– Vi var bøllene på utsiden

– Vi var bøllene på utsiden

André Ørvik og Emil Finnerud har lang fartstid i blant annet Natt & Dag og er blant nye krefter bak nye Gateavisa, som gjenoppstår til høsten. De to vestkantgutta her med seg en tredje vestkantgutt, Tore Andvig. Her er de foran det velkjente huset i Hjelms gate på Majorstuen, som snart skal bli Gateavisas base igjen. Foto: Fredrik Eckhoff

Tre vestkantkarer relanserer til høsten selveste Gateavisa – og overtakelsen har naturligvis skjedd gjennom et (fredelig) kupp.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.06.2017 kl 13:00

MAJORSTUEN: – Hvor skal vi møtes for en prat? Hva med Starbucks på Majorstuen? spør vi.

– Njaaa…, sier Emil Finnerud, og når Akerspostens utsendte er på vei til møtet, tikker det inn en sms om at han befinner seg ved et bord innerst på Den Gamle Major.

Der sitter han sammen med medredaktør André Ørvik. En midt på dagen-øl i halvmørke, brune omgivelser er en langt mer passende setting enn en kaffe latte i nabokvartalet.

En «frihetsbejaende støymaskin»

I god Gateavisa-ånd er ansvaret fordelt mellom flere. Tredjemann i redaktørgjengen, Tore Andvig, brakk nylig foten og kan ikke møte oss.

Sammen har de tre påtatt seg oppgaven å blåse liv i avisen som «alle» kjenner, som ikke alle har lest, men de fleste likevel har et eller annet forhold til.

«Gateavisas røtter er plantet i motkultur og anarkisme. Avisen så dagens lys i l970 som to stensilerte ark som adresserte boligsituasjonen i Oslo. Etter hvert ble avisen distribuert over hele landet som månedlig publikasjon. En foreløpig topp ble nådd i mai 1978 med 20.000 trykte aviser, i sin tid større enn både Klassekampen og Ny Tid. Frem til midten av 80-tallet holdt opplaget seg stabilt på over 15.000 eksemplarer.»

Dette leser vi på Gateavisa.no, hvor det også står:

«Avisen er uten klare forbindelser til etablerte politiske partier og har siden oppstarten gjort narr av autoritære og puritanske tendenser. Den har fungert som en radikal, frihetsbejaende støymaskin i en ellers sedat norsk samfunnsdebatt. Til forskjell fra andre medier i Norge var Gateavisa tidlig ute med å støtte homofiles rettigheter, legalisering av cannabis, pornografi og en serie andre tabubelagte temaer.»

(Saken fortsetter under bildet.)

Se bildet større

Et knippe tidligere utgivelser.

Ingvar Ambjørnsen, Christian Vennerød, Thomas Hylland Eriksen, Mari Toft alias Syphilia Morgenstierne, Henning Hagerup, Stig Sæterbakken, Lars Saabye Christensen, Tor Åge Bringsværd, Jens Bjørneboe, Anders Giæver, Tor Ulven, Christopher Nielsen, Waldemar Hepstein, Knut Nærum og Bob Horn… Alle har de bidratt og vært involvert i Gateavisa, mange av dem helt tilbake til oppstarten på 70-tallet.

Brant og forsvant – nesten

– Gateavisa har hatt to gode, fruktbare perioder. Det var fra 1970 til midt på 80-tallet – og det var på 90-tallet, sier André Ørvik. – Siden 2000 har det generelt vært lav aktivitet, kanskje én eller to utgaver i året.

En brann i 2014 i lokalene i Hjelms gate tok nesten helt knekken på den velkjente avisen.

– Redaksjonen ble spredt for alle vinder, forteller Ørvik. Kun noen få pdf-utgaver har vært produsert siden den gangen.

Men ånden lever videre, og eierskapet er det fremdeles foreningen Futurum Forlag som har, med profiler som Are Hansen og Lars Heldal, som begge har vært med på opp- og nedturer i Hjelms gate siden det blåste som aller friskest på 70-tallet.

– Gateavisa og miljøet i huset i Hjelms gate har alltid vært et anarkistisk drevet kollektiv. I redaksjonen har det vært flere kupp opp gjennom årene. Slik har avisen fornyet seg. Kupp er en tradisjon i Gateavisa, sier Ørvik.

– Og nå er det dere som har kuppet avisen?

– Ja, smiler han. – Det var et slags kupp.

De to forteller at de fikk nyss om at Futurum forlag var ute etter nye krefter til å få liv i Gateavisa igjen.

– Vi tok et initiativ, eller vi gjennomførte et kupp, sier Ørvik.

Nå sitter de i styret i forlaget og har hendene på roret i den tradisjonsrike avisen som ser ut til å overleve det aller meste.

Vestkantanarkister?

Fra Oslo vest er de, alle de tre redaktørene. De er alle 33 år og har kjent hverandre i mange år.

Emil Finnerud vokste opp på Casinetto på Skøyen. Han likte å spille tennis på Oslo Tennisklubb og gikk på både Smestad og Ris. Senere har han tatt kunstutdannelse i London.

André Ørvik er fra Holmenkollen, har gått på Slemdal skole, Midtstuen skole og Ullern videregående. Senere har han studert sosiologi.

Tore Andvig er oppvokst på Silkestrå og har, som Finnerud, gått på Smestad og Ris. Senere har han tatt filosofiutdannelse.

I tillegg har de med folk som Robin S. Rengård som grafisk designer og Richard Øiestad som formgiver.

Ørvik og Finnerud forteller om en oppvokst i Oslo vest, der de ganske tidlig skjønte at gjerne så litt annerledes på saker og ting enn de aller, aller fleste andre.

– Vi vokste opp i ganske konforme miljøer, der vi var bøllene på utsiden, sier Ørvik. – Anarkisme i Oslo vest, eller i Norge, er ikke noe stort fenomen. Vi var ganske frika, men med intellektuell ballast. Det var ikke mange av oss på Holmenkollen.

– Ikke så mange på Skøyen heller, sier Finnerud. – Det var litt eksotisk.

– Hvor og når kom dere innom anarkistmiljøet og Gateavisa?

– Vi var 16 år kanskje da vi ble kjent med Gateavisa og miljøet i Hjelms gate. Da var det full aktivitet på huset, med kafé, vegetarrestaurant og redaksjonslokale. Her kunne komme og snakke, diskutere. Det var fri tilgang. Vi vanket der litt. Ikke akkurat som faste deltakere, men ganske mye, sier Ørvik. – Det var interessant at det fantes et slags frirom, også at det var i Oslo vest.

– Hva med skolemiljøet? Hvordan var grobunnen for deres anarkistiske tanker? Var dere politisk aktive?

– Vi var vel ikke politisk aktive på den tiden. Det var ikke partipolitikk som interesserte oss. Vi var i opposisjon til autoriteter, og vi valgte aktiviteter og identiteter som ikke nødvendigvis representerte det vanlige der vi kom fra, sier Finnerud.

– Vi likte det å ta andre valg, fremstå heterogen og ikke homogen, sier Ørvik.

– Hvordan går det så med kampen for anarkismen? Dere kjemper for den ideelle verden på en måte?

– Den ideelle verden kommer aldri til å eksistere, sier Finnerud. – Vi ønsker ikke å ha en merkelagg eller tilhøre en «isme».

– Vi ønsker ikke å føre videre en anarkistisk linje, og vi har ikke en erklært politisk ideologi. Men vi tar avstand fra helheten, det politiske systemet med autoritære tendenser og hyggelig konformisme, sier Ørvik.

Vil vise grumset

«I en virkelighet som daglig vipper mellom tragedie og mørk farse, og nærmest parodier seg selv, trenger vi et bredere sett med innfallsvinkler for å forstå verden vi lever i,» skriver de om nye Gateavisa på nettsidene sine. Og de fortsetter:

«Gateavisa vil vi derfor løfte fram subjektive og politiske meninger. Vi vil bruke ukonvensjonelle metoder og sterke virkemidler. Der det er på sin plass er vi ikke redde for å skape ubehag eller vise grumset vi til daglig lever med.»

– Skal dere være litt rappkjefta?

– Ikke bare litt. Vi skal være noen som bryter med konvensjonene, snu kategoriene. Vi har lyst til å pushe det litt, blande genre, sier Finnerud.

– Er dere sinte?

– Nei, nei, vi er ikke så sinte, men entusiastiske! Og vi er ikke redde for å skape konflikt. Det kan være konstruktivt. Vi går entusiastiske til verks. I Norge er det mangel på medier seg er kritiske. Dette er en fin tid å relansere Gateavisa på, sier Finnerud.

De to ikke så sinte, men entusiastiske redaktørene forteller at de kommer til å ta med seg den innholdsrike historien videre, og de er allerede i dialog med flere av fortidens bidragsytere.

Men aller mest ønsker de å se fremover og engasjere både gamle og yngre lesere, ikke minst nye ungdomskull.

– Vi har en ny nettside, og vi er tilstede på Facebook, Twitter og Instagram. Det er vanskelig å droppe de verktøyene. Men vi heter Gateavisa, og vi ønsker å bruke gata mest mulig, sier Ørvik.

Trenger starthjelp

Rundt omkring september kommer den første utgaven, og det er naturligvis papiravis som gjelder. Redaksjonen sitter fremdeles på en god del abonnenter, som de vet ser frem til nye Gateavisa. Avisen kommer også til å bli solgt på gaten – det ligger i navnet.

Selv om basen ligger i Oslo vest, på Majorstuen, eller akkurat nå i et eksilkontor på Maritim ved Skøyen, er redaktørene opptatt av at Gateavisa er en avis for hele landet. De har planlagt solid fering av relanseringen, til og med en turné til andre deler av Norge.

Det koster å lage avis, ikke minst på papir. Når nye Gateavisa ser dagens lys, skal den drives etter moderne retningslinjer. De to redaktørene ser for seg at bidragsyterne skal få betalt for innsatsen. Inntektene skal komme fra abonnenter, annonsører og løssalg.

– Vi må bryte litt denne gamle tradisjonen med at alt er på dugnad. Jeg tror det er nødvendig i 2017, vi er nødt til å ha litt kapital, sier Ørvik.

For å få avisen i gang igjen, har de startet crowdfunding på Bidrag.no, og de håper på støtte fra både lesere og sympatisører som ønsker å se Gateavisa blomstre igjen – og være dere for å gi et snevert Norge et realt ballespark og en oppvekker.

Følg Akersposten.no på Facebook

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse