspandemien fra mars 2020.

Ett år

Den norske befolkningen har levd med restriksjoner som har hatt stor innvirkning på innbyggernes personlige frihet. Tiltakene har grepet direkte inn i både hverdagsliv og hvordan samfunnet fungerer. Alt for å begrense smitte, beskytte befolkningen og for at sykehusene ikke skulle bryte sammen.

Til tross for dette er situasjonen 12. mars i år mye vanskeligere enn da viruset kom til Norge. Det skyldes at det i dag er flere virusvarianter som herjer - og de har utviklet seg slik at de er langt mer smittsomme. Smittetrykket i dag er en større trussel for at helsevesenet ikke klarer belastningen.

Feil vei

På ett-årsdagen går smittetallene i Norge feil vei – og det meget raskt. Viruset sprer seg – siste døgn med 872 flere smittede. Om dette fortsetter er landet på full fart inn i en tredje smittebølge.
Bare i Oslo er 352 smittede siste døgn, og det er en dyster rekord. Aldri har smittetallet for et døgn vært så høyt.

Mer enn 2,6 millioner i verden har dødd av eller med Covid-19. I Norge er det kun 632 døde. 63,9 prosent av alle døde her i landet, har fylt 80 år. I aldersgruppen under 50 år er det meldt om ni dødsfall.

Myndighetene sier at det blir tøft også i nærmeste framtid. Et krafttak må til i mars og april for å få bukt med den mye mer smittsomme varianten fra England. Først når vaksineringen er kommet godt i gang, vil vi kanskje kunne begynne å senke skuldrene – forhåpentligvis sånn rundt sommeren.

Utfordringen er at ingen vet hvordan viruset vil mutere – og følgelig kan viruset skape nye og uforutsette utfordringer.

Den første i Norge ble vaksinert 27. desember. Mer enn 230 725 mennesker er fullvaksinert i Norge. Rundt 428 995 har fått dose nummer 1.

Andre begivenheter på denne dato:

1943

12. mars i 1943 dør Gustav Vigeland.

Fra 1890-årene hadde Brændevinssamlaget i Oslo satt av penger til et fontenefond. Hensikten med dette fondet var å reise penger til en fontene som var tenkt plassert på Eidsvolls plass foran Stortinget. Et monumentalt verk av denne typen hadde Vigeland lenge drømt om, og allerede i 1901 begynte han på eget initiativ å lage skisser til dette prosjektet.

For å komme andre interesserte kunstnere i forkjøpet, fikk han stilt ut en modell av sine planer på Kunstindustrimuseet i 1906. Responsen var hovedsakelig positiv, med noen unntak – for eksempel Christian Krohg.

Taktikken var likevel vellykket, for i oktober 1907 bestemte formannskapet i Oslo å anbefale bystyret å bevilge Brændevinssamlagets fond til Vigelands prosjekt. Uten at det ble lyst ut noen konkurrans - og til tross for at prisoverslaget var på nesten fire ganger fondets beholdning på 85.000 kroner. En innsamling blant privatpersoner ville derfor bli nødvendig for å få realisert prosjektet.

Vigeland arbeidet videre med fontenen parallelt med andre oppdrag. I 1914 foreslo han imidlertid å flytte fontenen til Abelhaugen i Slottsparken, da han var redd et fremtidig Eidsvollsmonument foran Stortinget ikke ville passe sammen med hans fontene. «Abelmonumentet» så Vigeland for seg flyttet over til Nisseberget. Fontenekomiteen ga sin tilslutning til denne flyttingen. Men mange andre alternative forslag dukket opp fra andre i kjølvannet - blant annet Jernbanetorget. Vigeland like svært dårlig at andre kunne blande seg inn i hans prosjekt på denne måten.

I utkastet til denne planen hadde Vigeland tegnet inn en steinlagt plass, der hellene skulle danne en labyrint, og på slutten av året hadde han også fått en idé om å plassere flere granitt-grupper i trappen opp mot fontenen.

I 1916 åpnet han atelieret sitt for allmuen for å vise modellen av planen og de ferdige skulpturene. Responsen var blandet - og mange mente at mengden og størrelsen på statuene ikke passet i byens sentrum.

Tidlig i 1919 fikk Vigeland en idé om en høy søyle av oppadstigende figurer - en idé som etter hvert ble en besettelse for ham. Skulle denne bli en del av skulpturparken måtte den imidlertid få en annen plassering - fordi Abelhaugen neppe ville tåle vekten av alle disse skulpturene.

