– «Tvangsflyttet» etter langt liv på Lilleaker

Mona Benterud ble møtt av stengt dør da hun forsøkte å få sin 89 år gamle mor fra Lilleaker inn på Ullernhjemmet. Over 40 står i kø. I stedet ble det Sofienberghjemmet, langt fra kjente omgivelser på Lilleaker. Foto: Reidar Martinsen

Mona Benteruds mor, som har bodd på Lilleaker nesten hele sitt liv, fikk ikke plass på sykehjemmet hun så sterkt ønsket seg til. I stedet for Ullernhjemmet havnet hun på Sofienberghjemmet – på et sted hun ikke engang visste hvor var. Ventelistene øker, og byrådet svarer med å legge ned flere sykehjemsplasser.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.04.2018 kl 18:48

Akersposten
Akersposten Media

LILLEAKER: – Mor gråt da hun fikk beskjed om at hun måtte flytte vekk fra familie, venner og bekjente på Lilleaker, forteller datteren Mona. – Vi hadde jo håpet at hun skulle få plass i nærmiljøet sitt, men det var umulig. Her er det lange ventelister.

– Får ikke lenger besøk

– Vi har ingenting i mot Sofienberghjemmet som sådan. Det virker som et veldrevet sykehjem. Men mor får jo ikke lenger besøk. På Lilleaker hadde hun folk som stakk innom – men eldre mennesker, som ikke er så mobile lenger, drar ikke inn til Grünerløkka. Og bil er nytteløst. Det er en kamp å finne en parkeringsplass der inne, sier Mona Benterud.

Problemstillingen for Monas 89 år gamle mor, Sonja Karlsen, er ikke unik. Det er en situasjon som mange opplever, og som nok vil ramme flere i tiden som kommer. Akersposten får følgende svar fra kommunikasjonssjef Sofus Urke i Sykehjemsetaten på vårt spørsmål om hvor mange sykehjemsplasser som er kuttet og hvor mange flere som forsvinner.

– Vi har redusert med om lag 330 langtids- og korttidsplasser siden juli 2015. Ytterligere reduksjon av plasser vil være avhengig av bydelenes kjøp av plasser i perioden. Dersom Sykehjemsetaten beregner behovet for plasser med utgangspunkt i gjennomsnitt for de 10 største kommunene i Norge, kan det bety en ytterligere reduksjon opp mot 400 plasser, sier Urke.

Slik kuttes plassene

– Hvordan skal kuttene foregå?

– Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov beskriver utviklingen på dette området. Det er forventet et redusert behov for plasser på langtidshjem frem til 2022 på grunn av demografisk utvikling med færre over 80 år. Dette vil gå opp igjen fra 2020-22 og være omtrent på dagens nivå i 2023, sier han.

– I tillegg styrkes hjemmetjenestene med 500 årsverk i denne bystyreperioden slik at flere får mulighetene til å bo livet ut i eget hjem. Parallelt bygges det nye moderne bygg, og eksisterende bygninger skal rehabiliteres. I følge boligplanen antas det å være behov for å oppgradere mellom 1400 og 1800 plasser i langtidshjem og helsehus fram mot 2028, sier Urke i en e-post til Akersposten.

Bekymret

Pasient- og brukerombudet Anne-Lise Kristensen i Oslo og Akershus er bekymret over utviklingen. Ombudet sier det slik til Akersposten:

– Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus og sosial- og eldreombudet i Oslo er bekymret over at bydelene bestiller færre sykehjemsplasser, slik at Sykehjemsetaten reduserer sitt totale antall plasser. I etatens årsberetning formidles det at liggedøgn for både langtids- og korttidsplasser er redusert (henholdsvis 40 000 og 15 000 døgn). Samtidig har belegget økt fra 85,7 til 89,4. Ofte er det spesialplassene som står ledige. Vi er bekymret for om bydelene bestiller for få plasser sett i forhold til behovet. En nedbygging av antall plasser på sykehjem forutsetter at bydelen bygger ut andre tilbud. I dag vet vi at hjemmetjenesten har utfordringer knyttet til å gi stabile og forsvarlige tjenester. Ventetiden på Omsorg+ er lang, og ofte omgjøres avslag på omsorgsstønad og avlastning etter klage. Alt er indikasjoner på at omsorgstrappen ikke er tilstrekkelig utbygd.

Saken fortsetter under bildet.

Se bildet større

Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, sosial- og eldreombud i Oslo.

– Ombudet mener generelt at eldre og deres pårørende for sjeldent klager over kritikkverdige forhold. Vi er et gratis tilbud og gir råd og veiledning. Telefonnummer er 23 13 90 20 og vi har besøksadresse i Lille Grensen 7, inngang fra Arbeidergata, sier hun.

Ventelister i vest

Det er nå ventelister/ønskelister på samtlige sykehjem i Oslo. I bydelene Ullern og Vestre Aker er det Ullernhjemmet som har flest på slik liste med 41.

Vente-/ønskelistene ser slik ut pr. primo mars:

  • Ullernhjemmet: 41 personer
  • Vinderen Bo- og Servicesenter: 37
  • Hovseterhjemmet: 28
  • Smestadhjemmet: 21
  • Madserudhjemmet: 11
  • Silurveien: 5

I Bydel Ullern ble Kajalund sykehjem nedlagt i fjor, og man mistet over natten 27 plasser.

– Bør ligge åpent på nett

Ombudet sier videre: – Denne informasjonen om ventelister bør ligge åpent på nettet. Når de nå ikke gjør det, hindrer det reell bruker- og pårørende medvirkning i de viktige valgene som tas.

Ombudet fortsetter: – Fritt sykehjemsvalg gjelder i Oslo. Søker kan sette opp tre ønsker. Men mange får ikke sitt ønske oppfylt. Noen velger å bli boende der de først blir plassert for å unngå flytting. Søkere og deres pårørende skulle kunne velge sykehjem ut i fra egne prioriteringer, i hovedsak kvalitet og beliggenhet. Et av resultatene vi ser i dag er at eldre mennesker flyttes langt fra områder i byen hvor de er kjent, og for mange hvor de har venner og pårørende. Ønsker en å endre dette, må tildelingskriteriene endres. Det er et politisk spørsmål.

– Må tilby trygghet og forutsigbarhet

Leder av bydelsutvalget i Ullern, Carl Oscar Pedersen (H), sier til Akersposten i en e-post:

– Det er en ønsket utvikling at flere eldre bor lenger hjemme. Det er derfor naturlig at antall sykehjemsplasser reduseres i takt med lavere etterspørsel. Utfordringen er imidlertid at omsorgstrappen ikke er komplett, og da må Sykehjemsetaten være varsom med å redusere antall plasser for tidlig. Våre innbyggere må tilbys trygghet og forutsigbarhet. Det er helt avgjørende for den tillit vi mener de eldre må ha til at vi kan imøtekomme deres behov når det er nødvendig, sier Pedersen.

Pedersen påpeker at Bydel Ullern har styrket hjemmetjenesten i tråd med dette.

– Men vi mangler omsorg+-plasser, det vil si omsorgsboliger. Bydelens dilemma og utfordring er derfor at vi må håndtere en ambisjon det ikke er ressurser eller kapasitet til pr dags dato. I tillegg er kostnader til spesialplasser på sykehjem økt betydelig fra 2018, noe som reduserer vårt handlingsrom og evne til omstilling, sier bydelsutvalgslederen.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse