– Stjernene våre er elevene

Rektor Tor Tangen går fra rom til rom og forteller Akerspostens utsendte om hvordan Holmen skole kommer til å bli. Foto: Hanne-Karine Sperre

– Det er veldig behagelig å være i et klasserom som er stille, men skjer det læring? spør Tor Tangen, rektor på Holmen skole, som er to måneder unna åpning.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.05.2018 kl 14:30

HOLMEN: Det utvidede klasserommet, som er skolers uteareal, spiller en viktig rolle for lek og utfoldelse i skoletiden. Rundt nye Holmen skole i Bjørnveien er skolegården sentralisert på baksiden av skolebygget, vendt mot hager og grøntområder.

Skolegården består av flere ulike lekeapparater tilpasset aldersgruppene på skolen. Her eksisterer ingen lille-skolegård og store-skolegård. På tvers av trinn møtes barna til friminutt og lek.

En av Norges største entreprenører, BetonmastHæhre, har nylig overlevert skolen. Barneskolen med tre paralleller per trinn, og en byomfattende gruppe for elever med spesielle behov, skal om et par måneder huse 630 elever, i tillegg til 24 elever i spesialavdelingen.

Positiv energi

Tor Tangen (47) er rektor ved den nye skolen. Akersposten møtte ham fredag formiddag, og mens mai setter varmerekorder, har vi avtalt å møtes ved hovedinngangen til skolen. Kinnarps og andre leverandører er i full sving i korridorene for å gjøre skolen klar. Det er god stemning, og blant galakser, farger og rustikt interiør kommer skolens øverste leder med en varm velkomst og mye positiv energi.

– Holmen skole strekker seg med et areal på 13.000 kvadratmeter, i tillegg med spesialavdeling for elever med autisme og multifunksjonshemming. Med et uteområde på 18.000 kvadratmeter, gir dette 20 kvadratmeter uteareal per elev, fordelt på fantastiske områder med mulighet for allsidig aktivitet, forteller Tangen begeistret.

Saken fortsetter under bildet.

Uteområdet er ikke helt klart ennå ved Holmen skole.

Elevene først

Tangen kommer fra en rektorstilling på Jar skole i Bærum, og det er en stor oppgave som venter den erfarne rektoren når han skal lede 630 elever inn i fremtiden. Det stilles høye krav til skoleledelsen. Med rektor i spissen, er de ansvarlige for elevenes læringsresultater, og rektors evne til å lede læringsprosesser vil være avgjørende for dette.

Tangen utstråler ydmykhet overfor den oppgaven han er satt til å gjøre. Den innebærer også at han er ansvarlig for at skolens samfunnsoppdrag blir utført. Han handler på vegne av politikere og skoleeier, men for Tangen er det først og fremst elevene han snakker om.

Skolens visjon sier; «Holmen skole – vi strekker oss lenger». Sannelig kan det sies at det er nettopp dette Tangen bærer preg av der han forteller om planer, mål og verdier.

– Du er jo konsernsjefen?

– Jeg er jo det, smiler Tangen. – Mitt ansvar er at skolen fungerer godt som organisasjon. Dette innebærer å bygge fellesskap, arbeidsmiljø, samarbeid og gode kulturer, slik at vi kan hjelpe hverandre, samt være stolte og motiverte. Men det er barna jeg først og fremst er her for. De skal oppleve at de får en faglig og sosial forankring, fortsetter Tangen.

Estetikk

– De estetiske fagene har en særdeles viktig funksjon på skolen. Disse fagene er ikke bare er et supplerende tiltak.

Tangen har stor tro på at elevene som får mulighet til å delta, og samarbeide om kunstneriske prosjekter, også gjør det godt faglig. Estetiske fag har en innvirkning på skolemiljøet. De som ikke er så flinke i andre fag, kan ha en styrke der.

Vi er i rommet der naturfagsundervisningen skal foregå, faget for forskerspiren. Det er her barna skal boltre seg i læring om alt fra mangfoldet i naturen, til kroppen vår, ulike fenomener og teknologi. Rommet er lyst, funksjonelt og stort, og det innehar hexagonformede arbeidsbord til elevene, som i geometrien er en sekskant.

