Smestad: – Vi vet egentlig ikke hva vi har vedtatt

Smestad: – Vi vet egentlig ikke hva vi har vedtatt

KAN GÅ TAPT: Byantikvaren mener disse funkis-villaene fra 30-tallet i Hoffsveien utgjør en viktig del av fortellingen om Smestad som sted. Camilla Wilhelmsen sier at Byantikvarens stedsanalyse skulle vært en del av beslutningsgrunnlaget da Kommuneplanen ble vedtatt. Foto: Vidar Bakken

I dag la nestleder i byutviklingskomiteen, Camilla Wilhelmsen (Frp), frem et forslag for bystyret som kan sette planene for Smestad på vent.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.04.2017 kl 12:52

SMESTAD: Camilla Wilhelmsen kommer med oppsiktsvekkende nye opplysninger i forslaget om å sette planene for Smestad på vent. Forslaget lyder: Bystyret ber byrådet sørge for at planene om utvikling av Smestad settes på vent frem til neste revisjon av kommuneplanens arealdel er behandlet av bystyret.

Se hele begrunnelsen for forslaget nederst i saken.

Mangler konsekvensutredning

Wilhelmsen slår fast at Kommuneplanen 2015 er vedtatt i bystyret på feil grunnlag og at hun har Sivilombudsmannens ord på dette.

– Sivilombudsmannen er klar på at det skal konsekvensutredes på kommuneplannivå. Det ble ikke gjort da bystyret vedtok Kommuneplanen. Oslo kommune har ikke konsekvensutredet på detaljnivå. Sivilombudsmannen mener dette skal gjøres og at dette kommer frem av lovverket. Dermed har bystyret i forbindelse med Smestad-området, fattet sin beslutning på feil grunnlag. Nå må planene for Smestad settes på vent til vi har fått rett beslutningsgrunnlag, sier Wilhelmsen.

Ikke anledning til å unnlate

Hun viser til saken hvor Sivilombudsmannen har uttalt seg i forbindelse med ny kommuneplan i Drammen, hvor en del av Marienlyst-området skal transformeres fra å være et område med betydelige fritidsaktiviteter for barn og unge til å bli hovedsakelig et boligområde. Dette rammet barn og unges rettigheter, uten at en fullverdig konsekvensutredning var foretatt før planvedtaket ble fattet. Dette hadde spesiell relevans i forhold til barn og unges oppvekstvilkår.

Sivilombudsmannen uttalte blant annet: «Slik ombudsmannen ser det, er det ikke anledning til å unnlate å konsekvensutrede disse spørsmålene under henvisning til at det skal gjennomføres detaljert konsekvensutredning når det utarbeides reguleringsplan.»

I denne sammenheng ble det blant annet vist til veileder til regelverket «Konsekvensutredninger, kommuneplanens arealdel (T-1493) utarbeidet av Miljøverndepartementet i 2012, hvor det står om hva en slik utredning må få frem: Viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene, virkningen utbyggingen kan få for disse verdiene, og hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger.

Vil få store konsekvenser

– Byantikvarens kulturhistoriske stedsanalyse er et eksempel på hvor viktig dette er. Vi får altså denne stedsanalysen i etterkant av vedtaket, mens den skulle vært en del av beslutningsgrunnlaget da Kommuneplanen var til behandling. Det er jo ikke tvil om at en bymessig fortetting av Smestad vil få store konsekvenser for området i så måte, og det skulle vi naturligvis ha visst. Store kulturminneverdier kan gå tapt for alltid. Det er jo også andre sider ved dette. Her skulle for eksempel Smestadkrysset opplagt vært konsekvensutredet, sammen med annen infrastruktur. Det holder ikke med å trekke noen linjer rundt et stasjonsområde og så gå inn for en utnyttelsesgrad på 100 prosent, sier Wilhelmsen.

Les også: Byantikvaren om Smestad: Høy arkitektonisk verdi og viktig kulturhistorie

Mye er uavklart rundt det som skal skje på Smestad, med store interessemotsetninger, utrygghet blant beboere, utbyggere som kjøper opp tomter og bydelsutvalg i de berørte bydelene med ulike oppfatninger av hvordan området skal utvikles.

– Alt dette henger sammen med at det ikke foreligger konsekvensutredning på detaljnivå. Vi vet egentlig ikke hva bystyret har vedtatt, sier Wilhelmsen.

