Røa-karer var bønder for en kveld

Røa-karer var bønder for en kveld

TAPPER INNSATS: Ikke mange sekundene etter kampslutt, er smilene tilbake. For hvor ofte er det egentlig pressen ber om lagbilde av Røa M33 old boys? Her ser vi, bak fra venstre: Steffen Aarlie, Marius Grav, Frank Almås, Anders Dahlberg Kristiansen, Vegard Nerheim og Jan Andre Tellefsen. Foran fra venstre: Håvard Grindheim, Morten Kristiansen (kaptein), Torry Karoliussen, Roger Haugen og Yusuke Usui. Foto: Fredrik Eckhoff

Når lokalpressen ankommer, og folk lurer på om jeg har gått feil, er det desto mer grunn til å bli værende. Breddeidrett er topp! Spesielt når det er to klubber hvor jeg ikke klarer å mislike noen av dem.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.05.2016 kl 10:36

RØABANEN: Når ryktene onsdag ettermiddag når redaksjonen om at Røa M33 Old boys topper serien, får jeg en litt vill idé om å dra på fotballkamp samme kveld. De samme ryktesprederne skal ha det til at Vålerenga kommer på besøk, og hvordan kan jeg holde meg unna da?

Vålerenga, laget som har gitt meg like mengder glede og frustrasjon siden en søndag kveld på Bislett i ’78, skal til Røa, nærklubben min. Det blir nesten som en omkamp etter at damene spilte uavgjort på samme sted bare for et par uker siden.

Rett fra Mærradalen

Når jeg ankommer kamparenaen, er Roger Bjørn Haugen den første jeg møter. Røa ILs daglige leder er fast inventar på laget og klar for kamp. Jeg vet at han kommer rett fra Mærradalen Opp, så han er allerede passe mør i beina.

Se bildet større

TAKTIKK: Før kampen planlegges taktikken i minst et par minutter. Her Roger Bjørn Haugen (t.v) og Vegard Nerheim.

Roger ser akkurat passe desorientert ut når jeg forteller at Akersposten er på plass for å dekke kampen.

– Kampen? Denne kampen?

For jeg har naturligvis ikke meldt min ankomst i forkant, og han tror meg ikke helt på første forsøk.

Men jeg gir meg ikke – og spør om hvordan opplegget er for pressen. Han er kjapp og påpeker at det er ordnet med gratis parkering. Men så er det full stopp. Jeg tenker at jeg i stedet får sette pris på at her er det ingen kamp om de beste fotoplassene, ingen restriksjoner av noe slag, ingen kronglete akkrediteringsregler, og slett ikke vanskelig å komme tett på der det skjer.

Jeg innrømmer at navnene på Røas M33 Old boys-lag ikke helt er pugget på forhånd (for hvor finner man egentlig det?), så jeg spør etter lagoppstilling. Roger roper på laglederen, spillende sådan, Morten Kristiansen.

– Har du lagoppstillingen? spør jeg ham.

– Hva?

– Har du tatt ut laget?

– Hva er klokken?

– 10 minutter til kamp.

– Ja, da må jeg snart ta ut laget, sier han og roper «samling her!».

– Samling i bånn! er det en som svarer.

Men det er ikke samling i bånn. Jeg har jo tatt turen fordi laget topper tabellen! Riktignok har det bare vært to serierunder, og favorittene, Grorud, har en hengekamp…, men likevel. Toppkamp mot Vålerenga, som ligger på andreplassen, og hadde det ikke vært for at enda mer kjente Enga-karer spilte cupkamp hjemme på Ullevål samme kveld, hadde sikkert Klanen stilt mannsterke på sidelinjen. Eller kanskje ikke.

Jeg ser dem for meg et øyeblikk, på sidelinjen på Røabanen, syngende om å banke bønder fra Oslo vest.

Får tilbud om å dra hjem...

En av spillerne kommer bort til meg, og det er nok stadig litt vrient å tro at lokalavisen faktisk mener alvor med dette besøket.

– Hvis det blir stygt, eller for kjedelig, kan jeg godt ringe deg med resultatet etter kampen, sier han.

Men for pokker, jeg har da ikke tenkt å stikke nå. Kampen blåses i gang, og det viser seg raskt at gjestene med de blå draktene, drakter som riktignok er i litt ulike versjoner, og med forskjellige draktsponsorer, er flinke med ballen. Og når et skudd fra distanse går inn, kanskje via en Røa-spiller med Jan på ryggen, tenker jeg at «ja, dette kan kanskje bli stygt».

Men våre lokale helter, for anledningen i enda mer varierte drakter enn Vålerenga, men røde er de i hvert fall, lar seg ikke vippe av pinnen. Og innsatsen skorter det ikke på. Det løpes og løpes for å ta ballen fra ballsikre Enga-spillere, og de lykkes stadig mer utover i første omgang.