Bordene er lagt opp slik at du kan dra til så mange stoler som trengs ut i fra hvilket prosjekt elevene jobber i. Alt avhengig av samarbeid og hvor mange læreren ønsker at skal være sammen om en oppgave.

– En av fremtidskompetansene handler mye om samarbeid og kommunikasjon, og disse rommene vil vanligvis være satt opp med benkerader. Men hvordan kan man samarbeide når man sitter på rad og rekke, som i en buss? Vi trenger bord som tvinger frem samarbeidet og som bidrar til at lærerne får en bevissthet om noe som bidrar til samarbeid. Elevene kan dele idéer og innhente inspirasjon fra hverandre. Dette blir et kult rom, med tanke på hvordan det er tilrettelagt for dette samarbeid. Når vi forsker, vil vi jo gjerne forske sammen, smiler Tangen.

Saken fortsetter under bildet.

Utenfor vinduet ser vi det gamle klubbhuset til Ready, nå en del av Holmen skole.

Du store verden

Det nyttige verdensrommet består ikke bare av astronauter og raketter. Temaet som går igjen på veggene gjennom hele skolebygningen er galakser og planeter, og siden gravitasjon virker slik at masse tiltrekker masse, er dette i symfoni med Tangens ønske om samarbeid og inspirasjon. Plasserer vi to erter en meter fra hverandre i et tomrom hvor de ikke påvirkes av andre krefter, vil ertene bevege seg mot hverandre helt til de henger sammen.

Akersposten følger Tangen gjennom undervisningsrommene for kunst og håndverk, mat og helse og naturfag. Gjennomgående for hele skolebygningen er fleksible vegger som kan åpnes, slik at læringsarealet øker og to klasserom kan bli til ett. Glassvegger og det transparente er gjennomgående i hele skolebygget, også mellom klasserommene og mellom klasserom og korridor. Hvert trinn har et torg mellom klasserommene og grupperommene.

Kroppsøvingsfaget på barnetrinnene organiseres ulikt over hele landet, avhengig av lokal tilgang til idrettsareal, klimatiske forhold og organisering av fag. Noen velger å bruke en del av tiden ute, legge av tid til idrettsdager eller til turdager. På Holmen skole består gymsalen av en spilleflate på 422 kvadratmeter, er merket opp for ulike aktiviteter og egnet for kroppsøving, den store hallen kan også deles opp slik at flere klasser kan utfolde seg samtidig. Foruten dette har elevene tilgang på et friluftsområde for fysisk aktivitet og lek, her er det bare fantasien som setter grenser.

– Barna oppholder seg i stadig lengre tid på̊ skolen, både i undervisningssammenheng og i fritiden. Skolenes utearealer har derfor stor betydning, ikke minst for fysisk aktivitet og derigjennom barnas helse og trivsel, forteller Tangen.

– Flotte garderober, tilrettelagt for handikappede, med lærergarderode på midten slik at de kan ha tilsyn med gutter og jenter. Det er en egen dusj i garderoben som kan være et alternativ for elever som syns det er ubehagelig å dusje sammen med de andre. Dusjavlukker og god plass i garderoben, bidrar kanskje flere elever dusjer etter gymtimen, i stedet for å grue seg fordi de ikke vil vise seg nakne for medelever.

Inspirere andre skoler?

– Vi har egen danse sal, for zumba og ballett kanskje. Her er det bare kreativiteten som stopper oss, fortsetter Tangen. – De fleste barn elsker å få uttrykke seg kroppslig. Målet er hvordan vi kan skape leseglede, interesse for matematikk, muntlige og digitale ferdigheter. Alle disse grunnleggende ferdighetene som vi er opptatt av å styrke. Dette kan vi gjøre gjennom de praktisk estetiske fagene. Det ligger veldig godt til rette for dette på skolen. Her kan man jo holde på med et kunst- og håndverksprosjekt, og bake dette inn sammen med lesekompetanse og regneferdigheter. Slik at de praktiske oppgavene bidrar til at barna skal få vise hvilken kompetanse de besitter.

– Denne skolen vil kanskje inspirere andre skoler?

