– Veldig mange flere som trenger hjelp på sjøen

Matros Jens Joackim Hiorth og bestman Colin Campbell på UNI Oslofjord. Foto: Hanne-Karine Sperre

Sol og varme dager lokker ekstra mange småbåtfolk på sjøen, noe som innebærer økende oppdragsmengde for Redningsselskapet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.07.2018 kl 10:22

SOLLERUD/OSLOFJORDEN: Næmere bestemt hele 32 prosent flere fritidsbåtoppdrag sammenlignet med mai og juni i fjor.

– Det er helt klart at det har vært en økende oppdragsmengde i år i forhold til hva vi er vant til. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en økning i de alvorligste ulykkene, men i forhold til i fjor er det veldig mange flere som trenger hjelp på sjøen enn det vi er vant til, sier Fredrik Hove i Redningsselskapet.

Fredrik Hove, båtfører og operativ leder for Sjøredningskorpset på Sollerud.

Hove er oppvokst på Sollerud, med stor interesse for sjøen. Han har alltid vært fascinert av arbeidet de gjør i Redningsselskapet, og i dag er han båtfører og operativ leder for Sjøredningskorpset på Sollerud.

Økningen i oppdrag er størst i forhold til å hjelpe båter som har motorstans av ymse årsaker, og som gjør at man trenger hjelp av redningsskøyta, sier Hove.

Slep og starthjelp

Akersposten fikk være med UNI Oslofjord på på vakt. Redningsskøyta er fra 2006 og rykker ut når personer er i nød på havet. Spennet er stort, og som mannskap på redningsskøyta får du ta del i et lærerikt og hyggelig miljø. I bunn ligger et brennende engasjement for sjøsikkerhet. UNI Oslofjord har en besetning med båtfører, bestmann og to matroser. Det er arbeidsstyrken som under ledelse av båtfører Hove løser oppdrag, og gjennomfører konkrete oppgaver.

Akerspostens journalist fikk sist søndag innsyn i temaer fra sjømannskap til praktisk vedlikehold, til nytte og glede for både ferske og garvede båtfolk.

– Det er mye slep og buksering, i tillegg til starthjelp, noe som er trivielle oppdrag for oss. Selv om det kan oppleves ugreit for de som har et motorhavari, er det viktig at vi har ro, sier Hove.

Trener på alvorlige situasjoner

– Vi er heldigvis skånet for de store, alvorlige ulykkene her innerst i Oslofjorden, men likevel er vi litt på overtid i forhold til større og alvorlige situasjoner. Derfor bruker vi mye tid hvert år, på å trene og samhandle med andre nødetater.

Hvert vår er det en samhandlingsøvelse med redningsskøytene, redningshelikopter, brannbåter, politibåter og ambulanse.

– Den siste tiden vi hatt to drukningsulykker, fortsetter han. – Sammen med redningsskøyta Klaveness Marine, politibåt, brannbåten Redningen og en brannbåt fra Asker og Bærum brannvesen, et Sea King helikopter, samt flere private fritidsbåter, deltok vi i søket etter en savnet mann, som senere ble funnet omkommet.

Økning i antall båtbranner

– En fritidsbåt har gjerne både bensin og diesel om bord. Det lages mat i båten, og man har gjerne med mye elektronisk utstyr der det kan oppstå problemer, sier Hove.

Erfaring tilsier at det er en økende trend med båtbrann, noe det kan være mange årsaker til. Det er ikke lett å forutse at motoren i tilfellet over skulle havarere. I andre sammenhenger kan derimot dårlig vedlikehold være utslagsgivende.

– Noe av det viktigste du kan gjøre, er å sørge for godt vedlikehold slik at branner ikke oppstår, sier Hove.

– Vi ser mye rart i maskinrom, spesielt på eldre båter, sier han. Hove forteller om mulig manglende kompetanse, der folk blant annet benytter ladere til eksempelvis telefon og iPad, og så er ikke det elektriske anlegget dimensjonert for slik belastning.

Motorhavari

Søndag ble en travel dag på fjorden, med varierende tilfeller av motorhavari, og noen oppdrag hastet mer enn andre. Prioriteringen tar utgangspunkt i blant annet om det er barn om bord, om havaristen ligger og driver mot land eller er i veien for skipstrafikk.

Saken fortsetter under bildet.

Rune Carlsen og Jessica Larsson var blant de mange som fikk hjelp søndag.

Rune Carlsen og samboer Jessica Larsson har hatt båt i ett års tid, en Bavaria 27. I helgen var de på sjøen sammen med datteren Miriam, da en alarm fra motoren gikk.

– Jeg fant en kjølevæskelekkasje, og forsøkte å finne ut av dette, men oppdaget også en lav spenning på batteriene. Båten bare startet og stoppet. Da er det bare å ringe etter hjelp, sier Carlsen.

Som Totalmedlem i Redningsselskapet får man gratis hjelp, inntil tre timer, på sjøen når uhellet er ute. Og det er som det sies på Redningsselskapet sine nettsider: «Det er fint å være på sjøen, når båten går.»

– Vi meldte oss inn i Redningsselskapet før vi fikk båten, da vi vet at det kan forekomme situasjoner der hjelpen er nødvendig, som i går, avslutter Carlsen

Til tross for litt urolig sjø manøvrerte båtfører Hove UNI Oslofjord helt opp til havaristen og Matros Linda Rui og Jens Joackim Hiorth kastet trossa over til den havarerte.

Saken fortsetter under bildet.

Matros Jens Joackim Hiorth.

– 5 meter! roper matros Hiorth.

– 2 meter!

– Sleper i vannet!

– Stram sleper! avslutter han.

Når sleperen er ombord, gjøres den skikkelig fast, og UNI Oslofjord er klar til slep. Når sleperen er tatt inn, kan mannskapet konsentrere seg om å buksere havaristen til kai.

Redningsvest!

Avslutningsvis oppfordrer Hove til bruk av redningsvest. Han sier videre at de håper på at påbudet med vest kan bidra til at antall ulykker med personskader går ned.

– Vi ser at folk er blitt flinkere til å bruke redningsvest. Det er fortsatt sånn at vest redder liv, og vi ser tilfeller der det forekommer ulykker der vest ikke er brukt.

– Videre vil jeg si at å føre en båt er som å føre en bil, sett bort fra det opplagte. Man tar på bilbelte, og man tar på redningsvest. Avpasset fart og hensynsfull kjøring er også viktig med båt, og som fører skal du følge de fartsbegrensningene som gjelder.

Saken fortsetter under bildet.

Lege og matros Linda Rui.

Hove minner om vikepliktsreglene som finnes på sjøen:

– Du har vikeplikt for båter som kommer fra styrbord side (høyre)

– Du har vikeplikt for båter du innhenter

– Motorbåter har vikeplikt for seilbåter under seil

– Fritidsbåter har alltid vikeplikt for nyttefartøyer.

– Foruten dette, be om hjelp i tide og bruk dødmannsknappen. Ring å si fra hvis du trenger hjelp, så kan man heller kansellere hvis man ser at man ikke trenger hjelp. Terskelen for å kontakte oss, skal være lav. Men skal ikke være redd for å ringe oss og be om hjelp, sier Fredrik Hove.

Med båt på slep.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon