Akersposten Media

Akersposten

– Bestem selv hvem som skal ivareta deg

– En fullmektig er en du stoler på. Du må gjerne ha flere fullmektiger. Det kan være fornuftig. Du står fritt til å velge hvem, sier advokat Vegar Dalen. Foto: Privat

– Ved å skrive en fremtidsfullmakt bestemmer du selv hva som skal skje hvis du kommer i den situasjon at du ikke lenger er i stand til å ta vare på deg selv, sier advokat Vegar Dalen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 22.10.2020 kl 10:25

LILLEAKER: Mandag 26. oktober klokken 12 kommer han og kollega Per Rosland til Ullern kultursenter og forteller om fremtidsfullmakt, arv og samboerskap. Temaer trolig mange har i tankene, men kanskje få gjør noe med.

– Da gjør du dine egne valg om hva som skal skje. Du har selv bestemt hvem som skal ivareta deg, sier Dalen og legger til at hvis en ikke skriver en fremtidsfullmakt – og en ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser – så får en oppnevnt en verge.

- Demens og annen alvorlig sykdom kan gjøre at du i fremtiden trenger hjelp og du har valgt noen du stoler på. Det oppleves som en trygghet, sier Dalen. Loven om fremtidsfullmakt kom i 2013 og er et privatrettslig alternativ til vanlig vergemål. Definisjonen er: «En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

En fysisk person

– En fullmektig er en du stoler på. Du må gjerne ha flere fullmektiger. Det kan være fornuftig. Du står fritt til å velge hvem, sier Dalen.

Fullmektigen må være en fysisk person og ikke et advokatkontor eller et regnskapskontor.

– Det kan ikke alltid være lett å spørre noen om de vil ta ansvar for livet ditt?

– De fleste spør familiemedlemmer. Jeg har ikke opplevd at det er et problem.

– Det er et stort ansvar fullmektigene påtar seg.

– Ja, det er det.

Gjør det i tide

– Gjør det i tide. Hvis en er på vei inn i en demens-situasjon så få en legeerklæring på at en er i stand til å skrive under dokumentet, sier Dalen. Fremtidsfullmakten skal, slik en gjør med testamenter, underskrives av to personer. De skal ikke lese fullmakten, bare skrive under på at vedkommende er ved sine fulle fem. De må ikke ha egeninteresser i forhold til fullmaktsgiver. De skal være utenforstående.

– Hva skal stå der?

– Det er helt opp til den enkelte. Det er du som bestemmer hva fremtidsfullmakten skal regulere. Det gjelder både økonomiske og personlige forhold, sier Dalen og legger til at en slik fullmakt gir gode muligheter til å skreddersy gode løsninger.

– Spørsmålet en må stille seg er: Hva ønsker jeg å oppnå med fremtidsfullmakten?

Testamente

– Mange bør også tenke på å sette opp et testamente, sier Dalen. En fremtidsfullmakt sier bare noe om hva som skal skje fram til en dør.

– Her bør en tenke helhetlig.

Det er trolig flere som burde skrive testament. I dagens situasjon, med sammensatte familiekonstellasjoner, kan det være viktigere enn noen gang.

– Kan en gjøre som en vil med det en etterlater seg?

– Nei, en står ikke helt fritt. Både livsarvinger og ektefelle har krav på arv.

– Hva er minstebeløpet?

– Pliktarven – det barn har krav på – utgjør til sammen 2/3 av hver av foreldrenes etterlatte formue, men begrenset til en million kroner fra hver av dem til hvert barn. Dette blir endret til 15 G – det vil i dag si ca. 1,5 millioner kroner.

– Bør en skrive testamente?

– Ja, så absolutt. Min erfaring er at de som gjør det, opplever det som meget behagelig. At en er lettet over å ha ordnet opp. Da vet en hva som skal hende etter at en er død, sier Dalen. Da slipper familien konflikter med hensyn til hva som skal skje. Det er ofte snakk om store verdier i dagens arveoppgjør. Derfor kan det være vanskelig for de etterlatte hvis det ikke foreligger et testamente.

Samboerskap

Mange tenker nok at samboerskap er noe de unge holder på med, men slik er det ikke. Noen er samboere hele livet. Andre finner sammen i høy alder og finner ut at vi kan bo i lag. Noe få tenker på, er når begynte samboerskapet. Det er viktig av flere grunner.

– Samboere har rettigheter, men det avhenger av hvor lenge samboerskapet har vart, sier Dalen. Her er det snakk om forskjellig antall år med hensyn til ulike type spørsmål – for eksempel to år eller fem år.

– Også når det gjelder det å bo sammen, bør den enkelte ta initiativ til å få skrevet ned hvordan ting skal ordnes. For eksempel en samboerkontrakt, sier Dalen, som mandag 26. oktober orienterer om disse emnene og svarer på spørsmål på Ullern kultursenter.

Fremtidsfullmakt og testamente er noe mange skyver foran seg. Vil ikke tenke på det eller tror at dette ikke er noe en har bruk for. Samtidig leser en om ulykker, som er så alvorlige, at andre mennesker «må overta livet» til den forulykkede. Kanskje for en periode, kanskje for resten av livet.

– Da kan det være godt å vite at en selv har bestemt hvem det skal være, sier Vegar Dalen.

BILLEDTEKST: – En fullmektig er en du stoler på. Du må gjerne ha flere fullmektiger. Det kan være fornuftig. Du står fritt til å velge hvem, sier advokat Vegar Dalen. Foto: Privat

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...