Akersposten

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

– Absurd at våre barn har tilgang på videoer som dette

– På flere av bildene og videoene blir barn penetrert av voksne menn, og spredning av slike bilder bidrar til å øke etterspørselen, sier moren til barnet som nylig fikk tilsendt grove overgrepsbilder på sin mobil.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 02.11.2021 kl 16:34

OSLO: Nettovergrep er kriminalitet som rammer de mest uskyldige og sårbare. Nå deler barn ned i tolvårsalderen overgrepsmateriale. Nylig fikk et barn i Bydel Vestre Aker tilsendt noen bilder fra en venn i klassen. Idet skjermen lyste opp ansiktet til 12-åringen, viste displayet flere tragedier: Barn som seksualiseres og voldtas for å tilfredsstille voksne.

Heldigvis fortalte barnet om dette hjemme.

Prosjekt ble permanent

Akersposten tok en prat med politifaglig etterforskningsleder i Operasjon Spiderweb, Oddgeir Høyekvam. Prosjektet som egentlig skulle ha en levetid på to år, er nå permanent.

De har reddet barn i hele Norge. Siden 2019 har han ledet operasjonen som ved etterforskning har ført til 56 domfellelser med en samlet utmålt straff på over 66 år.

Det var sivilt ansatte i Sør-Vest politidistrikt som utviklet programmet som nå også andre store politidistrikt, blant annet Oslo, bruker. Et program som faktisk finner bevisene i nettovergrepsaker.

I store databeslag med mangfoldige tusen chattelinjer oppdager programmet hvor etterforskerne bør lete først. Ved manuell gjennomgang ville dette arbeidet, selv for et trent øye, vært som å lete etter nålen i høystakken.

Høyekvam bekrefter at programmet også blir brukt for bevissikring i andre alvorlig saker.

– Nettovergrep har ingen geografiske grenser. En overgriper kan forgripe seg på barn i hele verden. Vi har også flere eksempler på saker hvor etterforskning gjort av Spiderweb har ført til pågripelser i andre politidistrikt.

Norsk politi har i mange år jobbet aktivt mot spredning av overgrepsbilder og videoer av barn på internett. Gjennom et omfattende arbeid jobber de med å ta lovbrytere og identifisere ofre. Internett spiller en stadig mer sentral rolle i overgrepssaker i Norge, og i 2020 økte antall anmeldelser som involverer overgrepsmateriale med barn med over 15 prosent.

Overgrep på små barn

Det foregår overgrep i Norge – sikkert hver dag. De fleste skjer i hjemmet og blir ikke dokumentert, men en del av overgrepene blir det, og spredd via nettet over hele verden. Dette er materiale som kan vise grove seksuelle overgrep mot barn helt ned i spedbarnsalder.

Noen av de bildene og videoene som havnet på mobilen til barnet i Vestre Aker, tilfellet Akersposten ble forelagt, viser nakne barnekropper sammen med nakne voksne. Groteske scener dokumenterer hvordan små barn rått og hensynsløst blir utnyttet seksuelt.

Barnet som det her er snakk om, er ikke alene om å få tilsendt bilder og videoer med overgrep. Det var barnets foresatte som tok kontakt med Akersposten. De ønsker større åpenhet og håper at deres erfaring kan bidra til en lavere terskel for å snakke sammen.

– På flere av bildene og videoene blir barn penetrert av voksne menn, og spredning av slike bilder bidrar til å øke etterspørselen, sier barnets mor til Akersposten. Hun trekker frem det hun mener er en skremmende utvikling.

Politiet frykter at slikt materiale blir spredt av barn for underholdning. Også svært grovt materiale som viser voldtekter av spedbarn deles av mindreårige. Politiet har den siste tiden gjennomført flere bekymringssamtaler med barn, og deres foresatte, etter at barna har delt overgrepsmateriale.

Utviklingen bekymrer politiet.

Internett og sosiale medier har blitt en integrert del av dagliglivet til barn og unge. Samtidig flytter den raske utviklingen i datateknologi stadig grensene for nettovergrep. Teknologiske løsninger endrer seg kontinuerlig. Anonymiseringsteknikker, krypteringsmuligheter og sletteprogrammer bidrar til lavere risiko for å bli oppdaget når man deler eller lagrer overgrepsmateriale.

