Akersposten

Illusrasjonsfoto

Ble kjæreste med en gutt for å ha et sted å bo

– Det er diggere å våkne på vestkanten enn på østkanten, sa en ung stemme. For en tid tilbake sov den unge skikkelsen i en dukkestue i barnehagen. Hun er ingen uteligger. Ingen tigger. Hun er kun uten et hjem.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.12.2020 kl 17:37

OSLO VEST: Hjemløs. En fast del av gatebildet mange steder. Noen unge jenter som mangler tak over hode,t flytter gjerne inn med eldre menn for å ha tilgang til rus. Ungdom bytter seksuelle tjenester mot et sted å bo. Barn sover ute, og unge blir plassert på hospits hvor det er mye rus.

– Dette temaet kom opp. Det er noen gråsone-fenomener, sier Ingrid Iversen Hølaas og viser til datainnsamlingen.

Unge mennesker som drifter

Noen ganger sitter ungdom og sover på 32-bussen. Mens den farer opp gjennom veiene i Oslo vest, før den går tilbake mot sentrum. Andre har også endt opp på noen skikkelig døve nachspiel bare for å ha et varmt sted å sove. Må de sove ute, har de et par favorittsteder.

Ingrid Iversen Hølaas er senioranalytiker i Norges Røde Kors. Nylig publisere de en rapport som avdekker alvorlige bostedsutfordringer for elever i den videregående skolen i Oslo. Elevene befinner seg i en gråsone uten å ha en klar adressat i systemet. I dette bildet strekker ansatte i Oslo-skolen seg langt for å hjelpe.

Mens de fleste gleder seg over førjulstiden, er det barn og unge som går helt andre dager i møte. Dette er historien om elever i Oslo-skolen som oppholder seg på skolen så lenge som mulig, gjerne med unnskyldninger som at de må lade PC-en, og som er på skolen så snart den åpner om morgenen. Skolen blir et holdepunkt, og for noen kanskje det eneste trygge stedet.

– Langt utenfor arbeidsbeskrivelsen til skolens ansatte, sier hun. – Når vi snakker om Oslo, er dette et kjent fenomen blant ansatte i videregående skole.

I et samfunn der man etterstreber å lykkes med skole og utdanning, mangler det for mange dekning av noen helt elementære behov. Dette er unge mennesker som drifter. De mangler bolig. Et sted å sove for natten. I dette finner de frem til en varm og tørr plass å sove. Fjernt fra det de fleste av oss kan forestille oss.

– Disse utfordringene får store konsekvenser for ungdommen det gjelder. Det forringer ikke bare livskvaliteten, men det ødelegger for konsentrasjon og skolehverdagen.

Rapporten fokuserer på unge i alderen 15–23 år og synliggjør hull og gråsoner i vårt velferdssystem. Det være seg i overgangsfasen mellom barn og voksen, der den ene hjelpeinstansen «venter» på at den andre skal overta, eller der man er for frisk til å bo ett sted og for syk til å bo et annet sted.

Stemmene må komme frem

Iversen Hølaas' jobb har som formål å dekke humanitære utfordringer. Hun mener at som samfunn har vi godt av at dette synliggjøres og at stemmene til de unge det gjelder kommer frem.

Ingrid Iversen Hølaas, senioranalytiker i Norges Røde Kors.

– Sannheten er at vi omgås mennesker hver dag som ikke får sine grunnleggende humanitære behov dekket, sier hun.

Hølaas beskriver at systemene i hjelpeapparatet, som skal håndtere saker som dette, oppleves som uoversiktlig og lukket.

– Det er store variasjoner fra bydel til bydel, når det gjelder hvilke tilbud og muligheter som finnes. Mange uttrykker også at det er svært avhengig av hvem de møter i systemet, sier hun. – Det er et ønske at denne kartleggingen kan bidra til å belyse noen av historiene og grunnene til at unge personer havner i en komplisert boligsituasjon.

Bostedsutfordringer setter unge liv i dramatiske situasjoner. Hendelsene vi er forelagt, tvinger frem et alvor. Det finnes barn og unge i hovedstanden som sover på en fotballbane eller i et busskur. De blir kjæreste med noen, bare for å ha et sted å sove.

Ikke kontroll over egen hverdag

Rapporten, som har fått navnet «De får ikke en sjanse», peker mot oppgaven som velferdssamfunnet har, men ikke klarer å følge opp. Sitatet er hentet fra en informant som har jobbet lenge med vanskeligstilte unge. Noen barn gis dårligere forutsetninger enn andre, helt fra tidlige barneår.

– Disse får ikke muligheten til å ta kontroll over egen hverdag eller framtid.

Det er i stor grad samfunnets rolle å tilby dem en vei ut, å bøte på de samfunnsgitte forutsetningene som gjør at barnet blir en ungdom uten å ha fått en reell sjanse.

For noen år siden fant en ansatt, på en videregående skole i Oslo, en ungdom sovende på fotballbanen. Under tribunen. Så kom vinterferien. Det var helt umulig å få hjelp noe sted. Det var ingen som ville hjelpe. Beskjeden fra hjelpeapparatet var at foreldre må bidra med depositum eller husleie, om ikke ungdommen kan bo hjemme.

– Denne eleven hadde ikke foresatte som kunne bidra, og skolen måtte finne en akuttløsning for eleven hjemme hos ansatte. Som skoleinformanten sa: «vi kunne jo ikke sende han tilbake til fotballbanen i februar».

Etterlyser brobyggere

I overgangsfasen mellom barn og voksen befinner man seg imellom to systemer, og er derfor i en særlig sårbar situasjon, også med tanke på et trygt sted å bo. De ulike historiene treffer nerver. Unge i Oslo tyr til ekstreme løsninger. Noen oppholder seg på døgnåpne treningssentre for å ha et sted å sove om natten. Andre sitter på bussen hele natten.

– Det er behov for ressurser som fanger opp og følger disse ungdommene videre. De faller mellom to stoler der barnevern og NAV ikke strekker til fordi eleven ikke passer inn aldersmessig. Det er en sterk bekymring når unge mennesker blir kasteballer i systemet. Noen må sette søkelys på de markante utfordringene som er, og i dette sikre et godt samarbeid slik at man får til et helhetlig tilbud til ungdommene, sier Hølaas.

Egnethet og manglende ressurser

Rapporten avdekker videre en utydelig ansvarsfordeling, tjenestenes egnethet, manglende ressurser som fører til ansvarsfraskrivelse, ulike oppfatninger av utfordringer og behov, i tillegg til at de ulike instansenes ansvarsområde er forskjellig og gir forskjellige muligheter.

– Det fremkommer at skolen er en viktig arena for de unge. Her fanges også deres bostedsutfordringer opp. Skolen er derfor også en sentral del av løsningen.

For de unge som har skolen som et viktig holdepunkt, ble nedstengningen under den første Covid-19-perioden i mars 2020 særlig vanskelig. De som bodde trangt, fikk en enda verre opplæringssituasjon. Skoleansatte fikk ikke møte elevene ansikt til ansikt og det ble vanskeligere å avdekke problemer. Skoleinformantene fortalte om manglende responsmuligheter og at de ikke lenger nådde fram til elevene. De fortalte om bekymringer for skolearbeidet og for livssituasjonen til elevene.

Noen erfaringer peker også på saker som ikke er klare barnevernssaker, men som kan være vanskelig å håndtere for skolene. Avhengig av alvorlighetsgraden, og om eleven er under 18 år, kan skolen ved bekymring for om det er omsorgssvikt man melde dette til barnevernet.

– Men ofte er det en konflikt i hjemmet, og ingen klar barnevernssak. Det er utfordrende for skolens ansatte å finne adekvate løsninger, sier hun.

Mange unge med bostedsutfordringer befinner seg også utenfor et formelt system, og har ingen dagaktiviteter som skole eller arbeid. Denne gruppen unge har i større eller mindre grad gata som tilholdssted. Et alarmerende høyt antall barn er i drift i Oslos gater, banr helt nede i 14-årsalder. I Oslo blir alderssammensetningen i det åpne rusmiljøet også stadig yngre.

Sammensatt gruppe med ulike behov

– Noen har behov for midlertidige opphold, kun et lite avbrekk fra en turbulent familiesituasjon, andre trenger mer varige løsninger.

Noen har kun behov for et sted å bo, for deretter å kunne fortsette med studier og livet ellers. Andre igjen må rett og slett lære å bo, med hva det innebærer av krav til å betale regninger, rengjøring og innkjøp.

Det ble i flere sammenhenger referert til en oppfatning blant foresatte om at ungdommen skal klare seg selv ved fylte 18 år, eller at NAV da er ansvarlig. En skoleinformant fortalte om en elev som kom hjem på 18-årsdagen sin og fant koffertene sine plassert utenfor døren. Dette illustrerer situasjonen der myndighetsalder blir sett som et vannskille i oppfattelsen av ansvar for ungdommen.

– Foresatte har forsørgelsesplikt så lenge barna er i videregående skole. Her kan det være manglende kunnskap om loven, eller manglende vilje eller mulighet til å følge den.

Som hyppigste årsak til at unge befinner seg uten bosted, peker krevende familiesituasjoner seg ut. Det er rus, psykiatri og vold. Utfordringer som finner vi i alle samfunnslag. Utover dette varierer årsakene i alt fra trangboddhet, egne rusutfordringer, kriminalitet, fluktbakgrunn, lavinntekt, manglende nettverk, egen psykisk helse, innvandrerbakgrunn til utagerende adferd.

– Hjelpeapparatet fremstår i dette som uoversiktlig og lukket. Man trenger derfor å styrke kontaktflatene. Samt sørge for gode overgangsordninger i tillegg til å fange de opp før de er på vei ut av systemet. Noen av de unge er ikke en del av NAV-systemet, og i en fase som vanskelig lar seg fange opp. Den viser derfor viktigheten av tverrfaglig samarbeid.

– Å håndtere skolesituasjonen er ikke forenlig med å måtte bo på hospits, sier Hølaas.

Flere forteller om elever som bor hjemme hos ansatte i perioder. I mangel på alternativer. Det beskrives en fortvilelse over at de eneste tilbudene å spore, er hospitser eller steder for personer med tunge rusproblemer.

– Bostedsutfordringer er både komplekst og konkret. Det finnes ikke gode tilbud til unge i denne gruppen og mange uttrykker mangelen på gode løsninger, sier hun og fortsetter.

– Noen unge som mangler bolig, blir henvist til hospitslignende steder. Et tilbud vi alle kan være enige i at ikke bra nok.

Behovet for et anstendig botilbud for unge som havner i akutte situasjoner, er et gjennomgangstema blant informantene i Osloskolen. Uten bedre løsninger stiller skolen uten gode verktøy for å formidle hjelp til elevene. Det etterlyses et lavterskeltilbud for unge som ikke har den rusavhengigheten som oftest knyttes til midlertidige botilbud og til lavterskeltilbud.

– Relasjoner er viktige for disse ungdommene, påpeker senioranalytikeren i Røde Kors og oppfordrer alle til å bry seg.

– Det handler om å være interessert og nysgjerrig. De unge selv ønsker at vi spør.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...