Akersposten Media

Akersposten

«Matsvinn på timeplanen»

Journalist Bjørg Duve Foto: Mimi Sandal

En tredjedel av all mat som produseres i verden, ender opp som matsvinn. Slik kan det ikke fortsette, fordi dette er også en del av klimaproblemene verden står overfor.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.08.2019 kl 11:08

I Norge kaster vi minst 385.000 tonn mat hvert år. Dette er en enorm sløsing av dyrebare ressurser og et stort miljøproblem. Derfor er det meget bra at mat, og ikke minst matsvinn, settes på timeplanen. I Akersposten 15. mai kunne vi lese at fjerdeklassingene på Lysejordet skole er med i et pilotprosjekt om nettopp dette. Undervisningsprosjektet ble kalt «Matsvinn på menyen» og var i regi av «Too Good To Go». Denne høsten skal flere skoler i Oslo være med i opplegget.

Bruk- og kast-samfunn

Vi tror at vi kan fortsette med å leve i et bruk- og kast-samfunn. Den tiden er forbi. Vi må begynne å tenke at alt er ressurser. Matredder og rådgiver i «Too Good To Go», Ellen Marie Hole, uttalte til Akersposten at en ønsker å lære den oppvoksende slekt om ressursene som ligger bak maten vi kaster.

– Formålet er å auke medvitet blant unge om kvifor matsvinn er eit klima-, samfunn- og økonomisk problem, i tillegg til å lære borna korleis dei sjølve kan bidra til å redusere matsvinnet heime og i samfunnet øvrig. Vi trur både lærarane og elevane vil ha godt teoretisk og praktisk utbytte av dette! uttalte Ellen Marie Hole.

Klimagassutslipp

Å kaste mat er sløsing av dyrebare ressurser og et miljøproblem. For eksempel står produksjonen av mat - som aldri blir spist - for rundt åtte prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.

821 millioner mennesker har ikke nok mat. En fjerdedel av all maten som kastes, hadde trolig vært nok til å mette dem som ikke har nok.

En regner med at over halvparten av alt matsvinn her i landet, skjer i husholdningene. Det vil si at du og jeg ikke er flinke nok til å ta vare på matressursen. En del mennesker gir uttrykk for at det er egoistisk å kaste mat. Fjerdeklassingene på Lysejordet skole var også opptatt av dette.

– Det er ikke greit å kaste spiselig mat når andre i verden sulter, uttalte Jakob Nathaniel Strøm Andresen til Akersposten. Han er blant dem som mener at det er egoistisk å kaste mat fordi en ikke tenker på dem som ikke har nok av det.

LES alle Bjørgs kommentarer her!

Snuoperasjon

Diesel og dieselbiler blir uglesett. Plast er blitt et fy-ord. Klær er spesialavfall. Mat, det vi er helt avhengig av å få i oss hver eneste dag, er i ferd med å bli et miljøproblem - i tillegg til å være det vi er helt avhengig av for å kunne leve.

De unge tar til gatene. Skulker skolen og sier tydelig i fra at det må tas helt andre grep enn det som til nå er gjort. Verdens ledere må vise vei og styre mot en bærekraftig utvikling.

De unges framtid er avhengig av at politikere – enten de opererer på verdensarenaen eller stiller til valg på det lokale planet – må ta alvorlige grep for å redde klimaet og få bukt med forurensingen.

Verden står overfor en stor snuoperasjon. Utfordringen gjelder også deg og meg i vår hverdag. Det er betryggende å se at de som kommer etter og skal overta styr og stell, er i ferd med å få gode kunnskaper om hva en bærekraftig verden vil innebære – og ikke minst – at det kommer på timeplanen.

Bjørg Duve
journalist

LES OGSÅ: – Ikke greit å kaste spiselig mat

LES alle Bjørgs kommentarer her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...