Se bildet større

INNSATS: Senere målscorer Morten Kristiansen prøver desperat å nå en medspiller med denne pasningen.

Når lagleder og spiss Morten Kristiansen banker inn utlikningen mellom frynsete hender hos Vålerengas keeper, vokser Røas menn noen centimeter i høyden.

Røa får dødball. Det ropes fra sidelinjen at Anders skal opp og forstyrre keeper.

– Nærmere keeperen! Han skal ikke se noe! ropes det, og Anders følger ordre.

Men bare noen sekunder senere er det en Røa-spiller (samme Anders) som stopper en ball som hadde klar retning mot en flott åpning i motstanderens mål. Det kunne stått 2-1, men nei.

«Bra redning, Anders!» ropes det galgenhumoristisk fra «benken». Eller fra gresset, for benker er det heller tynt med her. Spillere ligger og sitter strødd, for i 7-erfotball er det lov med så mange spillerbytter man bare ønsker, og mye løping imellom gjør at «våre" folk denne kvelden virkelig får kjenne på blodsmaken.

Har troen i pausen

I pausen er stemningen både god og optimistisk. Gutta ser mulighet til å fortsette den gode trenden fra siste halvdel av første omgang. De har lyst til å sende Vålerenga østover igjen med halen mellom beina.

– Vær aggressive!

– Når vi presser, må vi presse ordentlig!

– Vi må opp i kroppen på dem!

Flere vil ha et ord med i laget, og rådene og instruksjonene er mange.

Men så viser det seg at all den ekstra løpingen fort begynner å ta på. For nå kommer Røa-gutta stadig hyppigere ut mot sidelinjen for å bytte. Og motstanderne triller ball og spiller seg altfor lett fremover. Det går som det må, og to scoringer gir 1-3, og jeg kan se noen hoder som begynner å henge litt der jeg står sammen med Røas menn.

Ber om et Liverpool-mirakel

– På samme tid, på samme dag for 11 år siden var det et lag som snudde en kamp. Det kan vi også gjøre! hører jeg fra en av spillerne som er ute og puster i bakken. Han snakker naturligvis om Liverpool og «mirakelet i Istanbul» i 2005.

Og hva skjer når det bare er få minutter igjen? Vålerengas keeper skal plukke opp en lompe fra Røas Yusuke Usui. Ballen triller mot lengste stolpe, men i stedet for å plukke den opp, virker det som om keeper får et anfall av litt for lange bein, og rekker rett og slett ikke helt ned. Ballen fomles inn ved stanga, og kampen lever igjen!

Håpet om poeng lever på Røabanen! Innsatsen økes, det løpes og løpes, men så sliter Røas keeper med en ball som spretter høyt rett utenfor feltet, og mens han venter på at den skal komme ned igjen, klarer Vålerengas spiss å heade den over ham og i mål.

Keeper lirer av seg et par gloser, og kampen er avgjort.

Rister det av seg

Jeg ser for meg en nedbrutt gjeng som samles til lagbilde sekunder etter kamp, men der bommer jeg. For tapet rister de av seg omtrent før de krysser sidelinjen og tar seg en velfortjent vannslurk.

– Vi møtte et bedre lag.

– Han spissen var sterk.

– Vi gjorde det vi kunne.

Røas old boys evalurerer 2-4-tapet, mens Vålerengas spillere allerede har forlatt Røabanen, sammen med publikum, som besto av én mann som satt bak målet til Vålerenga. Jeg tror han var tilreisende.

Vålerenga har overtatt tabelltoppen, men det er ingen sure miner på Røa denne kvelden. For Røas gamle gutter (kulere å si det på engelsk egentlig), som tross alt rykket opp i denne divisjonen så sent som i fjor høst, er det bare å se fremover.

– Vi tenker allerede på neste kamp. Er det ikke på fredag? er det en som sier mens laget rusler mot klubbhuset.

For en Røa-mann og Vålerenga-fan som har tidligere medlemskort i Klanen liggende hjemme i skapet, kunne det uansett ikke bli så gærnt i denne kampen. Jeg nynner litt for meg selv på vei ut om å banke bønder, og innser at jeg selv er en av bønda denne kvelden.


Fredrik Eckhoff
Redaktør og fotballfan


Flere nyheter på Akersposten.no:

Ung kvartett vant Mærradalen Opp

Røa-Kristine rå i lufta, rask og eksplosiv – kan få talentpris

Han bygger "nye" Lilleaker

– Jeg håper ikke livsgrunnlaget blir tatt fra meg

Mørke skyer over Ullern – men sjefen er optimist



Ønsker du å motta Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost? Meld deg på her!

Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!

Annonse
Se bildet større

LEGGER PLAN: Keeper Torry Karoliussen tar ordet under spillermøtet få minutter før kamp. Marius Grav til høyre.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!