– Jeg håper jo det. Skolesystemet trenger også å inspirere hverandre, se andre ledere som tenker nytt og kanskje går andre veier. Evnen til å ønske og lære av hverandre. Det har vært spennende i dette prosjektet, som jeg startet med i oktober 2017. Jeg har hatt tid, slik at jeg har kunnet besøke mange andre skoler og sett på hvordan de driver. Jeg har fått innblikk i deres erfaringsbank, hva som har fungert bra og hva kunne de tenke seg å gjøre annerledes. Dette er gull verdt, forteller Tangen fornøyd.

Skolen er også praktisk tilrettelagt for ansatte, med egen parkeringskjeller, noe som bidrar til at ansatte slipper bekymringen knyttet til reisevei og parkeringsmuligheter. De ansatte har egne garderober, med mulighet for å dusje, for de som sykler eller jogger til jobb.

Saken fortsetter under bildet.

En moderne gymsal.

God rekruttering

– Hvordan har rekrutteringen av nye lærere vært?

– Vi har hatt veldig mange fine søkere, etterfulgt av en spennende rekrutteringsprosess med gruppeintervjuer og gruppeoppgaver. En av gruppeoppgavene handlet om fasilitering av klasserommene, en trinnplan i forhold til møbleringen, og et tankegods knyttet til hvordan de tenker muligheter.

Det er ansatt lærere med arbeidserfaring, praksis og høyere alder, med tanke for at lærerne trenger denne tryggheten i et nytt system. På en ny skole trengs det erfaring slik at man står tryggere, fordi disse er tannhjulet i skolemaskineriet. Det er tungt nok å skulle være lærer i en ny jobb, men her er i tillegg skolen og systemet nytt. Det kan ofte sees som en er opptatt av at folk har den riktige alder, før de blir spurt om de kan gjøre jobben.

– Skolen trenger lærere med livserfaring, mener Tangen.

– Består kabalen av både kvinner og menn?

– Ledelsen består av en lik andel kvinner og menn, men det har vært vanskelig å rekruttere like mange menn til lærerstillingene. På spesialavdelingen, Holmen PLUSS, er det ansatt flere menn, i alt fire.

Tangen presiserer at dette er en skole for alle elevene, skole og PLUSS, med ett personale. Noe som gir unike muligheter for kompetanseoverføring på tvers i organisasjonen. Skolen er også skiltet med piktogrammer, som skal gjøre det enklere for elevene med autisme å orientere seg.

– Vi har stort fokus på at Holmen skole skal være en autismevennlig skole, forteller Tangen.

Galaksen

Selve samlingssalen heter galaksen, som betyr «der stjerner møtes».

– Stjernene våre er elevene, fremholder Tangen.

Samlingssalen holder scene og god akustikk. Salen vender ut mot skolegården, og ved finvær kan hele forsamlingen trekke ut til tilsvarende scene og sitteplasser. Det er kun en stor glassdør som skiller scenen inne fra den ute i friluft.

– Det som er flott her er at musikkrommet ligger vegg i vegg. Å selv skape musikk gjennom spill, sang og komposisjon er helt sentralt i musikkfaget. Vi kan enkelt ta ut musikk instrumenter og kjøre showet her ute i galaksen, eller ute i friluft. Selve tribunen har reist seg fra skolegården og opp mot et grøntareal, mellom Galaksen og bygget som skal huser spesialavdelingen.

– I skolegården må de eldste barna må ta hensyn til de yngste, og det er masse læring i det. Det er flere søsken her, som sikkert har stor glede av å se hverandre gjennom skoledagen, og det er unger som lenger sammen hjemme i gata, på tvers av alder. Det er jo skolen som lager disse rigide skillene, så jeg tenker at her har vi en fin mulighet til å åpne for her.

Saken fortsetter under bildet.

Skjermen er på vei opp på veggen.

Trinn og klasserommene

På en ny skole er det større muligheter for å åpne opp for noe nytt, i motsetning til det etablerte.

