Akersposten Media

Akersposten

350 møtte for å høre om unge hjerner under full ombygging

Statsråd Anniken Hauglie og møteleder Christian Borch.

– Cannabis er på fremmarsj, og hasjrøyking er spesielt skadelig i puberteten, sa Merete Vevelstad til de rundt 350 fremmøtte på Akerspostens folkemøte nylig.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 22.03.2019 kl 14:39

OSLO VEST: «Ungdom trenger trygge voksne» lød det da Akersposten inviterte til åpent folkemøte 28. februar. Og det handlet om nettopp en trygg voksenrolle knyttet opp til temaene kriminalitet, narkotika, grenser og utenforskap. Gjennom en serie artikler har Akersposten det siste halve året skrevet om ungdom og oppvekst, rus, vold, ran og gjengkriminalitet.

Innledningsvis fikk publikum lytte til Statsråd Anniken Hauglies åpne betraktninger knyttet til ungdom og rus. Og etter to og en halv time fikk hun anledning til å reflektere over hva hun hadde hørt i løpet av kvelden. Hun ønsker blant annet at foreldre blir mer bevisste på seg selv som rollemodeller for ungdommene, da mange sender ungdommen av gårde med alkohol, i troen på at da vet de hva og hvor mye de drikker. Men det som ofte skjer er at de unge drikker medbrakt fra foreldrene i tillegg til annen alkohol.

LES OGSÅ: Jente (16): – Jeg røyket hasj første gang i 8. klasse, det er ganske vanlig egentlig

Hun er også redd for at foreldre undervurderer seg selv og sin betydning som rollemodeller når det gjelder alkohol og rus. En positiv foreldrekultur handler om å sette seg stand til å bli bedre til å hjelpe barna i oppveksten. Barn og unge trenger et nettverk av voksne som kan gjøre det lettere å ta flere riktige valg, sa statsråden.

Saken fortsetter under bildet.

Johan Benitez fortalte om erfaringer med vestkantungdom. Skjermdump fra video.

Stemningen ble satt av kvartetten før paneldebatten, der Nahom Daniel angelisk presenterte en nedtonet fortelling om sin egen reise. Fra subkultur, rus, vold og ran, til barne- og ungdomsarbeider. Kvelden tok ytterligere fart med Michel Mateos' vitterlig og fargesprakende innledning om egen erfaring gjennom tre årtier i rus, i symfoni med vold og torpedooppdrag – mye av det i Oslo vest.

Overlege og spesialist i klinisk farmakologi ved OUS, Merete Vevelstad, la frem medisinske beretninger, der hun blant annet pekte på at gjentatt bruk av cannabis, i utviklingsfasen til ungdom, forstyrrer hjernens modning. Hun har 21 års ekspertise på rusmidler og forgiftninger i rettslig sammenheng, og en doktorgrad på såkalt motedop, altså nye, psykoaktive stoffer.

Vevelstad forklarte at hjernen til en tenåring er under full ombygning, både i struktur, kjemi og funksjon. Det foregår altså en durabel opprydding, rekobling og byggevirksomhet der inne. Nyere forskning tyder på at hjernens cannabinoid-system er avgjørende for at denne hjerneutviklingen fra barn til voksen går som normalt.

Kulturens kraft

Oslo vest er et miljø med god økonomi, velfylte barskap, der foreldrene selv ofte drikker mer enn andre steder. Siste innleder, avsnittsleder ved Majorstuen politistasjon, Johan Benitez, bidro med en levende fortalt empiri fra hans erfaring som politimann.

Foran den fullsatte salen fortalte han om festkulturen i vest, de typiske hjemme alene-festene som går over styr fordi Snap og Instagram er arenaer der de unge publiserer sine gjøremål. En fest for 30 blir fort til en fest for 70-80. Så tilkommer champagnefrokosten for 16 åringer, overstadig berusede unge jenter som lyver til politiet.

Han har tidligere uttalt bekymring for et omfattende narkotikamisbruk blant unge i Oslo vest, et misbruk blant ressurssterk ungdom, ikke marginaliserte ungdommer som har havnet utenfor. Det gjør at de kan opprettholde et narkoforbruk over lengre tid, ofte uten at det er synlig for foreldre og omgivelser.

Paneldebatt

Kyndig manøvrert av den svært drevne møtelederen Christian Borch, velkjent fra NRK gjennom flere tiår, slapp panelet til med sine innspill.

Styreleder i NNPF og politioverbetjent Jan Erik Bresil, Overlege Merete Vevelstad, assisterende bydelsdirektør Magne Hustavenes, seksjonsleder ved Majorstuen politistasjon Ann-Gørild Kjeldsen, James Stove Lorentzen (H) og Jan Bøhler fra (Ap) satte sine farger på programmet.

Saken fortsetter under bildet.

Panelet: Fra v: Merete Vevelstad, James Stove Lorentzen, Jan Bøhler, Magne Hustavenes, Ann-Gørild Kjeldsen og Jan-Erik Bresil. Foto: Fredrik Eckhoff

Politiet snakket ærlig og åpent om hvordan de erfarer narkotikabruk, omsetning, vold og kriminalitet, og hvordan dette henger sammen. Deres bekymringer knyttet til unge i Oslo vest, unge som sliter med sitt rusbruk og konsekvensene av dette, ble støttet av bydelsledelsen, helsepersonell og saLTo koordinatorene i bydel Vestre Aker og Ullern.

Hustavenes la til at foreldre som tar kontakt, forteller om ran, trusler og vold, der ikke alle tør å melde ifra, grunnet frykt for represalier. Hendelsene forekommer i alle døgnets våkne timer, også på vei til skolen. Han trekker frem SaLTo samarbeidet som et viktig forebyggende aspekt. Dette et samarbeid mellom Oslo politidistrikt og Oslo kommune knyttet til kriminalforebyggende tiltak blant barn og unge.

Bydelen satser nå på det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet, og direkte tiltak myntet mot ungdom, er blant annet ansettelsen av en ruskonsulent i en 100 prosent stilling. Å forebygge kriminalitet er også et felles ansvar som handler om å bygge gode samfunn der vi bryr oss om barn og unges oppvekstsvilkår.

Saken fortsetter under bildet.

Helsesykepleier Elsbeth Flood fortalte at ungdommene de møter er i eksperimenteringsfasen, preget av nysgjerrighet, og noen av selvmedisinering. Det er alle slags typer ungdom som eksperimenterer med narkotika. Det finnes ingen merkelapp. Unge fra Oslo vest selger også hasj, det finansierer eget forbruk, et forbruk som kan påvirke den mentale helsen, og som kan skape en avhengighet. Men det som også gjør at den er farlig, er kulturens kraft. Det sees en intensitet og kraft i kulturen rundt ungdom og cannabis, en avslappede og «kul» kultur, som bidrar til sosialt samhold og hygge med venner.

Hun forteller om erfaringer der mange unge ikke ser sammenhengen mellom røyking av cannabis, dårlige skoleprestasjoner, konsentrasjonsproblemer og dårlig søvn.

16 av 17 ran er oppklart

Supplert med dette kom bekymringene knyttet til opphopningen av ran og vold gjennom høsten. Selv om politiet forteller at ranene i høst, der 16 av 17 ran er oppklart, ligger det det igjen en uro hos barn og foreldre. Ranssakene har høy prioritet, og måten mannskapene håndterte ungdomsranene på, er et eksempel på godt politiarbeid med stor preventiv effekt.

Bydelen har tidligere etterlyst et enda tettere samarbeid med politiet, på overordnet nivå, slik at bydelen kan få bedre informasjon om hendelser, og handlinger, som politiet sitter inne med, slik at ungdommer i bydelen blir fanget opp på et tidlig tidspunkt.

Hovedproblemet er at på ulike nivåer sitter det ressurser med informasjon om unge under straffbar alder som utfører vold og ran, uten at denne informasjonen når frem til de som eventuelt kan følge opp disse barna.

