Åpent brev til bystyrets medlemmer onsdag 18. november:

Ja, i ettermiddag får vi se hva Byrådet virkelig er laget av, når de skal stemme over å benytte Bautatomten på Midtstuen til idrettsanlegg. Eller i det minste å sende det tilbake til Byrådet når saken nå har fått oppfylt den siste av innsigelsene fra Fylkesmannen. Erstatningstomt er nå gitt av bydelen.

Både samtiden og ettertiden vil vurdere både redelighet og mot hos de som stemmer i dag. De 1000 barna som kan blir fratatt sin lovfestede rett til oppvekstaktiviteter, gråter, hvis dette ikke blir gjennomført.

Barnas familier og deres nærmeste vil få vite hva politikerne egentlig står for. Og de skal være ganske kyniske, for å kunne se disse barna i øynene å si at, vi ofret deres mulighet for idrett, for at man må gå 50 meter opp i veien for å benytte uendelig med skog. Eller der er det jo ikke bare skog der i dag. For starten på DEN skogen har de hatt frekkhetens nådegave til å snauhugge, innenfor Markagrensen.

Snauhogsten på nabotomten fremstår jo som et gedigent svik mot alle de frivillige, som har brukt 1000-vis av timer på å skape et idrettsanlegg for fremtidige generasjoner.

Argumentene i denne saken skal jeg ikke gå inn på, for de taler for seg selv. Men jeg vil gjerne appellere til redelighet, fremsynthet og evnen til å høre etter hva grasrota mener. Og når selv ALLE lokale partilag er for dette idrettsanlegget, da er maktarrogansen sentralt på sitt verste.

Og noen ganger må også enkeltpersoner si ifra når demokratiet blir sin egen verste fiende. Når paragrafer overstyrer sunn fornuft. Når ildsjeler og frivillighet blir drept av byråkratiske spissfindigheter. Og frivillig innsats for at barn og unge skal oppleve idrettsglede ofres, for å verne noe som ingen benytter.

Det er sikkert ingen som har gjort noe formelt galt i denne saken, men man må kunne spørre om noen har gjort noe riktig!

Har noe tatt seg bryet med å se opp fra lovboken, og se hva som er realiteten i saken?

Vår lands fremgang og velstand ble bygget på at man så helheten og hvilke muligheter som lå der, og ikke bare detaljer. Noen ganger måtte man tenke langt utenfor gitte rammer. Det er det som utvikler et samfunn.

Så tilbake til spørsmålet i dag.

Skal politikerne være med på å se fremover, våge å tørre. Våge å bidra til at barn og unge får det de har krav på. Eller vil de være med på at politikker forakten bare gjør avstanden mellom de dette angår, og byråkratiet, ennå større.

1000 barn kan enten gråte av glede, eller vantro, over de som er satt til å forvalte vår FELLES verdier, og ikke bare det som er verdifullt for noen ytterst få.

Det er mange tårer som vil felles i kveld, hvilke bestemmer Bystyret.

Godt valg.

Morten Bjerke
Medlem av Holmenkolle Tennisklubb i mer enn 55 år