Akersposten

– Barn frykter represalier og vold

Senterpartiets Jan Bøhler (t.v) og Erik Lahnstein. Foto: Hanne-Karine Sperre

– Statistisk sett vet vi at det er en økning av ran utover høsten og vinteren, og vi vet at flere unge i Oslo vest har blitt ranet og truet de siste årene, sier Senterpartiets Jan Bøhler. Han vil ha mer forebyggende politi.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.09.2021 kl 08:54

OSLO: Tilbake sitter tilbake mange ofre, som har fått livskvaliteten kraftig redusert grunnet alvorlige hendelser, hvor de har blitt utsatt for grove integritetskrenkelser og i noen tilfeller svært grov vold.

– Jeg opplever at de blir stadig røffere og mer kyniske. Unge gjerningspersoner går kategorisk etter dyre jakker og andre eksklusive merkeklær, sier Bøhler og legger til at arbeidet med ungdom i Oslo vest må intensiveres.

– Mange voldsofre kvier seg i etterkant for å anmelde av frykt for represalier, forteller politikeren som de siste årene har vært i kontakt med flere foreldre i Oslo vest etter at barna deres har blitt ranet. Han erfarer at flere foreldre kvier seg for å la barna ta for eksempel t-banen ettersom det de siste årene har vært flere tilfeller av ran og andre grove voldshendelser i nærmiljøet.

Senest lørdag for to uker siden ble en 16 år gammel gutt skutt i hodet med et luftvåpen da han ifølge politiet skal ha blitt forsøkt ranet på Røa.

Opptatt av gjengkrim

Akersposten møter Bøhler, Senterpartiets førstekandidat i Oslo. Justispolitikk er det Jan Bøhler jobber mest med. Det har han gjort siden tidlig 2000-tallet, da Norge bråvåknet etter at B-gjengen og Youngs Guns manifesterte seg med skuddvekslinger mellom boligblokkene.

Stortingspolitikeren krevde umiddelbart at fenomenet måtte møtes med kraftig lut, og han bidro sterkt til at det storstilte «Gjengprosjektet» ble etablert. Siden den tid har han ikke sluppet gjengkriminelle av syne.

Han ser med bekymring på hvordan det utvikler seg i hovedstaden og hvordan enkelte kan glippe mellom alt av tiltak.

Tidligere i sommer ble to brødre på 16 og 17 år dømt til fengsel blant annet for et ran med machete mot en mann på Montebello. Brødrene har vært gjengangere i rettssystemet og barnevernet.

Akersposten møtte brødrene på gaten i 2018. Den eldste hadde 50 straffesaker på seg – de fleste innen ran, trusler og brudd på våpenloven – fra han var 14 til han var 16 år. Den yngste hadde før sin 15-årsdag vært siktet i 73 saker – hvorav tolv var ran – men alle ble henlagt på grunn av alderen hans.

I løpet av en søndag i 2020 skal en gruppe unge menn ha utført minst fire ran og ransforsøk på T-banestrekningen fra Majorstuen til Smestad. En 14 år gammel gutt på Vinderen ble truet med kniv til å gi fra seg airpods og diverse merkeklær. En 15 år gammel gutt ble fratatt eiendeler etter å ha blitt holdt fast og truet.

– Dette er bare et lite utdrag av hendelser der politiet er varslet, sier Bøhler og påpeker at det også forekommer langt flere ran og trusler i de vestlige bydelene som ikke anmeldes.

Han mener det er betydelige mørketall. Akersposten får også tilbakemeldinger fra foreldre og ungdommer som bekrefter at unge blir fraranet kostbare eiendeler og deretter truet.

«Hvis du er ungdom i dag og blir utsatt for urett, må du ikke si det til noen. Ikke si det til mamma, ikke si det til pappa, ikke si det til lærerne, og for all del, ikke involver politiet. Gjør du det, er du en «snitch», skrev politibetjent Jonas Andreassen i Oslo Politidistrikt i en kronikk.

Bøhler viser til Kriminalitetsforebyggende på Majorstuen og at de tidligere har gått ut med meldinger på Facebook der de påpeker nettopp dette.

Trenger flere forebyggere i Oslo vest

Overskrifter som dette møter oss: Mann slått ned og sparket i hodet i Slemdalsveien To tilfeller av blind vold i Oslo vest. Ung gutt ranet av to ungdommer med machete.

– Ran er i seg selv svært belastende for de som utsettes for dette. Samtidig går det utover den generelle trygghetsfølelsen i befolkningen, så jeg forstår godt at foreldre og nærmiljø blir engstelige, sier Bøhler før han fortsetter.

– Ran og vold er en grov form for kriminalitet. Det har ofte store konsekvenser for ofrene, og det er en skjellsettende opplevelse å bli utsatt for. Samtidig er det en alvorlig kriminalitet å begå for unge gjerningspersoner.

Men selv om bildet er bekymringsfullt, er dette en tendens som forekommer hvert år. Historien gjentar seg. Bare med nytt kull. Det er vold. Rus. Ran.

Nettopp derfor presiserer Bøhler behovet for mer forebyggende politi også i Oslo vest, og han mener at antallet tilgjengelige ressurser i de vestlige bydelene er for lavt. Han mener dette påvirker dynamikken i ungdomsmiljøene negativt, at politiet for sjelden har mulighet til å være tilstede for å bygge relasjoner og for å virke dempende på konflikter og uro.

Vold, markering og hevn eksisterer også i vestlige bydeler. Det har gjødslet asfalten med blod flere ganger. Det samme har slåsskamper basert på rykter, blikking, fyllerør og narkotika.

– Det er viktig å ha klart for seg at forebyggende innsats ikke er noen «quick fix», og at resultatene kommer over tid. Men forebygging må gjennomsyre alle sider ved politiets virksomhet. Også på Ullern og Røa, sier Bøhler. Forebyggingsbegrepet er bredt. Det dekker både innsats for å forhindre at et problem utvikler seg, og innsats for å begrense omfanget av et problem som er under utvikling, eller allerede har utviklet seg.

Til tross for en nedgang i det totale antallet kriminalsaker, skaper en økning i unge kriminelle gjengangere uro. Bøhler erfarer at ungdomsmiljøene også i Oslo vest har hardnet til på flere måter. Han mener at volden ferdes på tvers av bydelsgrenser. Det er ikke utelukkende unge fra andre deler av byen som kommer til Oslo vest. Han mener at lokale ungdommer er også en del av dette.

– Det er oftere våpen involvert også, påpeker politikeren.

Kriminalitet blir for noen av de involverte en slags mestringsarena, der machokultur og evne og vilje til å bruke vold sees på som en styrke og ikke en svakhet.

De vil ikke være «snitch»

Det filmes slåsskamper og voldshendelser, som i etterkant legges ut på sosiale medier. Tre av ti ungdommer i alderen 13–18 år har sett innhold eller diskusjoner om planlegging av slåsskamper og salg av alkohol på nett det siste året. Det kommer fram i Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2020.

Til stadighet plukkes det opp planlagte slåsskamper. I vinter var flere unge fra Vestre Aker tilskuere til en planlagt slåsskamp på Røa. De forsvant i alle retninger da politiet kom. Et lite fåtall av de unge setter ord på at de ikke kan snakke om hendelser som dette.

– Sosiale medier er en viktig kilde og kontaktpunkt for tilfeldig vold, og der har ikke de voksne tilgang. I tillegg tyr flere og flere unge til tyngre narkotiske stoffer.

Bøhler mener voldelig innhold på nett fremprovoserer vold i den virkelige verden. Delingskulturen for voldelig innhold på nett er en skyggeside som er viktig å fokusere på i tiden fremover. Det er en tendens her når såpass mange rapporterer at oppfordring til vold er noe de selv opplever i sin netthverdag.

– Dette kan bidra til å normalisere vold, og hvis noen er utsatt for voldshandlinger kan dette bli en ekstra belastning hvis bilder og film deles på sosiale medier, påpeker han.

– Snapchat, TikTok og Instagram har i flere år blitt brukt til å avtale slåsskamper. Ungdommene er under 18 år, noen nede i 13-14-årsalderen, sier Bøhler, i det han spør om vi kan sette oss ned ved en benk litt lenger bort.

Bøhler har i alle år vært en talsmann for drabantbyene øst i Oslo. Han kjenner området som sin egen bukselomme.

Nå snakker han om Oslo vest og fremholder at det også her må satses mer på politiets forebyggende arbeid.

Mens vi prater er det flere forbipasserende som kaster lange blikk etter politikeren som jobber for å skape en trygg by.

– Jeg tror det er han politikeren, hvisker en jente og løfter mobilen for å ta en selfie med Bøhler i bakgrunnen.

Bøhler er opptatt av at det er høy tillit i hele befolkningen til politiet. Noe han mener at vi oppnår best når folk kjenner politiet og politiet kjenner folk. Han ønsker tettere kontakt mellom politi og ungdommen og peker i dette på de marginale ressursene til forebyggende politi i de vestlige bydelene.

Før valget har Bøhler brukt tiden til å snakke om ungdomskriminalitet, gjenger, vold og bilbranner.

– Stor utfordring

Politiet opplyser at Enhet vest (ENV) i Oslo politidistrikt omfatter kommunene Asker, Bærum og bydelene Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og Frogner (Majorstuen krets). Enheten består av nærmere 20 forebyggere.

– Bare fem av disse er operative forebyggere i Majorstuen krets, sier Bøhler.

– Innser politikerne alvoret at aksepten for narkotikabruk øker blant mindreårige?

Det er stille og tomt blant kontorlokalene i området mellom Lysaker og Lilleaker fredag ettermiddag. Bøhler tar i mot SP-kollega og natteravn Erik Lahnstein, som har bodd på Røa hele sitt liv.

– Det er viktig at vi erkjenner at vi har en stor utfordring med bruk av rusmidler blant ungdommene våre. Mange opplever ting som kan bli veldig leit og har store konsekvenser, påpeker Lahnstein i det han nikker mot flere utsalgssteder for narkotika på kveldstid i området.

Bydelens grønne elvepark ved Lysakerelven, som brukes flittig til tur og trening, er ett av stedene ungdom samles i helgene.

– Vi har så fine ungdommer. Vi vil jo at de skal komme seg ut, være sosiale og bli selvstendige, men det skaper en stor utrygghet når tilgjengeligheten av alkohol og ulovlige rusmidler er stor. Narkotika er noe ungdommene må forholde seg til allerede i ungdomsskolen, sier han.

– Det er med klump i magen vi sender det mest dyrebare vi har ut av døra når vi vet at hverken foreldre, politi eller andre følger med.

Unge liker at foreldre deltar og engasjerer seg

Natteravnenes oppgave er i all hovedsak å mobilisere voksne, edrue og ansvarsbevisste mennesker til å stille opp for ungdommene i nærmiljøet. Gjennom dette får foreldre ta del i de unges liv.

– Da jeg gikk natteravn i vår, møtte vi en gruppe ungdommer i ungdomsskolealder som røykte hasj. Vi pratet hyggelige med dem og hørte hvordan det gikk. Men jeg skulle så inderlig ønske vi kunne gjort noe mer. Politiet satte stor pris på at vi tok kontakt, og jeg ble satt videre til han som styrte folkene i felt. Da vedkommende, etter en halv time, hadde tid til å ta telefonen var det tydelig at de overhodet ikke kunne prioritere slike saker. Det er utrolig leit. Ungdommene våre fortjener at vi tar dem på alvor, at vi bryr oss og at vi som voksne tar ansvar, fremholder Lahnstein.

– Når politiet og bydelens ruskonsulent er ute på skolene og blir kjent med ungdommene, bygges tillit. Ungdommene blir bedre forberedt på å takle det som møter dem og de får mye lavere terskel for å ta kontakt. Når politiet er tilgjengelige og ute i helgene, fanger de opp mye av det som skjer og gode tiltak kan settes inn. Det er tragisk at det knapt er politi ute i helgene og at bare det mest alvorlige og akutte kan prioriteres, sier Lahnstein videre.

Akersposten får tilbakemelding fra foreldre i bydelene Vestre Aker og Ullern, som opplever at narkotika omtales som noe hverdagslig og ordinært. Blant annet melder unge at det ikke er så farlig å ruse seg. Andre unge opplever et sterkt press om å prøve.

– Narkotika er det suverent største forretningsområdet for den organiserte kriminaliteten, legger Bøhler til.

– Jeg tror veldig mange elever på ungdomsskolen vet hvor og hvem de skal snakke med for å komme i kontakt med de som selger narkotika, sier Lahnstein.

Foreldre kan bidra

Lahnstein ønsker at flere foreldre kobler seg på.

– Vi må være til stede, vi må ta samtalene med barna våre og med andre foreldre. Sammen må vi bidra til å skape gode holdninger og gi barna trygghet til å ta de gode valgene. Vi må ta tydelige standpunkt selv. Å få barna til å reflektere over hva de vil gjøre når de blir introdusert for rusmidler og erfarer at venner tester grenser er en måte å ruste dem til å stå i mot gruppepresset.

– Å gå natteravn er en konkret måte å vise at vi bryr oss. Det er også en fin måte å bli bedre kjent med andre foreldre. De som organiserer ordningen, forteller at det har vært mye vanskeligere å få foreldre ut etter sommerferien. Samtidig har vi ungdommer som har mye å ta igjen etter koronanedstengning. Her må det skjerpings til, sier Lahnstein til Akersposten.

Narkotika er ikke et fremmedelement lenger. Tilbudet kommer rett inn på barnerommet, og det gjelder for hele landet.

Tidligere i år fortalte en far at sønnen hans solgte ecstasy/MDMA på Snapchat. En morgen ble han oppringt av forebyggende enhet hos politiet.

Roser bekymringssamtalene til politiet

Bøhler fremholder at samtalene mellom ungdom og politiet har vist seg å være svært viktige, noe han mener skyldes flere forhold.

– Det er effektfullt når politiet, som en ordensmakt, setter premisser og rammer, og innkaller til en samtale. Da blir også ungdommen sett, og for mange kan det være første gang de virkelig blir lyttet til. Politiet kan i dette ta avstand fra handlingene, men likevel uttrykke at de anerkjenner ungdommen, men ikke handlingene.

Bekymringssamtalen er mye benyttet av politiet i arbeidet med unge lovbrytere. Bekymringssamtale blir også, i en videreutviklet utgave (kalt avklaringssamtale), benyttet i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme.

– Bekymringssamtalen er et av politiets mest brukte forebyggende tiltak i deres første samtale med ungdom under 18 år som utøver, eller mistenkes å utøve, straffbare handlinger. Forebyggende arbeid handler derfor ikke bare om rus. Det kan handle om tegn som kan vise til en bevegelse i radikal retning.

Hensikten med bekymringssamtalen er tredelt; det er å kartlegge og identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer, kartlegge eventuelle hjelpebehov og å ansvarliggjøre den unge og dens foresatte for å forebygge kriminalitet.

Lahnstein er opptatt av å ha politiets tilstedeværelse i nærmiljøet, fordi man da kan ta tak i ting i en tidlig fase. Han får støtte av Bøhler som er kritisk til hvordan politireformen har virket i Oslo. Det blir for lite daglig tilstedeværelsen, også når det ikke skjer ting. Da får ikke politiet den lokalkunnskapen de trenger for å ta tak i, og følge, opp de som er på vei inn i dårlige miljøer.

– Hvis politiet bare kommer inn først når det er en eller annen konflikt, oppstår det lett konfrontasjoner, i stedet for å roe det ned. Det er like viktig i Groruddalen som på Røa, fremholder Bøhler.

Forebygge fremfor å reparere

– Et lokalt tilstedeværende politi som møter ungdom jevnlig – også de som er i faresonen for å begå kriminalitet – har en forebyggende effekt, fortsetter Bøhler og viser til uroen som har bredt seg blant ungdomsforeldre på Grefsen og Kjelsås, etter flere hendelser der ungdom har opplevd trusler fra andre unge.

Vold har mange uttrykk. Unggutter har kanskje til alle tider jaktet på leven og slåsskamp, men dagens vold er tidvis svært brutal. Bøhler fremholder derfor verdien av å forebygge uønskede hendelser og kriminalitet, fremfor å reparere skadene i etterkant.

Fakta

Den årlige Salto-rapporten viser at ungdomskriminaliteten øker. Helt siden 2013 har det vært en økning i fysisk vold blant barn og unge under 18 år.

Antall mistenkte personer for vold 10-17 år:

I 2013 var det 177, i 2019 var det 395 og i 2020 var det 360. I rapporten fremkommer det at; «Fysisk vold 10-17 år: Et av kriminalitetsområdene som har skapt størst bekymring de senere årene er omfanget av fysisk vold begått av ungdom i Oslo. Med fysisk vold mener vi de anmeldelser hvor den anmeldte voldsgjerningen minst omhandler dytting, slag, spark e.l., men som også inkluderer de alvorligste sakene, som drap.» «Antall anmeldelser steg hvert år fra 2013 og hadde mer enn doblet seg til 2019»

Når det gjelder den lille nedgangen fra 2019 til pandemiåret 2020, står det i rapporten:

«Handlingsmønsteret endrer seg på bakgrunn av hvor, og i hvor stor grad, ungdom beveger seg. Den nødvendige konklusjonen er at når bevegelsesmønsteret blir redusert, blir det ikke begått like mange kriminelle handlinger i det offentlige rom. Et eksempel er at skolehverdagen var annerledes i 2020. I perioder med nedstengning hadde store deler av ungdomsmassen hjemmeskole. Når de fysiske møtene mellom ungdommen reduseres, kan vi se færre konflikter, mindre fysisk vold og færre tyverier.»

Antall mistenkte personer for ran 10-17 år:

I 2011 var det 49, i 2019 var det 143 og i 2020 var det 124 mistenkte. «Økningen i registreringer for ran koblet til barn og unge de siste årene er uansett så stor at registreringen formentlig viser til både en økning i antall ran begått av barn og unge og en økning i ran der flere i felleskap har stått bak ranene.»)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...