I 1921 kom han derfor opp med en alternativ idé om å plassere hele anlegget rett ved hans nye atelier på Frogner. Uten å vite om plasseringen ville bli godkjent av de kommunale myndigheter, bestilte Vigeland steinblokken til «Monolitten» fra bruddet ved Iddefjorden for egen regning og risiko.

Diskusjonene rundt plasseringen roet seg da planene ble flyttet ut av sentrum, men i 1922 kom det opp et forslag om å plassere skulpturen i området vest for Frognerdammen - et område som hadde ligget ubrukt siden jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.

I 1924 ble det endelig bestemt at dette skulle være plasseringen for anlegget. Med denne plasseringen kom også utvidelsen av anlegget med en bro, og Vigeland satte da straks i gang å planlegge utsmykning av denne - i tillegg til inngangspartiet mot Kirkeveien.

Steinen til «Monolitten» var på plass på bestemmelsesstedet i februar 1927 etter en svært krevende transport fra steinbruddet ved Halden. Den 15. august 1928 ble den hevet i vertikal stilling. Uthoggingen foregikk fra 1929 til 1943. Mesteparten av tiden var tre stenhuggere engasjert i dette arbeidet.

I 1932 kom han opp med ideen om «Livshjulet», som skulle avslutte hovedaksen mot vest.

Til tross for krigsutbruddet begynte monteringen av de 58 bronseskulpturene på broens rekkverk i mai 1940. Det ble ansett som mindre sannsynlig at de skulle bli ødelagt om de sto der fremfor om alle var lagret innendørs i atelieret. Sommeren 1943 - etter Vigelands død - var «Monolitten» ferdig hugd.

I to omganger - høsten 1943 og sommeren 1944 - hadde publikum anledning til å gå opp i stillasbygget og ta «Monolitten» i nærsyn helt til topps. I 1946 var granittgruppene rundt Monolitt-platået på plass.

I 1947 ble vannet skrudd på i fontenen - 40 år etter at Vigeland fikk bestillingen. Først rundt 1950 var de fleste skulpturene i parken på plass.

Vigeland hadde flere ideer til utsmykking av parken i sine senere leveår - blant annet flere smijernsportaler. På sykeleiet skrev han at han ønsket at arbeidet som var påbegynt skulle avsluttes med den daværende arbeidsledelsen.

Allerede i 1934 hadde han gitt klart uttrykk for at han ikke ønsket at noen annen kunstner skulle jobbe videre med parken om han skulle gå bort.

I 1988 ble bronsegruppen «Slekten» stilt opp i enden av tverraksen mot nord. Denne gruppen består av 21 figurer og er Vigelands største nest etter «Monolitten». I 1993 ble «Selvportrett» - en helfigurstatue av ham selv - stilt opp rett innenfor parkens hovedinngang - symbolsk sett en signatur som står i stil med resten av parken hva størrelse angår.

Utenfor parkens hovedakser står det flere statuer som er kommet til etter at parkens hovedanlegg sto ferdig, for eksempel «Pike og øgle» (oppstilt 1958) og «Triangel» (oppstilt 1993).

I 2002 ble «Overrasket» satt opp etter at den hadde stått bare i gips på Vigelandmuseets lager inntil siden 1942. Ansiktet på skulpturen forestiller Inga Syvertsen som sto modell da Vigeland påbegynte skulpturen i 1904. Vigeland gjorde ferdig skulpturen i 1942 med Ruth Maier som modell - bare måneder før Maier ble sendt til Auschwitz og drept.

1947

12. mars i 1947 blir Norsk sau- og geitalslag blir stiftet.

Norsk Sau og Geit – NSG - er en faglig medlemsorganisasjon for saue- og geiteholdere i Norge. Fra den ble stiftet 12. mars 1947 og til 2005 het organisasjonen Norsk Sau- og Geitalslag. Nå heter organisasjonen Norsk Sau og Geit.

Organisasjonen er landsdekkende og omfatter per 4. juli 2016 18 fylkeslag (Oslo mangler) og 365 lokallag - med til sammen over 11.000 medlemmer.

NSG jobber for å ivareta småfeholdernes interesser. Virksomheten omfatter medlemskontakt, tidsskriftproduksjon, administrasjon, utviklingsarbeid innen avl av sau og geit og en rekke oppgaver innen utmarks- og beitebruk.

NSG er dessuten raseklubb i Norge for de to gjeterhundrasene border collie og working kelpie - og som sådan tilsluttet Norsk Kennel Klubb (NKK) gjennom en avtale fra 1985.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon