Akersposten

Illustrasjonsfoto

– 15-åringer prøver å prate seg ut av hendelser

– Hvorfor er man villig til å ofre en generasjon på rusreformen? spør politileder Ann-Gørild Kjeldsen. Hun forteller om en utvikling der unge mennesker i Oslo vest som viser mindre respekt i møte med politiet. – De prøver å prate seg ut av alle problemer, sier hun.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 09.04.2021 kl 15:19

OSLO VEST: Det har kommet argumenter om reformens manglende grensesetting overfor gruppen unge, om reformen vil påvirke terskelen for eksponering i sårbare situasjoner.

– Avkriminalisering av narkotika vil sette svært mange unge liv i fare, sier Ann-Gørild Kjeldsen, seksjonsleder for forebyggende avdeling i enhet vest i Oslo politidistrikt. Hun er en av mange seksjonsledere i politiet som har ansvaret for ungdom. Hun er sterkt bekymret for reformen hvis den går gjennom.

Forhandlergenerasjonen?

Hva som er lurt og ikke lurt å gjøre, lærer vi i stor grad gjennom forholdet atferd-konsekvens. Konsekvensene av adferd kan enten øke sannsynligheten for at atferden utføres igjen, eller de kan redusere sannsynligheten.

– Unge i dag er en generasjon forhandlere, erfarer Kjeldsen. – Noe som i utgangspunktet ikke egner seg overfor polititjenestefolk som er satt til å ivareta en oppgave. I motsetning til tidligere, hvor man respekterte de grensene som ble satt uten å diskutere. Ordlyden er en annen i dag, også overfor politiet, sier Kjeldsen.

Moralen i grensesettingen ligger i samfunnets etiske overenskomst: Hva synes vi er riktig og galt som samfunn? Dette bidrar til en moralsk refleksjon. At unge innretter seg etter fellesskapets normer – og får hjelp til det – er nyttig.

Ann-Gørild Kjeldsen, seksjonsleder for forebyggende avdeling i enhet vest i Oslo politidistrikt.

– Politiet kan ikke jobbe med forhold som ikke er straffbart, det blir i alle fall vanskelig å ha det som en prioritet, da vi har nok av andre ting å drive med. Slik reformen nå er foreslått, vil etterforskning av narkotikasaker påvirkes.

Dette innebærer begrensninger av politiets virkemidler og mulighetsrom.

– Samfunnet er ikke tjent med et politi hvor avdekker-rollen begrenses, opplyser Kjeldsen og viser til eksempler der unge mennesker har verdsatt politiets inngripen. Politiets verktøykasse, slik den står i dag, sørger for adekvate forebyggende tiltak mot ungdom.

– I tillegg gir den politiet verdifull informasjon i bekjempelsen av organisert kriminalitet.

– Vi kan ikke skjære alle grupper over én kam, og behandle alle likt. Vi vet at straffereaksjoner ikke er egnet for en lang rekke mennesker med ruslidelser. Mange av er svært syke og lever i sosial nød. Disse må møtes med hjelp.

– Men dette er en helt egen siden av saken, og må ikke sammenblandes med forebyggende arbeid overfor ungdom, sier hun.

Prøver å prate seg ut av hendelser

– De fleste foreldre strekker seg langt for barna sine. Men så har vi enkelthendelsene som er problematiske for den jobben vi er satt til å gjøre, sier Ann-Gørild Kjeldsen.

Hun sier at politiet opplever en negativ utvikling vedrørende ungdommenes holdninger. Noen unge havner i diskusjoner med polititjenestefolk i stedet for å rette seg etter de føringene politiet kommer med. I ytterste konsekvens kan det føre til at politiet ikke får gjort jobben sin skikkelig.

Kjeldsen er seksjonsleder for forebyggende avdeling i enhet vest i Oslo politidistrikt. Hun er åpen om at politiet har erfart flere tilfeller hvor heller ikke foreldre ikke stoler på den jobben politiet gjør. Det er problematisk av flere årsaker.

Det handler om holdningsskapende arbeid som må gjelde bredt i samfunnet. At publikum har tillit til politiet er en forutsetning for hvordan de kan løse de oppgavene de er satt til. Det derfor viktig å være oppmerksom på forhold som kan medføre endringer i dette tillitsforholdet.

Trygghet er et viktig velferdsgode. Politiet skal bidra både til denne gjennom opprettholdelse av ro og orden, redusert kriminalitet og god samfunnsberedskap som kan forebygge og håndtere ulykker og anslag mot samfunnet. Politiet har et særlig ansvar på alle områdene, og den enkelte borgers og samfunnets trygghetsbehov skal derfor være førende for politiets oppgaver, oppgaveløsning, organisering og prioritering. Felles normer og verdier i et samfunn står sterkt. Uten dette og mangel på dette påvirker adferd.

Foreldre har en uvurderlig betydning

– Foreldre bør ikke være bestevenner med barna sine. Det vanskeliggjør rollen som foresatt, der respekten for mor og far er erstattet med behovet for å bli likt, og det å være en kul forelder. Det kan bli problematisk hvis mor og far, som skal sørge for at barna vet og yter forskjellen mellom rett og galt, påfører barna holdninger der respekten for loven ikke er så viktig, og i dette lærer å snakke seg ut av alle problemer.