– Jeg spurte tidlig i min egen intervjuprosess, om skolen kommer med noen. Men det var klart at en av mine oppgaver var å ansette absolutt alle. Dette ble jo min mulighet til å rekruttere i forhold til egne tankerekker og hva jeg opplever som viktig. Veien videre handler i stor grad om at vi må tro på dette, og videreutvikle det sammen.

Det er gjennomgående lyst, god luft og funksjonelle rom i hele skolebygget. Den gamle grønne tavlen er for lengst erstattet med interaktive monitorer, og på denne skolen har den skjermen er størrelse på 75 tommer. Elevene jobber med oppgaver på egen læringsbrett, som går med full fart opp i skyen, eller deles med klassen som en del av undervisningsopplegget. Skoledagen har for lengst erstattet kateter og pulter, med teknologi og individuelle løsninger. Målet er at alle grupper skal få lære mer, og at det blir mer bredde i læringen. Hver enkelt elev skal få større læreutbytte, og kvaliteten på læringen skal være god.

– Når 5-6-åringer kommer på skolen, ser vi aktive barn, som vi prøver å presse inn i en arbeidsmodus hvor de skal sitte på stoler. For voksne legges det til rette for å jobbe i ulike soner, enten det er stående eller på stille rom i åpne landskap. Det er utfordrende for noen barn å sitte stille ved pulten sin og innta ny informasjon. Det er veldig behagelig å være i et klasserom som er stille, men skjer det læring? undres Tangen. Det tror ikke jeg, avslutter han.

– Det er jobbet mye med hvordan et klasserom 2018 skal se ut og hvordan det skal være mest mulig funksjonelt for elevene. Vi tror ikke det skal se ut slik det har gjort i 200 år, fortsetter Tangen.

– I klasserommet er det ikke en pult til hver elev, det er femten pulter, og vi har bevisst gått inn for at de ikke må være firkantede i 2018. Elevene skal sitte mye med læringsbrettet sitt, en bok og et pennal. Sekkene vil henge tilgjengelig langs veggen, slik at de har alt de trenger her. De rektangulære pultene er på hjul, og de kan stables enkelt. Noe som gir læreren mulighet til å frigjøre mye plass, alt ettersom.

– Det vil henge yogamatter på veggen, som elevene kan benytte dersom de ønsker å ligge på gulvet å jobbe. 5-6-åringer elsker jo å være på gulvet, og de gjør ikke noe dårligere arbeid der. Det er det kun gamle mønstre i oss voksne som tror.

I tillegg får klasserommene gode sofaer, myke møbler, slik at de kan sitte og ha det behagelig. Klasserommene vil ha krakker til stå-bord slik at elevene kan stå å jobbe hvis de ønsker dette.

Saken fortsetter under bildet.

Her skal det utøves "mat og helse".

Lys og luft

Det er også viktig for undervisningen at det slippes inn dagslys, noe de store fasadevinduene bidrar til. Disse er dimensjonert for å gi godt dagslys på alle arbeidsplasser og elevpulter. Tangen forteller også at all ventilasjon og varme ligger i taket, så her er det ingen frittstående panelovner som tar opp plass.

Elevene kommer opp fra indre skolegård, via to brede trappeløp, inn i en romslig og fargerik garderobe som er estimert for 90 barn. Videre finner elevene åpne korridorer, grupperom og klasserom med transparente vegger. Grupperommene gir mulighet for å organisere undervisningen, og noen barn trenger, og ønsker, en litt annen sone å jobbe i. Klasserommene skal bidra til eksperimentering, samt stimulere til læring og praksis for alle.

– Spesialundervisning skjer best i klasserommet, fremholder Tangen. Vi vet at læring skjer best i et sosialt fellesskap. Noen timer må vi kanskje ta ut barn, får å få satt konsentrasjonsspennet, men spesialundervisningen skjer like fint inne i klasserommet, med en lærer eller assistent som følger opp inne i klasserommet.

Nettbrett og dets rykte

Erfaringene fra pilotskoler i landet er entydige. Elever lærer å lese og skrive raskere med nettbrett, eller læringsbrett som Tangen er opptatt av å referere til. Dette er en modernisert måte å lære på, og læringsbrettene gir gode muligheter til å variere undervisningsmetodene og understøtter ulike læringsstrategier.