Videoen har gått viralt

Flere barn og unge deler bilder og videoer på Snapchat av barn i seksuell aktivitet. Spesielt én video har blitt delt hyppig. Denne viser to gutter i barneskolealder som er i seksuell aktivitet.

– Når bilder og filmer som dette deles, bidrar de som laster ned og deler også til flere overgrep. I denne sammenheng barn, og det tror jeg de færreste foreldre tenker over. Det er absurd at vi er der at våre barn ned i barneskolealder har tilgang på videoer som dette. En annen viktig side av dette er at overgrep som deles på internett kan forverre traumene som påføres i forbindelse med selve overgrepene, sier moren.

Ved tiårsalder har omtrent alle barn tilgang på mobil. 90 prosent av barn i denne alderen har egen smarttelefon. Trenden med å sende intime bilder, også kjent som «dick pics» og «nudes», er vanlig blant barn og ungdom.

Det er ikke bare politiet som er kritisk til at barn bruker sosiale medier. Også Barnevakten og Redd Barna advarer.

Innholdet på mobilen til barnet som omtales innledningsvis strekker seg langt utenfor «nudes». Barnet, som går på en av barneskolene i Vestre Aker, har ikke delt innholdet videre.

– Temaet må tas opp på alle arenaer der barn ferdes, jeg mener at dette ikke kan tas opp ofte nok, sier moren som ønsker seg mer åpenhet.

– Egen erfaring er et godt bevis på at vi foreldre må følge med på hva barna våre gjør, i tillegg må vi skape rom for at barna tør fortelle om dette hjemme. Et annet aspekt av dette er det forebyggende i dette, vi har et ansvar for å gi barna våre de nødvendige redskapene slik at de kan sette grenser for egen kropp. I tillegg mener jeg at når hendelser som dette avdekkes, har jeg en god mulighet til å hjelpe eget barn slik at risikoen for nettovergrep minker.

– Det er ikke politiets jobb alene å forebygge dette, sier hun.

Moren tror uvitenhet og også ønske om oppmerksomhet kan være noe av forklaringen på at slik deling forekommer blant barn.

Politiet frykter økning

I Norge holdt en sjelden allianse av kristenkonservatisme og feminisme forbudet i live til etter tusenårsskiftet – godt inne i internettalderen.

Sexscener i utenlandske filmer ble klippet bort før visning på norske kinoer og tv-skjermer. Importerte magasiner ble utstyrt med sladd foran de kvinnelige skrev før de nådde bladhyllene. De barna som ville pirre nysgjerrigheten snek seg inn i «voksenavdelingen» ved bladhylla eller i utleiesjappa. Der kunne flire og gispe mens de snoket blant lettkledde damer, store pupper og erigerte peniser.

I dag får barna alt og mer til rett inn på barnerommet, om de vil eller ikke.

Høyekvam frykter at det i fremtiden blir en økning i antallet nettovergrep mot barn.

– Det er en utvikling vi har sett over tid, sier han og fortsetter.

– Kompetansen som er opparbeidet i Spiderweb er meget høy. Vi merker oss også at publikum nå kjenner til oss. Vi blir kontaktet av folk som vil rådføre seg, også utover politidistriktets geografiske dekningsområde. Noen tar kontakt for å anmelde forhold som har rammet deres egne barn, sier Høyekvam.

I sakene som er etterforsket, er det ofre i hele Norge, også i utlandet. Flere av sakene Spiderweb har produsert er sendt til andre politidistrikt for videre etterforskning da gjerningspersonen er hjemmehørende der.

Siden oppstarten har Spiderweb etterforsket opp mot 350 saker. Noen av sakene er fremdeles under etterforskning. Under halvparten av disse sakene har Spiderweb fått fra Kripos, andre politidistrikt eller fra andre enheter i Sør-Vest politidistrikt. Resten har Spiderweb produsert selv.

En beklagelig begrepsbruk

Begrepet «barnepornografi» blir brukt tilsynelatende ukritisk flere steder. Det bidrar også til å legitimere overgriperens egen forståelse av materialet; nemlig som pornografi.