Når politiet ser et mønster, eksempelvis på ran, slik som i høst, er målet å få stoppet ranene som fort som mulig. Tidlig inngripen, oppklaring og iretteføring av slike saker har en sterkt preventiv effekt, og vil alltid være en høyt prioritert oppgave for politiet å ta tak i. Det er viktig for politiet med god kommuniserer med ungdommen. De er avhengig av en god dialog, og at ungdommen ønsker å prate med dem.

Forebygging

Forebygging skal bidra til å hindre at rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg. Forebygging består av både tilgjengelighetsreduksjon og etterspørselsreduksjon.

Et av de forebyggende prosjektene til Norsk Narkotikapoliti Forening er «Bry Deg!», og Jan Erik Bresil la til at de viktigste forebyggerne er foreldrene. I løpet av ungdomstiden skal ungdom foreta mange valg, valg som får konsekvenser for livet. I denne forbindelse er frykten for å bli stående utenfor trolig avgjørende for hvordan de unge velger å forholde seg til rus. Viktigheten av å delta i de unges liv står helt sentralt.

Dessverre sees det at mange ungdom i større grad ser på narkotika som ufarlig. Man kan dele gruppen ungdom i to, og skille de som bruker narkotika fordi de har hatt en trøblete oppvekst, og de som bruker det for moro skyld. Noen ungdom vil dessverre starte med rus uavhengig av at det har et forbud. Mange av disse sitter på traumatiske opplevelser, og får ikke hjelp tidlig nok. Politiets arbeid bidrar med å avdekke, og bringe disse inn i hjelpeapparatet, og tidlig intervensjon står helt sentralt.

En positiv foreldrekultur handler om å sette seg stand til å bli bedre til å hjelpe barna i oppveksten. Barn og unge trenger et nettverk av voksne som kan gjøre det lettere å ta flere riktige valg.

Handlingslammet

Samfunnet har vært handlingslammet overfor tungt kriminelle unge gjengmedlemmer, og Bresil møter daglig noen av Norges tyngste, unge gjengkriminelle, og i dag sees ingen gode tiltak for de som sliter mest.

I dag sees har 8–9-åringer som viser mangelfull respekt ovenfor autoriteter, som politiet, hvor de spør om hva som skjer hvis de slår ned politiet? Kapper hodet av politiet? Dette er holdninger som går nedover. Det går i arv. Disse unge er ofte forbilder for yngre søsken.

I dag, når unge blir tatt for kriminalitet, blir de overført til barnevernet, og deretter går de fritt på gaten.

Men det er bred enighet om at det haster med å få gjort noe, da det sees en bekymringsfull utvikling. Bøhler og Stove Lorentzen er samkjørte der de trekker frem at subkulturer og spiralene av vold må stanses, der gjengene har en evne og vilje til å påvirke vitner på groveste måte. Noe som truer rettssikkerheten vår.

I flere alvorlige gjengsaker fra 2016 og 2017 går gjerningsmenn ennå på frifot, trass i at de er tatt og siktet, eller til og med dømt. Dette gir svært dårlige signaler både til ofre, samfunnet og gjengmedlemmene selv.

En av Norges mest kjente voldsforskere, Ragnhild Bjørnebekk, var også til stede. Hun forteller at alkohol og andre rusmidler kan øke aggresjonen og senke hemningene. Hennes karriere har vært et dypdykk i voldens vesen. Hun har, siden ung alder, vært nysgjerrig på hva som gjør at enkelte barn får voldstanker. Fant man ut av dette, kunne man kanskje gjøre noe for å redusere volden i samfunnet.

Når vi de siste månedene ser en dramatisk økning i bruk av kniv, legger forskeren til at dette kan skyldes flere faktorer, blant annet fascinasjon for alt fra fine kniver, til en stor og farlig kniv som machete. Hun mener at unge har opparbeidet seg veldig gode kunnskaper om kniv, de er utrolig fascinert og opptatt av kniver, de vil være sentrale i volden som oppstår, og da er kniven viktig.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...