– Bruk av læringsbrett gir mange gevinster, og min erfaring er at foreldre kanskje engster seg for at barna blir konsumenter, at vi viderefører en spillkultur. På Holmen skole legger vi vekt på at elevene skal være produsenter. Det blir svært lite spilling hos oss.

Videre forteller Tangen at han tror det gir mange muligheter i forhold til differensiering, motivasjon, særlig hos guttene.

Barna som faller utenfor fordi de opplever skriving som vanskelig, vil vokse. Vi snakker mye om at barn må lære å skrive, men det det er en dimensjon i dette som er litt tapt. Det er mye krefter som går til spille hos et barn som strever med skriftforming. Barn kan jo ha skriveglede selv om de strever med å føre blyanten.

– Hvis barna klarer å skrive lettere på et tastatur, samt lage meningsfulle setninger, tenker jeg at det er der vi skal la barna bruke energien. Men skriftforming er et kompetansemål, slik at vi må jobbe med å få en funksjonell håndskrift, sier Tangen som gleder seg stort til skolestart 2018.

Avslutningsvis sier Tangen at lekser som står sterkt i skolen, fordi de sees på som en kilde til læring, vil få en positiv drahjelp av læringsbrettet fordi foreldre som føler de kommer til kort med det pedagogiske og faglige, kan se korte filmsnutter hvor læreren forklarer hvordan man jobber med oppgavene på skolen. Lekser sies å gi anledning til repetisjon og utdyping, til å øve på og lære ferdigheter knyttet til språk og matematikk og til å repetere det elevene allerede har gjennomgått på skolen.

Utforming

Prosjektleder i Undervisningsbygg Kristian Dølvik forteller at trafikksikkerhet er en viktig premiss for et vellykket skoleprosjekt. Det er anlagt en helt ny vei med ny skilting, fartsdumper, fortau og bringe-hentesoner for biler.

Skoleanleggets innhold og utforming har Undervisningsbygg og Utdanningsetaten utviklet sammen med arkitekten og landskapsarkitekten. Skolen får et stort og innholdsrikt uteområde og hele skoleanlegget vil bli et viktig og flott samlingspunkt også for lokalmiljøet, forteller han.

– Dagens moderne skolebygg skal være miljøvennlige og krever høy kvalitet på tekniske anlegg som styrer lys, lyd, varme og ventilasjon. Dette for å skape de beste forhold for inneklimaet og minst mulig energibruk. Viktige bidragsytere til lave energikostnader er at skolen er bygget som et «passivhus» og at den er utstyrt med jordvarmebrønner og varmepumper, sier Dølvik.

– Dette anlegget reduserer bruken av elektrisitet til oppvarming og varmtvann, og anlegget gir også gratis kjøling ved behov. I tillegg må skolebyggene være fleksible, det vil si at skolen er tilrettelagt for enkel, rimelig og rask endring av rominndeling. Krav til universell utforming er implementert i bygget og ute. Dette skal bidra til at skolen er tilgjengelig for alle brukergrupper.

– Praktiske hensyn når det gjelder funksjonelle og tekniske løsninger i bygget, må kombineres med god estetikk. Gjennom et flott samspill mellom aktørene i prosjektorganisasjonen fremtrer Holmen skole med løsninger som skal inspirere og gi gode arbeidsforhold for alle.

– Alle skolebygg i Oslo har kunstnerisk utsmykning, gjerne både inne og ute. På Holmen vil det bli flott kunst å glede seg over for både elever, ansatte og besøkende, forteller Dølvik.

Klubbhuset

– Det gamle klubbhuset hadde stått tomt i mange år, og var i en svært dårlig forfatning da det ble vedtatt å bygge skole på eiendommen. Det var nesten ingenting igjen av interiøret, innvendige vegger var delvis revet eller istykkerslått, og alle vinduer var knust eller ødelagt i tillegg til råteskader. For å kunne rehabilitere det gamle, verneverdige klubbhuset, ble det nedlagt et stort arbeid i å finne originale tegninger. Nå er klubbhuset pusset opp for å bli en viktig del av Holmen skoles historie og et flott element ute til ulikt bruk, avslutter Dølvik.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...