Akersposten

– Ble ikke så overrasket over polkøene

– Jeg ble ikke så overrasket over polkøene da Norge stengte, sier Elisabeth Hunter, administrerende direktør for AS Vinmonopolet. Onsdag 17. november kan du høre henne på Ullern kultursenter snakke om polets rolle i samfunnet og under koronapandemien.

– Jeg ble ikke så overrasket over polkøene da Norge stengte, sier Elisabeth Hunter, administrerende direktør for AS Vinmonopolet. Onsdag 17. november kan du høre henne på Ullern kultursenter snakke om polets rolle i samfunnet og under koronapandemien.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 14.11.2021 kl 14:22

LILLEAKER: Da Oslo stengte ned, var det matbutikker, apotek og helsekost som kunne holde åpent. Det resulterte i at vi alle ble vitner til at folk strømmet til de kommunene hvor vinmonopolet hadde åpne dører.

– Da ble det polkøer. Er vin og brennevin egentlig en dagligvare og bør selges i matbutikkene?

– Polkøene var vel et signal om at vin er noe vi hygger oss med på linje med god mat. For mange hører det på en måte sammen, sier Hunter, som egentlig trodde at ordet polkø var et ord på vei ut av bruk – at det hørte til i en helt annen tid. Folk som har levd noen år, husker godt polkøer – både utenfor og inne – og at handelen foregikk over disk. Det var i en tid hvor det var utenkelig at kundene kunne gå rundt og se på varene.

Vin i butikkene

– Jeg er ikke i tvil om at det hadde blitt mer uro i samfunnet hvis vinmonopolet ikke hadde fått lov til å åpne igjen.

I de fleste europeiske land kan en gå inn i dagligvarebutikkene og kjøpe alkohol på lik linje som andre fødevarer. Derfor så en ikke slike køer som her hjemme på berget.

– Bør vi kunne kjøpe vin i dagligvareforretningene?

– Nei. Jeg har tro på vårt system.

– Hvorfor det?

– Vinmonopolordningen virker begrensende på alkoholforbruket og er begrunnet fra et helsemessig perspektiv, sier Hunter. Den begrunnelsen har EU godtatt og gitt Norge og noen flere land, fritak fra fri flyt av varer. Det er ikke tvil om at det konsumeres mer alkohol i de land hvor tilgangen er lettere.

Alkohol er en lovlig vare, men folkehelsen er også viktig for politikerne. Begge deler skal ivaretas.

– Jeg mener også at Vinmonopolet bidrar til et rikt utvalg av produkter, fortsetter sjefen for de edle dråpene.

– Private foretak hadde måttet ta større hensyn til fortjeneste og ikke ut fra kundenes behov.

Krevende balanse

Vinmonopolet skal ikke bare selge vin, brennevin og sterkøl.

– Vi skal også arbeide med å sørge for at alkohol omsettes på en ansvarlig måte og vi skal bidra til en sunn drikkekultur. Dette er en viktig del av samfunnsoppdraget vårt.

– Det høres ut som en selvmotsigelse – selge, men samtidig begrense forbruket. Er det mulig å klare begge deler?

– Jeg opplever det ikke slik, vi skal selge med ansvar og samtidig gi gode råd og veiledning – våre ansatte er balansekunstnere.

– Taxfree og grensehandel ødelegger noe av samfunnsoppdraget. Hvor mye tar vi med oss over grensen?

– Koronakrisen viste oss at Vinmonopolet fikk et økt salg på hele 48 prosent.

– Nå når grensene er åpne igjen, vil du miste hele dette salget?

– Nei, det tror jeg ikke fordi reisevanene vil endre seg – særlig forretningsreisene. Det blir trolig mer møter via skjerm.

– Trodde dere at utenlands-kjøpene utgjorde så mye?

– Ja, faktisk. Vi trodde rundt 40 prosent.

Koronakrisen viste også at enkelte av Vinmonopolets butikker hadde opptil 100 prosent økt omsetning.

– Vet folk at de må være ute av landet i 24 timer for å ta med seg taxfreevarer over grensen?

– Ja, det tror jeg de fleste vet.

Når en handler alkohol i butikk enten i våre naboland eller mer fjerntliggende strøk, er det ingen 24-times-grense. Da har en betalt avgift i det landet og rammes ikke av 24-timers regelen.

I disse tider skal politikerne forhandle om statsbudsjettet for neste år. Det som har kommet fram, er at kvoten for hva en kan ta tollfritt inn i landet, kan bli skjerpet.

