Viktige signaturer for Kollen

Fra v: Idrettsbyråd Rina Mariann Hansen, kulturminister Trine Skei Grande og skipresident Erik Røste signere ny avtale om Holmenkollen som nasjonalanlegg for ski, nordiske grener mandag. Foto: Fredrik Eckhoff

– Helt uforståelig og ekstremt fascinerende!

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.01.2018 kl 13:31

Akersposten
Akersposten Media

HOLMENKOLLEN: Slik beskrev Oslos byråd for kultur, idrett og frivillighet, Rina Mariann Hansen (Ap) skihopping i sin tale mandag formiddag, helt i toppen av tårnet i Holmenkollbakken, der også landets nyslåtte kulturminister, Trine Skei Grande (V) og president i Skiforbundet, Erik Røste, var på plass for å signere en avtale om Holmenkollen som fortsatt nasjonalanlegg for ski, nordiske grener.

Saken fortsetter under bildet.

Se bildet større

Skiforeningens generalsekretær Erik Eide tar imot byråd Rina Mariann Hansen og kulturminister Trine Skei Grande.

Et anlegg for topp og bredde

Byråd Hansen, som lett humoristisk omtalte hopp som en «helt absurd øvelse, mennesker som prøver å fly,» innrømmet altså at øvelsen fascinerer, slik den gjør svært mange Oslo-folk.

Byråden kunne fortelle at hun er glad for at Oslo og Holmenkollen skal arrangere verdenscup i årene fremover, blant annet fordi dette bringer mange mennesker til Oslo. Hansen har et spesielt håp til at Maren Lundby kan være den neste norske hopperen som tar en hoppseier for Norge her i verdens mest kjente hoppbakke.

Men det er ikke bare hopp det er snakk om når Holmenkollen er nasjonalanlegget for nordiske grener. Langrennsløypene er minst like viktige, og byråd Hansen understreket at anlegget kan brukes hele året, av alle som ønsker det.

– Her kan man bare spenne på seg skiene og bruke anlegget, sa hun og sa dette til kulturminister Trine Skei Grande ved sin side:

– Trine, til sommeren kan du hoppe i zipline her, det anbefaler jeg! sa byråden, som forteller at hun gjorde dette selv sist sommer.

Takket kommune og departement

Erik Røste, skipresidenten, tok oss et øyeblikk rundt halvannet århundre tilbake i tid, da skisporten, ikke minst hoppsporten, begynte å røre på seg i Christiania. Og det skjedde først i sentrum av byen, før forløperen til Holmenkollrennet ble arrangert i Hovseter-området, Husebyrennene, i 1879.

Saken fortsetter under bildet.

Se bildet større

Luftig på toppen: Kulturminister og skipresident nyter utsikten fra hopptårnet.

Behovet for mer stabile snøforhold gjorde at man begynte å se lenger opp i åsen, og det tok 13 år før den første bakken sto klar der den står i dag. Det første Holmenkollrennet trakk hele 12.000 tilskuere, og det lengste svevet var på 21,5 meter.

– Dagen etter rennet i 1927 falt stillaset sammen. Bakken er bygd om 18 ganger, sier Røste, som skrøt stort av samarbeidet med Oslo kommune, som en viktig faktor for at bakken og anlegget ser ut som det gjør i dag.

– Holmenkollen er for hopp det samme som Kitzbühel er for alpint, sa Røste, som også trakk frem kongefamiliens engasjerte tilstedeværelse gjennom mer enn hundre år som viktig for skisportens anseelse hos det norske folk.

Bare Kong Harald har vært på plass hele 69 ganger!

– Det er helt avgjørende at departementet viderefører ordningen med nasjonalanlegg, sa skipresidenten.

– Nasjonal kulturarv

Kulturminister Skei Grande kunne fortelle at hun i dag var på sitt første store oppdrag som idrettsminister. Hun omtalte Holmenkollen som et nasjonalt symbol, et symbol for folkefest, det store kollenbrøllet, bikkja i bakken, utenlandske venner på besøk, Kongen og Anette Sagen.

I sin tale kom hun blant annet inn på følelsen av fellesskapet, Holmenkollanlegget som del av vår nasjonale kulturarv, et anlegg som bygger fellesskap.

Se et klipp av kulturministerens tale her:

Holmenkollbakken nasjonalanlegg

Les om nasjonanlegget Holmenkollen her

Følg Akersposten på Facebook

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse