Derfor er Norge best på ski

Når noen lurer på hvordan nordmenn klarer å vinne skirenn etter skirenn, er forklaringen enkel.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.02.2017 kl 17:01

SØRKEDALEN/RØA: Jeg er så heldig at jeg får med meg starten for 7-årsklassen i klubbmesterskapet i Røa IL på nært hold. (Se video over!) 70 glade og ivrige barn står og tripper før de skal legge ut på én kilometer fellesstart i klassisk stil i Sørkedalen. Barna prater og ler, hopper litt opp og ned for å holde varmen, mens uret teller minutter og sekunder ned til start.

Et par unger ser seg rundt for å forsikre seg om at mor eller far, bror eller søster, tante eller bestefar følger med fra sidelinjen. Ingen sutrer, alle ser ut til å glede seg til en fin tur i flotte, nypreparerte spor.

Rundt startområdet står blide foresatte, som håper de har truffet med litt myk voks under skiene, og at barna skal være like blide 10-15 minutter senere, når de står i målområdet med saftglass og premie i hånden.

Tilsammen er det 479 skiløpere i Røa IL som går klubbmesterskapet denne mandagskvelden, de aller, aller fleste i barne- og ungdomsalder. Speaker opplyser flere ganger at dette er det nest største klubbmesterskapet i langrenn i Oslo i år. Bare Lyns mesterskap er visst større, uten at speaker opplyser akkurat det.

Når jeg ser mylderet av mer eller mindre ivrige skiløpere i Sørkedalen denne kvelden, tenker jeg på hvordan skikulturen ligger i ryggmargen på så mange Oslo-folk. Det er jo ikke noe Røa-fenomen dette her. En rekke store klubber i Oslo har hundrevis av unge skiløpere hver. Og det er altså bare i Oslo det er sånn. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan skiinteressen er for eksempel i Trøndelag, som også er faste leverandører av medaljevinnere i nasjonalsporten vår.

Poenget mitt? Jo, det skal jeg si. Jeg tenker at langrenn internasjonalt kan aldri bli helt «rettferdig». Når det sitter italienere, svensker og tyskere og lurer på hva nordmenn har gjort for å dominere i skisporet, er det lett å ty til «lettvinte» svar som at vi gjør noe som de andre ikke gjør. At vi bruker mer astmamedisin enn vil skal, at vi har noe under skiene som konkurrentene ikke vet om, eller at leppekrem har en prestasjonsfremmende virkning noen måneder etter påføring...

Nei, det er naturligvis bare vås. Enhver svenske, italiener, tysker, sveitser, franskmann, finne eller amerikaner som lurer på hvorfor nordmenn stadig vekk stikker av medaljene, burde vært på Sørkedalen skistadion mandag kveld og tatt en titt på rekrutteringen til sporten. Vi gjør absolutt noe som de andre ikke gjør: Vi introduserer tusener av barn til skisporten hvert eneste år, og det er helt unikt.

Og hva er resultatet av at 70 barn i 7-årsalderen, og antakelig flere tusen barn i samme alder bare i Oslo-området, går skirenn? Jo, da får man tak i talentene. De samme talentene som naturligvis fins i de andre landene, men som i stedet prøver seg på ishockey, fotball, bandy, tennis, alpint, volleyball, basket…, og så videre!

At det fins en enorm kompetanse samlet i klubbledelsen og blant mange ivrige foreldre, er naturligvis også en medvirkende faktor, men det er bare en naturligvis konsekvens av at skikulturen ligger i tradisjonene våre.

Og vi bor altså i Oslo, i hovedstaden. Hvor mange mil på ski går en gjennomsnitts stockholmer i nærmiljøet sitt i løpet av vinteren? Ikke vet jeg helt sikkert, men antakelig ikke i nærheten av det vi gjør her i byen. Northuger, sundbyer og bjørgener fins det i andre land også, men der er det større sjanse for at de er opptatt med en annen idrett enn langrenn.

Et helt konkret eksempel på den enorme forskjellen i bredden mellom norsk og svensk langrenn: I det svenske mesterskapet på ski nylig deltok, ifølge NRKs kommentatorer, 31 herrelag og 14 damelag i stafetten. Tilsvarende tall i NM på ski i år var 145 herrelag og 79 damelag.

Etter at klubbmesterskapet er ferdig, tar jeg en liten prat med Rune Lorenzen, styreleder i langrennsgruppen i Røa IL. For ham er klubbmesterskapkvelden et av årets desiderte høydepunkter. Han kan fortelle om en fantastisk økning i langrennsinteressen de siste årene i Røa, og det til tross for at vinteren ikke alltid har vært like stabil, eller lang. Lorenzen sier at 479 deltakere i klubbmesterskapet er Røa-rekord. Aldri har langrenn stått så sterkt.

Se bildet større

Styreleder i langrennsavdelingen i Røa IL, Rune Lorenzen. Foto: Fredrik Eckhoff

En medvirkende faktor er at klubben har verdens beste skiløper de siste årene, Martin Johnsrud Sundby, noe Lorenzen også gir en del av æren.

– Martin viser at det går an, også når man kommer fra Røa. Han har gitt tilbake til oss i alle år, sier han. – Vi er stolte hver gang det blir sagt på tv at han er fra Røa.

Lorenzen forteller om suksessfaktorer som å bruke juniorer aktivt i treningen av yngre løpere, masse frivillig innsats fra foreatte, og godt samarbeid mellom de lokale klubbene i vest. Han har stor tro på at Røa skal klare å få frem flere skiløpere på toppnivå.

Etter å ha sett klubbmesterskapet på nært hold mandag kveld, tviler jeg ikke et sekund på at det vil dukke opp flere raske skiløpere med Røa IL på ryggen, skiløpere som vil gjøre oss stolte og som vil inspirere nye generasjoner til å ta skiene fatt.

Fredrik Eckhoff
Redaktør, Akersposten


Les også:

Nå vet Esther hva Ullern IF bør bruke Medmenneske-pengene på


Ulv eller gaupe på ferde i Sørkedalen?


En utrolig kafé feirer 10 år



Tre til 16 etasjer på "nye" Montebello



Stor oppslutning rundt "Stopp raseringen av Smestad"


Planlegger 280 boliger og lokk over t-banen på Slemdal

Følg Akersposten.no på Facebook her.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!