Roser kunder og ansatte

– Jeg må si at jeg er imponert over både kundene og ansatte. Vi har fått mange tilbakemeldinger om at kundene følte at de handlet trygt hos oss og jeg er stolt over hvordan våre ansatte håndterte pågangen, sier Hunter, som tilbrakte mange dager på hjemmekontoret på Ullern.

– Er det slik at utsalgsstedet på CC Vest er byens største?

– Ja, i alle fall var det slik før pandemien. Det utsalgstedet har hatt størst omsetning i hele Norge. Her har vi et meget rikt utvalg av varer, sier Hunter, som har vært sjef for Vinmonopolet siden 2019.

Hun trekker også fram utsalgsstedet på Aker Brygge, som et hyppig besøkt sted med et rikt utvalg av produkter.

– Vi har ingen mulighet til å tilby alle varene våre i samtlige utsalg.

Et vindrikkende folk

– Vi er vindrikkere, sier Hunter og legger til at på Oslos vestkant er hele 92 prosent av Vinmonopolets omsetning vin. Kun fem til seks prosent er brennevin. Vi ser også en endring når det gjelder valg av viner.

– Hva vil vi ha nå?

– Nå er det lyse og lettere viner. Rødvinen er på vei nedover på salgsstatistikken.

– Er det forskjell på by og land?

– Ja, vin er så absolutt det som det drikkes mest av og særlig i byene. Vinsalget for landet for øvrig, ligger på rundt 83 prosent og 13 prosent brennevin, sier Hunter. Hun og hennes folk er i startgropen når det gjelder å forberede 100 års jubileet neste år – nærmere bestemt 30. november. Da er det grunn til å tro at det er noen champagnekorker som kommer til å bli sprettet.

Det var i 1922 at Stortinget opprettet Vinmonopolet – etter sterkt press fra vinlandet Frankrike.

– Det sies at vinavlingen har slått feil i Europa. Blir det vinmangel og nye polkøer neste år?

– Nei. Noen år er gode andre er dårligere. Ingen bør frykte at det ikke blir nok vin i hyllene, forsikrer Elisabeth Hunter. Hun skal sørge for et godt og rikt utvalg også i jubileumsåret.

Vinmonopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll. Polets inntog skjedde som en konsekvens av reglene i den norske forbudstiden. Senere kjøpte staten ut de private og siden 1939 har Vinmonopolet vært et hundre prosent statlig foretak.

Vin og klippfisk

Vin og klippfisk hører sammen, men på en annen måte enn drikke til maten. Norge har hatt noen særegne krumspring når det er snakk om alkohol. I 1919 ble det nemlig arrangert en folkeavstemning. Spørsmålet var om det skulle bli et totalforbud mot omsetning av brennevin og hetvin. Mer enn 61 prosent stemte ja til forbud, som skulle iverksettes i 1921.

Dette ble ikke særlig godt mottatt i de vinproduserende landene. Norge eksporterte klippfisk, men hvis vi ikke ville kjøpe vin – ble det problemer.

Dette er noe av bakteppet for opprettelsen av Vinmonopolet. At mange stemt ja til alkoholforbudet, kom trolig av at det her i landet på 1800-tallet fantes et stort alkoholproblem. Vinmonopolet – med sitt samfunnsansvar – ble opprettet.

Fakta

Vinmonopolet ble grunnlagt 30. november i 1922.

Virksomheten begynte i 1923.

Det er et aksjeselskap eid av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet.

Selskapet har monopol på butikksalg av vin, brennevin og sterkøl.

Fram til 1996 hadde Vinmonopolet enerett på import og distribusjon av vin og brennevin. Eneretten falt bort som en konsekvens av EØS-avtalen.

Samtidig ble det besluttet at produksjons- og distribusjonsvirksomheten skulle skilles fra detaljmonopolet. Denne delen ble videreført i aksjeselskapet Arcus.

Det er 18 års aldersgrense for å kjøpe alkoholholdige drikker med lavere enn 22 volumprosent.

Aldersgrensen for kjøp av alkoholholdige varer over 22 volumprosent, er 20 år.

Vinmonopolet omsetter også alkoholfrie viner og øl.

Vinmonopolet har i alt 339 utsalgssteder.

Antall ansatte er 1943.

Vareutvalget består av drøyt 30 000 produkter.

Omsetningen er på rundt 20,5 milliarder kroner.

Vinmonopolet er samfunnets viktigste virkemiddel for å sikre ansvarlig salg av alkohol.

Vinmonopolet er et virkemiddel for et ansvarlig alkoholkonsum og en sunn drikkekultur.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...