ANNONSE
Annonse
Akersposten

– Å ha en avis som er opptatt av akkurat vårt område, skaper nærhet

Bydelsdirektør i Bydel Ullern, Marie Anbjørg Joten, og bydelsutvalgsleder i Bydel Vestre Aker, Yngvar A. Husebye (H).

– Akersposten har gjort en formidabel innsats i forbindelse med hele prosessen med vannforsyningen. Avisen har blant annet fulgt opp det som var lovet i forkant og sett på det som ble levert. Dette stemte ikke alltid overens, sier Yngvar Andreas Husebye, leder for bydelsutvalget i Bydel Vestre Aker. Han gir avisen honnør på 3. mai, pressefrihetens dag.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

VESTRE AKER/ULLERN: – Akersposten er viktig for oss når vi skal ut med informasjon. Ikke minst nå i disse korona-tider, har lokalavisen vært en formidlingskanal som har nådd ut til mange mennesker i en vanskelig tid, sier bydelsdirektør Marie Anbjørg Joten i Bydel Ullern.

Det er for eksempel mange tusen som er inne på nettet og leser korona-artiklene – ikke minst for å se når det er deres tur.

Også bydelsdirektøren trekker fram avisens betydning i forbindelse med alle utbyggingssaker og reguleringssaker – og dem er det mange av.

– Da ser vi godt hvor mye informasjon som innbyggerne får med hensyn til hva som skal skje i deres nærområde og hva som kommer til å påvirke deres hverdag, sier Joten, som legger til at det er bra at avisen dekker både Vestre Aker og Ullern.

– De to bydelene har mye til felles, og sakene kan berøre begge områdene.

Vi bor lokalt

– Det å ha en god lokalavis, er av stor betydning for alle lokalmiljøer, sier Vestre Akers bydelsutvalgsleder Yngvar A. Husebye og legger til at Norge er verdensmestre i lokalaviser. Det er aviser i by og bygd over det ganske land, noe Husebye mener er en styrke for landet.

– Vi bor lokalt. Det er der vi har vår identitet og tilhørighet. Da er det godt å få vite hva som foregår nettopp her hos deg og meg, sier Husebye og legger til at det som betyr noe i det daglige, er nærmiljøet. Der vi lever våre liv.

Joten sier at Akersposten fanger opp svært mye av det som foregår i området.

– Å ha en avis som er opptatt av akkurat vårt nærområde – fange opp det som skjer akkurat hos oss her og nå – skaper nærhet, sier Marie Anbjørg Joten, som syntes det var trist at papiravisen ble nedlagt. Det skjedde i 2014.

Begge bydelene oppfordring til å få avisen opp og stå igjen etter at papirvarianten ble historie. I dag bruker bydelene avisen aktivt og begge er glade for det gode samarbeidet.

Fylt et tomrom

– Etter at Akersposten kom på lufta som ren nettavis (i 2016, red.anm.), har vi som er ansvarlige i bydelene – særlig Ullern og Vestre Aker – opplevd en ny vår for lokal debatt og formidling av informasjon til innbyggerne. Vi har fått en broforbindelse til resten av byen som har vært utrolig viktig. Det er ikke tvil om at Akersposten har fylt et tomrom, og bidrar til at lokaldemokratiet blomstrer.

Fri presse, og lokalaviser, er veldig viktige for lokalsamfunnene.

– Husk, at ingen bor i Staten – vi bor alle i lokalsamfunn. Sånt sett er Akersposten med på å definere Oslo vest, spesielt Ullern og Vestre Aker. Avisen blir med å forsterke lokalidentiteten. Det bidrar til at vi har større forståelse for hverandre, sier Husebye.

Motvekt mot myndighetene

– Pressen har en meget viktig oppgave. De kikker myndighetene i kortene. Det er helt avgjørende for at befolkningen skal få et best mulig grunnlag å diskutere ut fra, til å gjøre opp sine egne meninger, sier Husebye og legger til at det samme selvsagt også gjelder for sterke pressgrupper.

– På denne måten kan vi få gode diskusjoner om det vi er opptatt av i samfunnet - både nærmiljøet og det som angår hele landet, sier Husebye og legger til at en offentlig debatt er grunnlaget for demokratiet.

Utrolig heldige

– Rent generelt mener jeg Oslo hadde fortjent en helt annen innsats fra journaliststanden. Inntil for få år siden var det knapt noen redaksjoner som engasjerte seg i lokalsaker. Og det har alltid forundret meg. Derfor er det så gledelig at Akersposten er en sånn god lokalavis. Vi er utrolig heldige.

Husebye ble veldig lei seg da papiravisen stoppet og utrolig glad da den gjenoppsto som ren nettavis. Som lokalpolitiker var det nesten ikke mulig å formidle det som kunne være viktig eller interessant for innbyggerne.

– Jeg synes dagens Oslo viser noen tegn på større avstand mellom folk og myndigheter, og at ordskiftet er blitt hardere. Jeg synes dagens byråd må ta en del ansvar for at konfliktlinjene er blitt hardere, sier Yngvar Andreas Husebye og legger til at innbyggergrupper settes i praksis opp mot hverandre og det er veldig uheldig.

Smått og stort

– Det er hyggelig å høre at både bydelsadministrasjon og politisk ledelse i våre to bydeler setter pris på – og legger merke til – jobben vi gjør, sier redaktør Fredrik Eckhoff. Det er han, sammen med redaksjonssjef Vidar Bakken og et lite korps av frilansjournalister, som sørger for at innbyggerne kan lese om store og små saker i www.akersposten.no.

Da Akersposten var ute av drift i et drøyt år etter at Amedia hadde mistet troen på lokalaviser i Oslo vest i 2014, var det veldig stille i bydelene Ullern og Vestre Aker. Redaktøren forteller om en solid vekst og en stadig økende interesse for lokaljournalistikken.

– Både lesertallene og omsetningstallene våre har steget veldig siden vi startet opp igjen vinteren 2016. Nå har Akersposten et snitt på mer enn 35.000 unike lesere i uken og rundt en halv million sidevisninger hver måned. Det betyr at vi når ut til leserne, og at vi tar opp de viktige temaene, sier Eckhoff.

Han skulle gjerne sett at det var økonomi til å satse enda sterkere redaksjonelt.

– Naturligvis, men det ønsker jo alle avisredaktører! Det siste året har vi jo fått muligheten til å bruke mer midler på å gi leserne et sterkere redaksjonelt produkt. Det har først og fremst skjedd fordi flere lokale aktører har annonsert på Akersposten, og at byrådet og Kulturetaten har begynt å gi et tilskudd til lokalaviser i Oslo. Det siste gjør at vi har kunnet tenke litt større og mer langsiktig. Det er veldig viktig for oss, sier han – på pressefrihetens dag, 3. mai.