Støter du på en elg? Ikke skrem den, ikke oppsøk den!

Elg og annet vilt blir gjerne mer nærgående etter lang periode med mye snø. Det skjer i disse dager. Bymiljøetaten gir deg råd om hvordan du går frem hvis du møter på en elg. Foto: Bymiljøetaten

Med den hardeste og mest snørike vinteren på mange år, er det mye vilt som har tatt turen til mer bynære strøk enn vanlig er. Dette gjør du hvis du plutselig dumper borti Skogens konge.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

MARKA/OSLO VEST: Det har vært flere tilfeller de siste dagene av elg og annet vilt som har blitt observert i tettbygde strøk. Nå går Bymiljøetaten ut med instruks om hvordan du bør oppføre deg om du støter på et litt uvant dyr på din vei.

Dette skriver etaten på sin Facebook-side:

VIKTIGE RÅD TIL DEG SOM MØTER PÅ ELG I NABOLAGET DITT!

Mange melder fra om elg i boligstrøk i disse dager, og særlig har vi fått henvendelser om en elgku som holder til på Tåsen. Elgen har ikke utvist aggressiv atferd, og har for det meste blitt observert liggende i hager hvor den tygger drøv.

Våre råd er å være obs på at det befinner seg en elg i nærheten. Om du skulle se elgen, ikke oppsøk den, ikke prøv å skremme den, men la den ligge i fred. Forhåpentligvis vil den komme seg tilbake til skogen når forholdene ligger til rette for det.

Husk at det nå er ekstraordinær båndtvang i Oslo, både i boligstrøk, på friområder og i marka.

HVORFOR ER DET VIKTIG Å LA ELGEN LIGGE I RO?

Dette er den hardeste vinteren på lenge, og viltet trekker inn mot hagene våre. Grunnen er at i marka hvor det er mye snø, bruker elgen langt mer energi på å finne maten enn den energien den får i seg. Da slår nedarvet kunnskap og læring fra mordyret inn og fører elgen ned mot mindre snø, lettere å bevege seg, og frukttrær og annet med velsmakende knopper og skudd. Men en elg som skal fordøye kvist og annet tungt fordøyelig plantemateriale er avhengig av å få ligge i fred under drøvtygging. Og ligge må den det meste av døgnet, både for drøvtygging og energisparing. Dette får den ikke så ofte fred til, den skremmes til et nytt sted hvor den håper å få være i fred, men møter andre forstyrrelser. Til slutt blir situasjonen håpløs for elgen, dessverre ofte med fatale konsekvenser.

Vi ønsker ikke å avlive friske dyr, og det er ikke tillatt å bedøve dyra for å frakte dem tilbake til skogen.

Hvis du kommer over ville dyr som er forvillet eller skadet i Oslo, kan du gjøre følgende:

• SKADEDE FUGLER OG SMÅDYR:

Ring Falck på tlf.nr: 02222, de frakter dyret/fuglen til Veterinærhøgskolen på våre vegne

• SKADET ELLER PÅKJØRT VILT:

Ring Politiets Operasjonssentral på tlf.nr: 02800 hvis dyret fremdeles er i live. Hvis dyret er dødt kan du kontakte Bymiljøetaten for råd / bistand.

Dersom du ser f.eks. et rådyr med en ikke-livstruende skade (et dyr som f.eks. halter, har håravfall eller liknende), kan du henvende deg til oss, så gjør viltforvalteren en vurdering. Ved livstruende skader som ved påkjørsler skal du alltid ringe Politiets Operasjonssentral. Dersom du selv er ute for påkjørsel av vilt: - sørg for å merke påkjørselstedet godt. Det gjør søkearbeidet enklere, og det blir mindre lidelser for dyra.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...