Akersposten

Bo alene – men likevel sammen med andre

– Deleleiligheter og delemeter er det helt sentrale i hvordan mange mennesker vil ønske å bo i framtiden, sier Olav Birkenes, daglig leder i Birk & Co. Der har en kommet opp med et helt nytt bo-konsept. Foto: Bjørg Duve

Hvorfor bo alene når du kan bo sammen med noen – og likevel alene? Kan vi tenke oss andre boformer enn de vi har i dag? Hvem har bestemt at vi skal bo slik vi gjør i dag?

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: – Det lurte vi også på, sier Olav Birkenes, daglig leder av Birk & co. Han og tre partnere har gått sammen for å skape noe nytt – et helt nytt bo-konsept.

– Vi bygger venneleiligheter.

– Hva vil det si?

– En venneleilighet er en leilighet med flere eiere, eller to separate leiligheter med dør imellom inn til et areal dere deler. Vi har laget mange, ulike løsninger. Vi tenker oss av vi må ha leiligheter for ulike behov og livssituasjoner. Se her, sier Birkenes og viser tre ulike løsninger.

– Denne er for to – en tvilling-leilighet. Da har hver sin egen lille leilighet, og i midten har en et fellesrom på deling.

De har løsninger for at to, tre eller fire kan bo sammen på denne måten – ha noe som er sitt eget og noe en er felles om. Ganske enkelt deleleiligheter.

– Hvis en velger å bo fire sammen, må to og to dele bad. I de andre leilighetene har en sine egne bad. Fire egne bad vil bli veldig dyrt for de som skal kjøpe, så derfor må to og to dele.

Birkenes understreker at deleleilighetene er lydisolerte, slik at en ikke blir forstyrret av bråk fra fellesrommene.

Alle aldre

– Vi hadde vel først og fremst den yngre generasjonen i tankene, men vi oppdaget fort at de over 50 år viste stor interesse for denne måten å bo på, sier Birkenes og legger til at en undersøkelse de gjorde viste at de eldre søkte tryggheten i fellesskapet, samtidig som en opprettholdt sitt eget, selvstendige liv.

– Mulighetene er mange. En kan lage utallige bofellesskap. En tvilling-leilighet kan for eksempel være en generasjonsbolig, sier Birkenes, som legger til at disse dele-tankene begynte å komme rundt 2017 - men da i forbindelse med at en diskuterte skilsmisseleiligheter.

– Det var leiligheter som var tenkt slik at ungene skulle bli boende – slippe å bo litt her og litt der, slippe å bli tatt ut fra vennekretsen. Så kunne mor og far bo i sine egne leiligheter, men samtidig være med barna.

Etter hvert har samfunnet endret seg på en måte at boligmarkedet må bli langt mer fleksibelt enn dagens løsninger. Det er for eksempel svært mange enmanns-husstander i dette landet.

– En del mennesker – uansett alder – ville trolig trives med denne boformen.

Gå til hjemmekontor

I disse koronatider har hjemmekontor blitt det helt store.

– Er det plass til hjemmekontor i leilighetene?

- Her har vi også tenkt annerledes. I de byggene vi setter opp nå har vi også satt av fellesarealer som kan benyttes av samtlige i boligkomplekset. Vi kaller det delemeter. Her kan en tenke seg at det kan opprettes hjemmekontorer. Da går en faktisk ut av leiligheten og på jobb, selv om det på en måte også er hjemme.

Birkenes sier at de mottar mer enn gjerne innspill og forslag om hvordan en kan lage gode boløsninger for framtidens behov.

– Det settes også av områder, slik at en kan ha selskaper – både store og små. Selskapslokalet er på rundt 150 kvadratmeter, men er fleksibelt. En kan skape rom etter behov.

Det settes også av en gjesteleilighet som en kan leie.

– Besøk av slekt og venner skal være med på å skape gode liv for dem som bor.

Aldersvennlig by

Birkenes sier at de i begynnelsen var forbauset over at så mange eldre kunne tenke seg dette.

– Vi hadde først og fremst yngre mennesker i tankene.

I etterkant så de raskt hvordan dette var en god boform for eldre.

Oslo har i flere år satset på å være en aldersvennlig by.

– Kan dette være en måte å være en aldersvennlig by på?

– Ja, så absolutt, svarer Birkenes kjapt og legger øyeblikkelig til at det å ha en god aldersspredning på dem som bor i leilighetene, motvirker et ensartet preg.

– I tillegg kan de hjelpe hverandre til å skape kontakt mellom generasjonene.

Kom med nye tanker

– Vi tenker ikke på alt. Folk som har tanker om nye løsninger, fortell!

– Hva med samarbeid med det offentlige?

– Mer enn gjerne. Vi vil samarbeide med både private og offentlige der det lar seg gjøre.

– Hva slags samarbeid kan du tenke deg med det offentlige?

– Hvilke behov har det offentlige som de vil løse ved å endre bo-strukturen?

Birkenes svarer med et motspørsmål – åpen for nye tanker.

– Kan det for eksempel settes av arealer, slik at hjemmetjenesten kan ha deler av komplekset som base?

– Vi vil alltid diskutere ulike løsninger. Behovene i de ulike bydelen, vil være forskjellige, sier Birkenes og legger til at det har vært påfallende liten interesse fra det offentlige.

– Kan det for eksempel legges opp til alarmknapp til hjemmetjenesten eller til vaktmester hvis det er ønsket?

– Selvsagt kan det la seg gjøre.

– Omsorg i første etasje, kan det være en mulighet?

– Mesteparten av arealene i første etasje er dessverre solgt allerede og en del er satt av til delemeter, men vi kan gjerne se på muligheter for å tilpasse en eller flere etasjer til for eksempel omsorgsboliger. Først må vi få høre om behovene. Bare ta kontakt, sier Birkenes. E-postadressen er olav@birkco.no eller ring 960 40 018. Ønsker en å få vite mer om de mange løsningene som de allerede har, gå inn på www.F14.no

– Der kan en få en digital visning. Kanskje også inspirasjon til nye løsninger.

– Inviterer du kommunen på en visningstur?

– Hvis kommunen eller en av bydelene ønsker det, så inviterer vi mer enn gjerne, men det blir i så fall en digital visningstur, ettersom vi ikke har startet byggingen av prosjektet enda.

El-biler og el-sykler

Hvordan vi skal forflytte oss i framtiden, diskuteres – og til dels heftig.

– Vi legger opp til at en kan leie el-bil eller en el-sykkel, sier Birkenes. I utgangspunktet er han økonom, men er sterkt opptatt av hvordan vi bor – eller kanskje mest, hvordan vi bør ha muligheten til å bo.

Birkenes er veldig opptatt av at boligutviklingen skal være brukerstyrt og at det ikke skal være for dyrt. Folk må få komme seg inn på boligmarkedet.

- Når en kjøper deleleilighet eller tvilling-leilighet hos oss, må en ikke ut med en forskuddsbetaling på 10 prosent. Mange har ikke mulighet til det.

Sauna og grønne fingre

- I Fyrstikkbakken 14 bygger vi sauna på taket. Med fantastisk utsikt over hovedstaden.

Saunaen bookes gjennom en app, så dersom en synes det er kleint å dele med naboen kan en ha den helt for seg selv og vennene sine.

– Akkurat slik er det med alle delemeterne i Fyrstikkbakken 14. De kan deles, men også brukes av bare deg.

– Hva er delemeter?

– Det er fellesarealer en deler med alle andre i boligkomplekset. Du kan bruke det alene, eller du kan være der sammen med venner eller naboer. I mange boligkomplekser er alt areal privatisert, men vi har satt av over 250 kvadratmeter innendørs som beboerne skal få gleden av å bruke til de formål de selv ønsker. Vi har også øremerket en million kroner til innredning og utrustning av delemeterne, som beboerne selv skal få påvirke hvordan vi disponerer, slik at alt er klappet og klart til de flytter inn i 2023.

De med grønne fingre kan også ta turen opp på taket.

– Der er det muligheter for parsellhager, for alle de fire takterrassene i prosjektet er på deling, sier Birkenes. Han og kompanjongene er opptatt av å lage gode og fleksible løsninger hvor det skal være godt å bo.

– Bomiljøene er noe av det viktigste vi har i livene våre. Her er vi nesten hver eneste dag – i alle fall i disse tider hvor vi er bedt om å holde oss hjemme, sier Olav Birkenes. Han er ikke i tvil om vi i framtiden vil ha behov for fleksible bolig-løsninger. Stadig flere mennesker velger å bo alene og flere får opplevelse av ensomhet. Det å bo sammen – men allikevel alene – kan være løsningen for mange.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...