– En fortsatt bruk av begrepet «barnepornografi» bidrar til å forsterke de svært alvorlige krenkelsene mange barn utsettes for, og som fortsetter hver gang en voksen benytter materialet til sin egen seksuelle tilfredsstillelse, sier moren.

Etter en samtale med politiet ble hun oppmerksom på hvordan begrepet ufarliggjøres, og dermed bagatelliseres forbrytelsen som begås mot disse barna.

– Begrepsbruken vitner om manglende respekt for barna som avbildes og filmes, sier hun.

Bygge tillit

Bjørn Erik Ludvigsen i Kripos jobber med seksuelle overgrep på nett. På Kripos' Facebook side sier han:

– I en sak med én overgriper og over 100 fornærmede barn sa ingen av dem ifra til foreldrene sine. Jeg mistenker at de er redde for å få digital husarrest. Foreldre må forstå sosiale medier. Snakk med barna om hva som er greit. Prinsippene er viktigere enn teknologien. Vi må ikke bruke pekefinger eller være mistenksomme til alt. Men vi må forstå det for å kunne være der hvis det går galt.

Hans eksempel viser hvor viktig det er å bygge tillit mellom barna og foreldrene. Dersom barna ikke er trygge på at de kan komme til foreldrene med vanskelige ting, tør de kanskje ikke si fra når det gjelder.

For å gjøre internett tryggere trenger politiet at du melder fra. Gi oss informasjon om identiteter, kallenavn og hendelser hvor barn og unge er usikre på hvem de snakker med, og intensjonene vedkommende har. Med slike opplysninger kan vi danne oss et bilde av personene som er en trussel mot barn, og sette i verk tiltak både på og utenfor internett.

Vil du tipse politiet? Er du usikker på om det er alvorlig nok sak?

Det er ikke sikkert du klarer å tolke det selv. Er du i tvil, send oss tipset. Politiet kan vurdere om materialet er noe vi går videre med.

Fakta

Deling av overgrepsmateriale rammes av straffeloven paragraf 311 (se faktaboks). Strafferammen for dette lovbruddet er 3 års fengsel.

National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC) er en organisasjon som samarbeider blant annet med Snapchat, Facebook og Instagram for å avdekke seksuelle overgrep mot barn.

Når NCMEC varsles om nedlasting, opplasting eller deling av overgrepsmateriale, tipser de politimyndigheten i landet hvor lovbruddet skjedde. I Norge er det Kripos som mottar tipsene.

Kripos deler NCMEC- tipsene med de aktuelle politidistriktene i Norge. Kripos jobber fremdeles med identifisering og risikokartlegging, men det er opp til politidistriktene å avgjøre hvilken oppfølging tipsene skal få.

Tips fra kripos mot overgrep på nett:

  • Lær barna å være trygge på nett. Den beste måten å bekjempe grooming på er at ditt barn er velinformert, og vet hva de må være på vakt mot
  • Lær barna å si ifra. Barna må vite at de kan og må snakke med sine foresatte hvis de føler seg utrygge eller bekymret på grunn av noe som har skjedd på nett
  • Du må vite hvor barna er: Hvilke nettjenester bruker dine barn til å kommunisere med andre barn? Sett klare grenser for hvilke nettjenester dine barn får bruke
  • Du må vite hvem nettvennene er: Snakk med barna om hvem de har kontakt med på nettet. Få barnet til å forstå at selv om de har blitt kjent med noen online, betyr det ikke at de vet hvem det er
  • Hold personlig informasjon privat. Barn må vite at de ikke skal gi ut navn, alder, fødselsdato, adresse, telefonnummer, navnet på skolen og andre opplysninger til andre enn personer de kjenner
  • Ikke del bilder eller video med fremmede
  • Ikke følg med fremmede. Det er viktig å få barna til å forstå at de aldri skal avtale fysiske møter med noen på nettet uten at foreldrene er informert og med på møtene. Det samme gjelder for «møter» som skjer på nettet. Gi beskjed om at det ikke er greit for barnet å bli med nettbekjentskaper over på andre nettjenester
  • Tips politiet. Ofte får seksuallovbrytere på nett holde på lenge, selv om mange har opplevd deres fremstøt. Tips på tips.politiet.no, selv om det ikke virker så alvorlig. En groomer prøver seg ikke bare på ett barn

Flere tips får du på Politiets nettpatrulje på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...