Akersposten

Dagen i dag, 2. februar

Ivar Ballangrud ble verdensmester på skøyter i Davos i 1936, som var hans store sesong. Han vant NM, EM, VM og tre OL-distanser – 500, 5.000 og 10.000 meter – pluss sølvmedalje på 1.500 meter.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 02.02.2021 kl 08:16

1834

2. februar i 1834 blir Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas født. Han var historiker og riksarkivar.

Etter examen artium 1852 studerte han jus ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Han ble ansatt i Riksarkivet i 1858 - der han flere ganger ble konstituert som riksarkivar før han i 1896 ble fast ansatt i dette embetet.

Huitfeldt-Kaas utga en rekke sentrale kilder til norsk historie - deriblant en rekke bind av Diplomatarium Norvegicum. Huitfeldt-Kaas leverte også betydelige bidrag innen genealogi - særlig adelsforskning, personalhistorie, heraldikk og seglforskning.

Han begynte på verket Norske Sigiller fra Middelalderen (Oslo, 1899–1950) som ble utgitt heftevis. Huitfeldt-Kaas inndelte og avgrenset hvilke slekter som kunne bli regnet som adelige i Norge - særlig gjennom artikkelen De nulevende Adelsslægter i Norge (Christiania, 1885).

Hans synspunkter er senere blitt gjenstand for kritikk fra andre fagfolk for hans noe formalistiske syn på hvem som var adelige i Norge - særlig kritisert av C. M. Munthe i Norsk slektshistorisk tidsskrift, Oslo 1928.

1899

2. februar i 1899 dør Halfdan Egedius. Han var maler og tegner. Fra han slo gjennom som 16-åring og til han døde - bare 21 år gammel - markerte Egedius seg som en fremragende kunstmaler og illustratør.

Mest kjent er Egedius for sine illustrasjoner til folkeutgaven av Heimskringla - Snorres kongsagaer - som han utførte i «norrøn» stil inspirert av Erik Werenskiold. Illustrasjonene til verket ble opprinnelig fordelt mellom malerne Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen og Erik Werenskiold - men senere kom også Egedius til. Da han ble syk og døde, overtok Wilhelm Wetlesen.

Egedius er kjent som en av «de unge døde». Dødsårsaken var en soppinfeksjon som i dag ikke regnes som farlig. Egedius ble infisert av strålesopp fra å tygge på et strå under en telemarkstur i 1898 og døde kort etterpå.

Telemark ble Halfdan Egedius' kunstneriske hjemstavn. Bortsett fra tre måneder i København på Zahrtmanns malerskole, kom han aldri på studiereiser til utlandet. Hans liv ble for kort til det. Men til Telemark dro han så ofte han kunne. Telemark løste ut det han ubevisst lengtet etter.

Bortsett fra motivene, var han sterkt tiltrukket av folkene, dansen, felespillet, landskapet. Det var særlig maleren og bøheringen Torleiv Stadskleiv som var en grunn til at han så ofte dro dit.

Allerede som 15-åring dro Egedius på sin første Telemarksreise. Han startet i Porsgrunn, fortsatte reisen med MS "Victoria" opp langs Norsjø, og med hest og kjerre fra Årnes brygge ved Gvarv til Bø, der de "hele tiden havde de snedekkede Lifjæld for øie", som han skriver i et brev hjem til foreldrene.

I Bø møtte han Stadskleiv, og det utviklet seg et nært vennskap som skulle få stor betydning for dem begge. Stadskleiv var en meget dyktig tegner, og det ingen tvil om at vi må regne ham som Egedius' viktigste lærer i de første årene.

1936

2. februar i 1936 blir Ivar Ballangrud allroundverdensmester på skøyter i Davos i Sveits. Ballangrud utgjorde - sammen med Michael Staksrud og Hans Engnestangen - «Hadelandstrioen». Han var medlem av Oslo Skøiteklub, Trondhjems Skøiteklub og Drammens Skøiteklub.

Han blir gjerne regnet for å være Jevnaker-gutt, og en statue av ham er satt opp på torget midt i Jevnaker sentrum – men han bodde det meste av sitt voksne liv i Trondheim. Her drev han i en sin egen populære sportsbutikk og støttet opp om skøytesporten i byen - så også Trondheim trykket ham til sitt bryst.

Ballangrud fikk sitt nasjonale og internasjonale gjennombrudd som langdistanseløper i 1924. Etter at en sesong ble ødelagt på grunn av reumatisme, kom han tilbake og ble verdens- og norgesmester i 1926. I VM vant han - som den første etter Oscar Mathisen og siste før Ard Schenk - alle fire distanser. Han vant sitt siste VM i 1938 og avsluttet den internasjonale karrieren med 4.-plass året etter. Han forsøkte å kvalifisere seg til OL som 43-åring i 1948 - men lyktes ikke.

Ballangruds store sesong var 1936, da han vant NM, EM, VM og tre OL-distanser – 500, 5.000 og 10.000 meter – pluss sølvmedalje på 1.500 meter.

500-meterseieren var omdiskutert. Tilskuere med stoppeklokke hadde langt dårligere tid for Ballangrud enn den offisielle, og pressen mente at det hadde oppstått en misforståelse mellom tidtagere og protokollfører - noe som arrangørene unnlot å rette opp av prestisjehensyn. Seieren gikk dermed til Ballangrud istedenfor Georg Krog.

Han var norsk flaggbærer i vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen.

Ivar Ballangrud vant til sammen fire verdensmesterskap, fire europamesterskap og fem norgesmesterskap, foruten fire OL-mesterskap. Han satte fire offisielle verdensrekorder, samt noen uoffisielle bestenoteringer. Blant annet tangerte han Oscar Mathisens legendariske, 22 år gamle 1 500 meterrekord i 1936.

I et testløp med fellesstart i forkant av OL 1932 gikk han 10.000 m på 16.46,4 – 31 sekunder under gjeldende verdensrekord. Han detroniserte Oscar Mathisen fra toppen av Adelskalenderen i 1930 - og toppet denne i syv år.

I tillegg til hurtigløp på skøyter var han aktiv i sykling og skihopping. Han var blant de første norske idrettsutøverne som konkurrerte i Sovjetunionen, men tilhørte aldri Arbeidernes Idrettsforbund.

Hans personlige rekorder er: 42,7 – 1.29,3 – 2.14,0 – 4.49,6 – 8.17,2 – 17.14,4

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...