Kjeldsen har jobbet med forebyggende politiarbeid i en årrekke. Hun påpeker at selv om det er mange i Oslo vest som ikke ruser seg, er politiet bekymret for bruken av narkotika, der den er mer normalisert blant ungdom. Politiet påtreffer stadig unge i forbindelse med fester, der tenåringer er ruset. Dette er mindreårige som kommer fra såkalte «gode hjem», med ressurssterke foreldre, men også unge med lavere sosial status.

Noen foreldre er ikke klar over hva ungdommene driver med før politiet ringer og ber dem hente de unge på politistasjonen.

– Med normaliseringen av narkotika øker sjansen dramatisk for at også dine ungdommer prøver disse rusmidlene, enten du er klar over det eller ikke, advarer hun.

– Samtidig er et forbud svært enkelt å forholde seg til, fremholder Kjeldsen. – Det er foreløpig ulovlig.

Ønsker å snu 15 åringer som er på vei inn i noe

Hun er tydelig på det hun mener blir konsekvensene av en eventuell avkriminalisering, at den vil gjenspeile høyere bruk og aksept for bruk. Som igjen kan bringe til bords en økning av psykiske lidelser.

– Målet til forebyggende har aldri vært å ta flest mulig, sier hun.

Forebyggende ved Majorstuen politistasjon har tidligere slått alarm om narkotikabruken blant unge i Oslo vest.

De har, i møte med ungdom som ruser seg, sett det meste. Når de kartlegger bruken til en ungdom de påtreffer, er det en klar lettelse for politiet at han eller hun bare bruker litt cannabis på fest og klarer seg bra. I tillegg til å ha et system rundt seg som ivaretar politiets bekymring.

– Men dessverre avdekkes alt for ofte at rusen ikke er selve problemet. Det er de bakenforliggende elementene som styrer.

Som regel er det disse ungdommene som utvikler et alvorlig rusproblem. På vakt påtreffer politiet unge jenter som prostituerer seg og tenåringer med narkotikagjeld. Gutter som daglig lever med trusler, utpressing og ran. Unge med store psykiske lidelser. Politiet møter også den unge som dør av overdose.

Feilslutninger

Politiet blir møtt med påstander og at politiets inngripen fører til stigmatisering og ødelegger fremtiden til ungdom.

Politiets hovedstrategi er forebygging sammen med samfunnet rundt - kommune, helsevesen, skole og foreldre er alle en del av den totale forebygging.

Politileder Kjeldsen er blant annet kritisk til det presset som hviler på unge i dag, hvor idealet er så perfekt. Foreldrenes holdninger en viktig motsats. Det nytter ikke hva de voksne sier hvis de gjør det motsatte. Det må være samspill mellom det man sier og det man gjør.

– Ikke alle unge ønsker å være en del av det perfekte knyttet til utseende og prestasjoner. Foreldre har en enorm betydning her, og verdiene de har med hjemmefra kan bidra til at de står tryggere i møte med disse idealene. Her forebygges også utenforskap, sier hun.

De viktige, gode samtalene

Foreldre er ikke bare bakkemannskap og hoggestabbe. Foreldrene skal være viktige som en trygg havn, som støtte på vanskelige dager og som samtalepartner om små og store spørsmål og bekymringer. Her trekker Kjeldsen frem viktigheten av de gode samtalene rundt bordet, og peker på sentrale elementer som hvordan vi omtaler andre. Her tror politilederen at mange har mye å hente. Og det skal ofte ikke så mye til.

Selv om mange unge er faglig flinke, strukturerte, pliktoppfyllende og har venner, så kjenner også mange på en ensomhet og utrygghet. Da er det viktig med foreldre som vil fange dem opp. Politiet erfarer nok av eksempler på møter med ungdom, som opplever at de står alene med rusproblemer eller at de har havnet i feil spor, men hvor de i samarbeid med foreldre og ungdommen finner gode løsninger.

– Har de unge foreldre som holder seg i bakgrunnen, og som stiller opp, erfarer vi hvor mye det preger ungdommens opplevelser av å være betydningsfull. De slipper å måtte jobbe hardt for ikke å la det gå inn på seg og selvfølelsen sin, sier Kjeldsen videre.

Det er i utgangspunktet en privatsak hvilke verdier man har. Men når det kommer til holdninger til andre mennesker, utseende og vekt, er det viktig at foreldre er ekstra bevisste. Ser man ned på andre mennesker får man lett et barn som både er dømmende og arrogant, og som samtidig legger mye energi og engstelse inn i å holde seg selv på topp, for ikke å bli en av de mange som fordømmes.

Kjeldsen mener forebygging også handler om å komme inn i en god rytme i samtalen med de unge. Langt på vei dreier det seg om åpenhet og gjensidig ærlighet. Her er foreldrerollen viktig.

– Men det er også vanskelig å være forelder, sierKjeldsen videre.– Foreldre må være bevisst hvilket kompass de ønsker bruke, og hvor mye de skal tillate av ungdommelig utforskning. Hvilket forhold til og hvordan foreldre selv begrunner egne alkoholvaner kan stå sentralt.

– Det finnes et utall av dilemmaer som vanskelig lar seg besvare uten motforestillinger. Det er kanskje spørsmålene og refleksjonene rundt dilemmaene vi trenger mest, sier hun.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...