Les også: Utbygger i strupen på aksjonsgruppen på Smestad

Forslag og begrunnelse

Her er Camilla Wilhelmsens forslag med begrunnelse i sin helhet:

Smestad er i kommuneplan 2015 – Oslo mot 2030 definert som utviklingsområde med krav om felles planlegging. Området er angitt med en områdeutnyttelse på 100 % hvilket vil si samme utnyttelsesgrad som på Grünerløkka.

I presentasjon i møte i samspillgruppen for Smestad 27.3 siteres: «100 % områdeutnyttelse = ca. 250 – 300 % tomteutnyttelse, hvor gater offentlige byrom og grønnstruktur holdes utenfor. Dette vil ofte kunne tilsvare 5-8 etasjers høye bygg.» Smestad var tidligere underlagt småhusplanen med en tomteutnyttelse på 24 %. En områdeutnyttelse på 100 % tilsier dermed at en enkelt tomt kan utnyttes mer enn ti ganger så mye som i dag, hvilket vil medføre at hjem må rives for å bygge blokker.

Nylig utgav Byantikvaren en kulturhistorisk stedsanalyse over Smestad. Dette er en fyldig rapport som viser Smestads utvikling fra 1906 til 1940. Området er bygget ut i fire byggeperioder, og hver periode har ifølge Byantikvaren tydelige arkitektoniske og kulturhistoriske særpreg. Bebyggelsen fra de første fasene holder høy arkitektonisk kvalitet og er i stor grad tegnet av kjente arkitekter. Her finnes flotte murvillaer med til dels opprinnelige hager med eldre trær fra den første byggeperioden på starten av 1900-tallet, til den neste byggeperioden med trevillaer, hvor mange av villaene ifølge Byantikvaren har beholdt sine opprinnelige arkitekturutrykk og fremstår som godt bevarte. Funkisperiodens bygg ble anlagt på mindre tomter, og her er det således en intakt bebyggelsesstruktur. Den siste perioden består av ordinær fortetting og ifølge Byantikvaren har de færreste husene fra denne utbyggingsfasen arkitektonisk verdi utover det helt ordinære.

Av kartet hvor Byantikvaren har angitt den historiske bebyggelsen fra de fire tidsperiodene, kan en se at historisk og verneverdig bebyggelse er spredt ut over hele utviklingsområdet, noe også Byantikvaren påpeker i sin rapport. Det vil derfor ikke være mulig å utvikle dette området slik bystyret vedtok i sitt møte 23.9.15 uten at vesentlige kulturminneverdier går tapt for alltid.

I forbindelse med Drammen kommunes vedtak i siste kommuneplan om endring av arealformål for et friområde, Marienlyst, til hovedformål bebyggelse og anlegg med underformål transformasjonsområde for byutvikling, ble vedtaket påklaget av aksjons-gruppen til Fylkesmannen som ikke gav medhold. Saken gikk så til Sivilombudsmannen (sak 2015/3565) som bad Fylkesmannen om å vurdere saken på nytt. Sivilombudsmannen skrev her: «Slik ombudsmannen ser det, er det ikke anledning til å unnlate å konsekvensutrede disse spørsmålene under henvisning til at det skal gjennomføres detaljert konsekvensutredning når det utarbeides reguleringsplan.»

I veileder til regelverket «Konsekvensutredninger, kommuneplanens arealdel (T-1493) utarbeidet av Miljøverndepartementet i 2012, står det om hva en slik utredning må få frem: Viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene, virkningen utbyggingen kan få for disse verdiene, og hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger.

Byantikvarens kulturhistoriske analyse burde ha vært foretatt før siste kommuneplan var til behandling. Denne grundige kartleggingen av området som helhet viser helt klart at Smestad med alle sine verneverdige og historiske områder og bygninger må bevares. Smestad som lokalområde og historieforteller har stor identitetsskapende betydning både hos lokalbefolkningen og hos resten av Oslos befolkning og har således meget sterk kulturhistorisk verneverdi. Et så dramatisk og irreversibelt inngrep skulle ha vært konsekvensutredet på kommuneplannivå. Planene bør derfor nå stilles i bero frem til bystyret har fått seg forelagt kommuneplanens arealdel med konsekvensutredning for Smestad og kan fatte beslutning på riktig grunnlag.

Camilla Wilhelmsen (FrP) fremmer følgende forslag:

Bystyret ber byrådet sørge for at planene om utvikling av Smestad settes på vent frem til neste revisjon av kommuneplanens arealdel er behandlet av bystyret.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse