Akersposten

Henrik S. Hunstad, grunnleggeren av treningssenteret Sangrok Norge på Lilleaker, har tatt tak i egen helse i en ellers svært tøff tid. Her er "før og etter". Foto: Privat

– At det har vært tøff jobbing, er det ingen tvil om

– At det har vært tøff jobbing, er det ingen tvil om, men når resultatene fysisk og psykisk er så markante er, det motiverende å gå eien videre, sier Henrik S. Hunstad, grunnlegger og eier av Sangrok Norge på Lilleaker.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 18.04.2021 kl 10:09

LILLEAKER: Henrik Hunstad påpeker at dette ikke er en «quick fix». Hunstad har trent i 40 år. Med lang fartstid som kampsportutøver, og med sortbelte 8.dan i Taekwondo, 7.dan i Hapkido, 6.dan i Kumdo (sverd), vet han hva bevegelse gjør for kroppen og psyken. Han vet også at motgang tærer på overskudd, og fysisk og psykisk livskvalitet.

– Som eier av et treningssenter er min hverdag nå preget av uforutsigbarhet og usikkerhet, og om jeg i det hele tatt klarer å overleve denne lockdownen, erkjenner han.

I fjor var nedstengingen altoppslukende, og det tæret på helsa. Han beskriver en følelse av å ikke nå helt opp, en følelse av å ikke bli hørt. Samtidig som livsverket sakte smuldrer. Frykten for at det han har bygget opp skal glippe, følges av en sterk fortvilelse, et spor som lett fører til at mismot tar overhånd.

– Tid for utvikling og endring

– Noe av det vi mennesker frykter mest, er endring, og det paradoksale er at endring er det eneste sikre i livet. Hvordan vi møter endringer, er nøkkelen til utvikling kontra stagnasjon, sier Hunstad til Akersposten.

Hunstad øynet noen lyspunkter i alt det negative som har fulgt mange i over et år. Ensomhet, mangel på sosialisering, manglende inntekt og usikkerhet, har sakte, men sikkert blitt skjøvet litt til side av en større ro.

Han forklarer at han gjennom nye rutiner og større fokus på egen helse, fikk et mentalt overskudd. I hans tilfelle dukket det nærmest opp som en følelse av magi. Han opplevde at de små valg førte han fremover.

– Det er ordtak som sier at vi skal se mot lyset, vi må vende mørket ryggen. Dette er jeg overbevist om at det er noe i. Det gjør noe med oss i enhver situasjon, hvis vi evner å løfte blikket. Se mot soloppgangen.

Han viser til at det er mye snakk om felles dugnad for tiden. Hunstad sier at ved å ha et større fokus på å ivareta egen helse, gir det et bedre grunnlag for å holde ut og samtidig være motivert. Det er hans erfaring.

– Det blir som på flyet, du må ta på deg din egen surstoffmaske før du hjelper de andre passasjerene.

Har en annen ro

– Jeg er fremdeles urolig for bedriften min, og jeg ber om at tiltakene snart lettes, men jeg har en helt annen ro. Det er et før og etter, og jeg vet hva det gjør med meg.

– Men slik jeg ser det har jeg to valg: Jeg kan fortsette å fortvile over situasjonen, mens jeg venter på at skjebnen avgjør. Eller jeg kan ta ansvar for helsa mi og holde et sunt regime med faste rutiner.

– Jeg valgte det siste. Selvfølgelig har jeg stunder hvor alt føles tungt og håpløst, men ved å ta tak i rutinene er disse stundene ikke like mange som det kunne ha vært.

Hunstad fortelle at han de siste månedene har klart å løfte blikket og møte dagen som kommer. Han erfarer han han har klart å opparbeide seg mer pågangsmot.

– Jeg klarer i større grad å se på problemer som utfordringer som kan løses. Det er i soloppgangen det er energi, og det er der endringer skjer. Det er når denne energien får jobbe, at vi opplever utvikling, både på det mentale og det fysiske plan.

Noen vil kalle det åndelig. Men det handler like fullt om holdninger. Hunstad erfarer at det er viktig å løfte blikket og forsøke å se verden fra annet perspektiv. Helt konkret ser han mot soloppgangen. Hver dag.

– Disse måtene å møte dagen på kan etterleves både filosofisk, men også rent praktisk. I disse dager med lockdown og uforutsigbarhet har det aldri vært så viktig med rutiner som nå. Når jeg snakker om fysisk etterlevelse, går det nettopp på den praktiske gjennomførelsen av hverdagen.

Han forklarer at vi mennesker er styrt av det sikadiske systemet. Som blant annet styrer vår døgnrytme. For å trigge dette trengs lys og rutiner. Ved å møte lyset om morgenen gir vi signaler til nervesystemet, som igjen har positiv effekt på vårt hormonelle system.

Tok tak

– 9.november i fjor stengte treningssentrene ned igjen. Selv om jeg alltid har trent og spist, relativt sunt, hadde jeg også vokst på meg en femtiårs-vom. Da tenkte jeg at nok er nok. Jeg økte intensiteten på trening, kontrollerte næringsinntaket, i tillegg satt jeg opp en avtale med meg selv om å følge rutiner.

– Nå, fire måneder senere, er jeg 20 kilo lettere, og helsen min er bedre enn noen gang, sier han.

– Dette føles naturlig nok godt, både for selvfølelsen og ved det visuelle, men det har også en enorm effekt på det mentale. Vi kan ikke spå fremtiden, og noen ganger går det ikke som vi hadde håpet, men har vi gjort vårt beste underveis, har jeg troen på at vi lettere kan si til oss selv «at jeg gjorde mitt beste!».

Hunstads tips er å lese boken «Shambala», for de som er nysgjerrig på denne formen for åndelig veiledning. For Henrik Hunstad funket det.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...