Vet du hva slags plast som skal kastes i den blå posen?

Det ble samlet inn 2694 tonn med plastemballasje i Oslo i fjor, og tallet øker for hvert år. Foto: Klimaetaten

I fjor kastet hver Oslo-innbygger i snitt 21 kilo med plastemballasje. Sjekk hvordan vi kan bli enda bedre!

Tekst:

Publisert:

Akersposten
Akersposten Media

Plastsortering

Tre nyttige fakta om plastsortering:

Større mengder plastemballasje kan leveres på gjenbruksstasjonene på Haraldrud og Grønmo. Der finner du sekkestativ for innsamling av plastemballasje. I tillegg kan du levere plastemballasje på minigjenbruksstasjonene på Smestad, Grefsen, i Pilestredet park og i Sofienbergparken.

For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje!
Usikker på hvor du skal kaste avfallet ditt? Sjekk sortere.no!

Kilde: Klimaetaten

OSLO: Det ble samlet inn 2694 tonn med plastemballasje i Oslo i fjor, og i snitt tre kilo mer per innbygger enn i 2016.

Dette skriver klimaoslo.no, som er nettsiden til Klimaetaten i Oslo kommune. Vi bringer resten av artikkelen i sin helhet:

Denne jobben, som ble gjort i hjemmene til Oslo-folk, er med på å spare både råvarer, energi og klimagassutslipp. Likevel havner fortsatt nesten 70 prosent av plastemballasjen andre steder enn i den blå posen. Ifølge den årlige avfallsanalysen til Renovasjonsetaten kastes kun 1/3 av den totale plastmengden fra oslohjem i de blå posene i løpet av et år. I fjor økte også mengden plastemballasje som ble funnet i restavfallet.

Husk å skylle plasten

Selv om mange Oslo-folk er veldig flinke, og det finnes mange perfekt sorterte plastposer, er det dessverre altfor mange som bruker de blå posene til det som er tydelig restavfall. Renovasjonsetatens avfallsanalyse fra 2017 viser at av alt innholdet som ble samlet inn i blå poser, så var 21,1 prosent av vekten sortert feil. Det vil si at posen inneholdt helt andre ting enn plastemballasje.

– De som faktisk kildesorterer er veldig flinke, men det er et mål at flere skal begynne med sortering. Det er helt tydelig todelt, mellom de som virkelig følger systemet og de som kanskje aldri har begynt å bruke systemet, sier Lars Haug Andersen, overingeniør i Renovasjonsetaten.

Unngå grisete bøtter

De blå posene har små hull i seg, slik at du ikke skal bli fristet til å bruke dem til noe annet enn ren plastemballasje.

– Hvis folk kun kaster ren plastemballasje i de blå posene slipper de grisete bøtter, forteller kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge, Kari-Lill Ljøstad.

For at plasten som kildesorteres skal bli til noe nytt, må den nemlig være tom for produktrester. Det vil si at plasten bør skylles i kaldt vann før den kastes, dersom den er veldig tilgriset.

– Det betyr ikke at man må vaske plasten helt ren. En tom salamipakke er for eksempel helt fin, og du trenger ikke vaske ut fettet som ligger igjen fra den. Det samme gjelder når du har tatt ut torsken eller laksen fra plastbeholderen, så trenger du ikke vaske den ren. Skylle den er fint, så slipper både forbruker og vi gammel fiskelukt. Men emballasje som er tilgriset, som for eksempel ketchupflaska, må du skylle før du kaster den i den blå posen, forklarer Ljøstad.

Er emballasjen så tilgriset at du må bruke mye varmt vann og såpe for å fjerne restene, anbefaler Ljøstad deg heller å kaste den i restavfallet. Som for eksempel en boks som har stått med størknet sjokoladepålegg altfor lenge.

Det er ikke all plast som skal kastes i de blå posene – kun plastemballasje.

– Sko av plast, tannbørster, oppvaskbørster eller leker av plast skal ikke i den blå posen. Små gjenstander som disse kan kastes i restavfallet, mens større gjenstander må leveres på gjenvinningsstasjonen, sier Ljøstad.

Og ikke glem produkter som ikke er på kjøkkenet! Shampoflasken og skyllemiddelet er også emballasje, som skal kastes i den blå posen.

Få inn rutiner på kjøkkenet

Kildesortering av plast startet som en prøveordning i Oslo for 10 år siden. Både Renovasjonsetaten og Grønt Punkt Norge mener oslofolk har store muligheter til å bli flinkere til å kildesortere plast. Undersøkelser fra Kantar viser at det å bo i tett bybebyggelse gjør at man blir litt anonym i forhold til hva som havner i riktig eller feil dunk.

– Bor du på landet, med egen avfallsdunk, er det veldig tydelig hvem som har kastet feil. At flere deler avfallsbeholder med andre er nok en av grunnene til at Oslo er dårligere til å sortere enn andre, sier Ljøstad.

Hun tror mye handler om vilje og å få inn gode rutiner i hjemmet. – Lag et godt system, så er det like lett å sortere plastemballasje som restavfall, oppfordrer hun.

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse