Skanska gir opp å rive Randklev-huset på Røa

Men blir det da Lyckliga gatan?

FULLT: Røa Vel måtte åpne opp bakover for å få på plass alle som strømmet til. Foto: Vidar Bakken

En stappfull sal fulgte Røa Vels årsmøte for å høre om arbeidet til Røa PlanForum, som kan bli avgjørende for Røas fremtid.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.04.2018 kl 08:27

RØA: Da Røa Vel arrangerte årsmøte med fullsatt sal, lød "Lyckliga gatan" av Anna Lena Lõfgren over anlegget og det hadde sin helt spesielle grunn. Røa vel har startet en aksjon som skal hindre at utviklingen av sentrale Røa skjer i utakt med befolkningen. I sangen heter det blant annet:

Lyckliga gatan du finns inte mer
Du har försvunnit med hela kvarter
Tystnat har leken, tystnat har sången
Högt över marken svävar betongen

Skanska med nye planer

Trusselen fra Skanska med blant annet 12 etasjer ved Røakrysset, var nok i tankene til Røa vel da dette ble spilt av. Et steg i en annen retning var det kanskje da Skanskas prosjektsjef, Oddvar Svartdal, ble utfordret av møteleder Jostein Refnes, med hensyn til Skanskas planer for Røa.

Les også: Truer med å stoppe Skanskas utbyggingsplan

- Vi utfordret blant annet med å erstatte Randklev-huset med 12 etasjer i vårt første utkast med illustrasjoner, i forbindelse med oppstartsmøte med Plan- og bygningsetaten. Siden har vi bearbeidet forslaget betydelig. I løpet av en ukes tid vil vi ha nye skisser klare og disse vil dere kunne se i Akersposten. Der vil dere se at Randklev-huset blir stående og at forslag til ny bebyggelse er justert. Vi hilser Røa PlanForum velkommen og ser fram til et samarbeid. Vi vil bidra til at Røa blir et godt sted å bo, sa Svartdal blant annet.

Les også: Nå må Skanska komme på banen

Skal legge premissene

Og det var nettopp Røa PlanForum møtet i Menighetsalen handlet om foran cirka 150 fremmøtte. Leder av Røa vel, Anne Bjørnebye Vik, orienterte om planforumet, som først og fremst skal være et dialogforum bestående av representanter for ulike interesser. Arbeidet i denne gruppen skal lede frem til en grundig stedsanalyse og en veiledende plan for offentlig rom (VPOR), som igjen skal inngå i det helhetlige planarbeidet for sentrale Røa. Det er snakk om medvirkning på et tidlig stadium i planprosessen, ulikt det som har skjedd i andre deler av bydelene Vestre Aker og Ullern. Såkalte samspillgrupper har først kommet i gang når premissene for utviklingen av området er lagt. Røa PlanForums viktige oppgave er nettopp å være med å utvikle premisser for Røas utvikling.

- Det er gledelig at Røas befolkning møter opp og støtter oss i dette viktige arbeidet, sier Bjørnebye til Akersposten

Les også: Røa Vel tar styring over fortetting av sentrale Røa

Røatunnel

Å få på plass en Røatunnel anses som en forutsetning for å utvikle Røa til et godt være- og boområde. Hermann Kopp (H) fra bystyrets byutviklingskomité orienterte om arbeidet og fremdriften for Røatunnel, som kanksje vil få en endelig politisk avgjørelse i 2022. I mellomtiden skal blant annet tunnelalternativ avklares, forprosjekt, reguleringsplan, finansiering skal på plass og utfordringene står i kø med hensyn til stadige revisjoner av Oslopakke 3, politiske endringer i rådhus og storting, Nasjonal Transportplan med mere. Trøsten er at foreløpig er Røatunnel forankret i Oslopakke 3. Høyre er garantist for at tunnelen blir i Oslopakke 3.

Les også: Røatunnel er tilbake på sporet

Husenes historie

Knut Bryn fra Ullern, Røa og Bygdøy historielag fortalte om bakgrunn og grunnlaget for Røas «sjel» med utgangspunkt i det gamle Røa, fra veikryss til småbysenter. I dette kunne han blant annet fortelle om de gamle, gjenstående husene på Skanskas område. Huset med Hårfint frisør har røtter helt tilbake til 1820-tallet og Røalegene hus kan dateres tilbake til 1880-tallet og senere med et tilbygg. Her var det beboere og stor landhandel. Randklev-huset som er det eneste huset som er omfattet av en bevaringsplan, kom først i 1910. Bryn fortalte også om utviklingen i andre deler av sentrale Røa og mente at Røa for andre i bydelen var befolkningens sentrum.

- Kulturminner forteller historie og historien er grunnlaget for fremtiden, avsluttet Bryn.

Saken fortsetter under bildet

DE TRE HUSENE: Innenfor det markerte området ligger de tre husene det er snakk om å bevare. Randklev-huset til høyre, nærmest krysset, blir stående i følge Skanska. Google Maps

- Identitetsskapende

Margaretha Isaksen i aksjonen «Redd gamle Røa» fulgte opp og pekte på hvor viktig det var å bevare de gamle husene på «haugen» og å skape et grøntområde rundt.

- Disse husene er de eneste som er igjen av gamle Røa. De er viktige og identitesskapende for alle som bor på Røa, understreket Isaksen.

Hun viste også til at Byantikvaren ønsket bevaring av de tre byggene, men at det ikke var politisk flertall for dette i bystyret da reguleringsplanen for Røa ble vedtatt i 2004. Så langt er det bare Venstre og MDG i bydelsutvalget som har gått inn for bevaring av husene.

- Kjenner man ikke sin historie, kjenner man ikke sin samtid, sa Isaksen.

Les også: Samler inn hundrevis av underskrifter

Venstres Terje Bjøro fulgte senere opp med spørsmål til Hermann Kopp om Høyre i bystyret ville gå inn for bevaring av de gamle husene.

- Du vet like godt som meg at jeg her og nå ikke kan forplikte Høyre til noe i denne saken, men vi skal vurdere disse husene nøye, sa Kopp, som likevel var forundret over at hans kolleger i bydelsutvalget ikke hadde gått inn for bevaring av disse husene.

Helhetlig plan

Hans Øivind Nordvik med Auctus har også planer for deler av sentrale Røa og har for lengst takket ja til å delta i Røa PlanForum. Røa Bad er blant annet ett av hans tidligere prosjekter. Som utbygger følte han litt på det å gå inn i «løvens hule».

Han orienterte om rammeverket og føringer som han som utbygger måtte forholde seg til, samtidig som han understreket viktigheten av demokratisk deltakelse og prosesser som involverer dem som bor og har et forhold til Røa, som med sin beliggenhet er et attraktivt område.

- Det er viktig for en utbygger å ikke ødelegge områdets verdier. Det har sammenheng med hva slags boliger og næring man skaper innenfor gjeldende rammer. Dialog med nærområdet er viktig for å skape trivsel og verdier for alle. Sammen kan vi få til en god løsning, sa Nordvik. som mente en helhetlig plan for området kunne sikre kvaliteter på en bedre måte enn om hver enkelt utbygger utviklet sitt område alene.

Etter innlederne var det publikums tur. Noen uttrykte bekymring for mange års byggeperiode med vedvarende støy på Røa. Andre var bekymret for eiendommer som ville gå tapt ved tunnelinnslagene til Røatunnel, noe som ikke er avklart. En representant for Fortidsminneforeningen sa at det var et sus av historie rett ved Røakrysset og understreket viktigheten av gode uterom.

Les også:

"Hvem eier Røa?"

- Jeg kommer aldri til å selge

"Det var en elefant i rommet"

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...