Ble en suksess helt fra starten
I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Det tettest trafikkerte dobbeltsporet i dag, er mellom Oslo sentralbanestasjon til Skøyen. Det tettest trafikkerte enkeltspor er mellom Bergen til Arna. Den lengste tunnel er Romeriksporten på Gardermobanen – hele 14 580 meter.
Publisert: 19.11.2019 kl 13:30
Sist oppdatert: 19.11.2019 kl 13:32
LILLEAKER: – Den første strekningen ble bygget mellom Christiania til Eidsvoll, sier forfatter og byvandrer Leif Gjerland. Det er han, som onsdag vil fortelle om da jernbanen kom til Norge. Det skjer på Ullern kultursenter klokken 12.
– 8. august i 1851 var en stor dag i vårt lands historie. Nå skulle Norge – endelig – bli et jernbaneland, fortsetter Gjerland og legger til at det skjedde etter nesten 30 år med drøftinger.
– Til sist skulle det første spadestikket tas og vi skulle gå inn i den moderne jernbaneverdenen. Det skjedde 8. august det året. Skoler og butikker holdt stengt og det ble saluttert på Akershus, sier Gjerland og legger til at jernbanen ble en stor suksess.
Allerede det første året fraktet den 128.000 passasjerer og 83.000 tonn trelast. Banen ga mersmak og flere nye ble planlagt bygd. I dag har vi vel 4 200 kilometer med normalspor.
Første til Eidsvoll
– Norge var land nummer 13 i verden som fikk jernbane, sier Gjerland. Den første strekningen gikk mellom Christiania og Eidsvoll.
– Den var 68 km lang og ble åpnet i 1854. Pengene kom fra både Norge og England.
Stortinget godkjente i 1851 et tilbud fra et engelsk selskap om å bygge en jernbane fra Christiania til Eidsvoll. Banen skulle drives i privat regi med 50 prosent engelsk og 25 prosent norsk privatkapital, samt 25 prosent norsk statskapital. Den kom på i alt 2,2 mill. speciedaler.
– Grunnen til at den første strekningen ble lagt mellom Eidsvoll til Christiania, kommer av tømmeret. Det var i Christiania tømmeret ble skipet ut og tømmeret kom fra Mjøstraktene og Romerike, sier Gjerland. Christiania var en stor eksporthavn og hadde elendige veier.
Jernbanen ble en stor suksess. Allerede det første året ble det fraktet 128.000 passasjerer og 83.000 tonn trelast. Dette ga mersmak og flere nye baner ble planlagt.
I 1857 vedtok Stortinget at staten selv skulle stå for jernbanebyggingen. De to første statsbanene ble satt i drift i 1862 og gikk mellom Hamar og Grundset, og Lillestrøm og Kongsvinger.
«Nordens Pompeii»
– Nå når Jernbanen arbeider med å legge et nytt dobbeltspor gjennom Oslo middelalderby, er det slett ikke første gang det graves for skinneganger i dette sjeldne ruinområdet, kalt «Nordens Pompeii», sier Gjerland og forteller at tilnavnet kommer av at den fraflyttede middelalderbyen Oslo en gang ble begravet under tykke jordlag for å bli dyrkbar mark.
– En skjebne byen har vært alene om i Norden.
Hvis en ikke på 1870-tallet hadde lokalisert jernbanen til der Sentralstasjonen er i dag, hadde Middelalderbyen sett helt annerledes ut enn den gjør.
– Heldigvis ble Mariakirken reddet. Østfoldbanen ble lagt i en annen trasé, sier Leif Gjerland.
Eldste og nå mest moderne
I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Christiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen, som også har landets mest moderne jernbane – Gardermobanen – som åpnet i sin helhet i 1999.
Høyeste punkt er 1237 m.o.h. Det er inne i Finsetunnellen på Bergensbanen. Det laveste punktet er 14,9 meter under havoverflaten – nærmere bestemt i Bærumstunnelen. Den lengste jernbanebroen er over Strømsløpet i Drammen – 454 meter lang. Den største stigningen/fall er – forståelig nok – på Flomsbanen.
Forfatter og byvandrer Leif Gjerland holder foredrag på Ullern kultursenter, Stoppestedet på Lilleaker, onsdag 20. november kl. 12.