Akersposten

Bjørg Duve, journalist.

«Bor vi slik at vi skaper ensomhet?»

Når ble det bestemt at vi skal bo slik vi gjør i dag? Hver for oss? Er det på tide å tenke nytt? Har samfunnet utviklet seg på en slik måte at vi må tenke annerledes med hensyn til hvordan vi bygger og bor? Lever vi på en slik måte at vi skaper ensomhet?

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Det er ikke tvil om at mange kjenner på følelsen av ensomhet – unge som gamle. Men ensomhet må ikke forveksles med det å være alene. En kan godt oppleve å være ensom selv om en har mennesker rundt seg. Folk som bor alene, behøver ikke å føle seg ensomme.

Kan en annen måte å bo på, motvirke denne vonde følelsen? Kan en annen måte å tenke leiligheter på, være inkluderende?

I en artikkel i Akersposten 21. april forteller Olav Birkenes om hvordan hans firma tenker seg husvære på en annerledes måte. Han snakker blant annet om deleleiligheter, venneleiligheter, trippel-leiligheter, delemeter – og han er åpen for at denne måten å tenke på må utvikles videre. De ulike behov som dukker opp ettersom samfunnet utvikler seg, må være styrende.

Birkenes har et konsept hvor en både eier sitt eget, og samtidig er sammen med andre om fellesarealer – både i leiligheten og fellesrom i boligkomplekset. I utgangspunktet tenkte han på unge mennesker, men så viste det seg at de fra 50 år og oppover fattet interesse for disse ideene.

Bydelsleder i Bydel Ullern, Carl Oscar Pedersen, kommenterte det slik i Akersposten 24. april:

– Jeg synes det er meget spennende at utbyggere begynner å tenke helt nytt med hensyn til hvordan vi bor og omgås.

Den ekstreme situasjonen landet har vært i – og særlig Oslo – har vist at det samfunnet det lukkes opp til blir annerledes enn det som ble lukket ned.

Hjemmekontor ble plutselig en nødvendighet i et omfang ingen hadde sett for seg. Pandemien har vist at å ha kontor hjemme en gang iblant er helt ok, men over lang tid oppstår det et savn etter andre mennesker. Kan en tenke seg at dette kan løses med at en kan gå til hjemmekontor i det boligkomplekset en bor? Da kan en gå på jobb, men samtidig være hjemme. Birkenes mener at her kan en tenke helt annerledes når en skal bygge framtidens boliger – en kan for eksempel bruke noe av delemetrene til hjemmekontor-fellesskap.

Ensomhet er et annet problem som har bredt om seg nå når vi ble bedt om ikke å omgås. For enkelte ble det en ekstra tung bør å bære. Mange mener at det er de unge som rammes hardest her, men det var ikke få eldre som også fikk stifte bekjentskap med denne følelsen. Det er mange enekohorter blant eldre også, og følelsen av ensomhet rammer uavhengig av alder. Senior Norge skriver i sitt ukebrev 26. april at mange isolerer seg, er redde for å gå ut, de får ikke besøk og har få eller ingen å snakke med om sine bekymringer.

Senior Norge skal derfor etablere en korona-telefon og opprette en telefonisk møteplass. Prosjektet skal bekjempe ensomhet blant eldre, slik at de kan leve et bedre og tryggere liv også under pandemien. Ensomhet fører til isolasjon, depresjon – og kan resultere i selvmord.

En av grunnene til at ensomhet slår sterkt ut hos unge mennesker, kan kanskje ha sammenheng med forventninger. En ser fram til alt det nye og spennende – som for eksempel et nytt studium – og så ble en bedt om å holde seg hjemme, foran PCen og ikke omgås særlig mange mennesker. Det var ikke akkurat det en hadde forestilt seg.

Det å dele er blitt en tanke stadig flere mennesker tenker. Mange liker å være sammen om noe. Det er med på å skape tilhørighet, og en blir en del av flokken. Delingsøkonomi, tilgang til el-sykler, at en går sammen om biler er bare noen få eksempler. Hvorfor ikke leiligheter? Kollektiv er en boform mange har vært en del av – særlig på 1960 og 1970-tallet.

Kan deleleiligheter være én løsning i et framtidig samfunn? Kan dette være den nye boformen for en del mennesker – både unge og gamle? Vil denne måten å tenke husvære på, fylle et behov som presser seg på? Er dette vår tids kollektiv?

Bjørg Duve
journalist

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...