– Skandaløst at politikerne bestemmer at et bomiljø skal raseres

STORT OPPMØTE: Cirka 250 beboere var på plass da Harald Hodt og Marianne Storhaug fra aksjonsgruppen "Stopp raseringen av Smestad" åpnet møtet. Foto: Vidar Bakken

Da møtet om fortetting av Smestad startet, måtte de sist ankomne bli stående eller sette seg i kirkerommet ved siden av. Det var med andre ord mer enn fullt.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2017 kl 15:40

SKØYEN: Akersposten gjorde en rask opptelling under møtet og kom frem til at cirka 250 møtte opp til møtet arrangert av "Stopp raseringen av Smestad" og Smestadgrendens vel. Hensikten med møtet var å informere om konsekvensene av bymessig fortetting av Smestad, status i saken og videre organisering av aksjonen.

Skandaløst

– I ytterste konsekvens vil alle hus bli jevnet med jorden og erstattet med leilighetskomplekser og næringslokaler. 400 husstander med cirka 2000 mennesker skal erstattes med 6000 husstander med 20.000 mennesker. Det er skandaløst at politikerne bestemmer at et helt bomiljø skal raseres, og det er uansvarlig, spesielt overfor barna. Uten forutsigbarhet og trygghet kan vi ikke gi barna gode oppvekstmuligheter. Politikerne kan ikke ha skjønt hva de har gjort, sa Harald Hodt fra aksjon «Stopp raseringen av Smestad» i innledningen til møtet.

Han pekte på at det forrige bystyret så å si enstemmig vedtok Kommuneplanen for Oslo og at det nye byrådet ønsker å øke tempoet ytterligere, ved å ta alle stasjonsnære områder med i betraktning for bymessig fortetting.

Se "Stopp raseringen av Smestad" på Facebook

Avgrenset av et kryss

Leder av Smestadgrendens vel, Leif T. Aschehoug, understreket at det helt åpenbart var behov for informasjon rundt hva som skjer på Smestad og at Plan- og bygningsetaten i liten grad bidro til dette.

– Det er andre tomter i Oslo vest som er lettere å bygge ut. Hvordan skal de få til en helhetlig utbygging her med tre til fire hundre grunneiere? I tillegg har vi Smestadkrysset, Oslos mest belastede kryss. Det planlagte området er avgrenset av et kryss, sa Aschehoug, som viste til at en del grunneiere allerede hadde solgt til utbyggere.

– Men andre vil ikke selge uansett hva som skjer. Dermed blir dette vanskelig å få til, sa Aschehoug i vellet som representerer 2000 husstander.

Uvitenhet og arroganse

Haavard Nordlie fra Grefsenaksjonen, var den som oppdaget hva som holdt på å skje på nedre Grefsen, da dette området ble tatt inn i kommuneplanen for bymessig fortetting. Det skjedde uten at lokale politikere og byråkrater fanget det opp.

– Vi slåss mot uvitenhet og arroganse. De snakker om fortetting med kvalitet, mens det er ikke sant. Det er snakk om sanering når et boligområde rives, sa Nordlie, som understreket at det er helt uvisst hva slags fortetting og høyblokker som kan komme.

Les også Haavard Nordlies kommentar i Nordre Aker Budstikke: Hvem vil sanere Nedre Grefsen

16.000 boliger ferdig regulert

Han informerte om at tomter med plass til 16 000 boliger er ferdig regulert i Oslo.

– Men utbyggerne vil ikke bygge ut fordi de ikke kan tjene nok. Politikere og utbyggere er mer opptatt av dem som skal bo i våre områder i fremtiden, enn de som bor her i dag. Og hvem er de bygger for? Ikke for dem som trenger det mest og man er bekymret for. Og hvem bestemmer hvilke områder som skal bygges ut? Det er like mye utbyggerstyrt som politikerstyrt, hevdet Nordlie og viste blant annet til lukkede møter mellom byrådspolitikere og utbyggere.

ERFARINGENE: Haavard Nordlie fra Grefsenaksjonen fortalte om aksjonens erfaringer med politikerne og behandlingen av kommuneplanen. Foto: Vidar Bakken

Klimaregnskap

– Er det klimatisk en fordel å flytte flest mulig mennesker nær en t-bane, spurte Nordlie.

Han viste til en klimaanalyse som summerte at hvis alle som bor i området i dag kjører bil og alle som flytter inn i blokkene er bilfrie, så vil klimaregnskapet først gå i null etter 25 år, på grunn av rivning, bygging og utbygging av infrastruktur knyttet til planen.

– Er det da best å få flest mulig mennesker nær en t-bane? Er dette bærekraftig? Vi må alle være med å påvirke politikerne for å få de til skjønne hva de har gjort, sa Nordlie.

Lite gjennomslag

Hroar Møthe i Aksjon Holtet på Nordstrand fortalte om aksjonens erfaringer fra bymessig fortetting. Han fortalte at 500 boenheter skulle bygges i henhold til reguleringsplanen, men at antallet kan overstige 1600. Møthe advarte mot at positive ting i en reguleringsplan lett kunne bli oversett. En miljøgate med masse aktiviteter som var prosjektert, har det blant annet ikke blitt noe av. Aksjon Holtet har vært aktive i mer enn 10 år for å følge opp ferdig plan og de enkelte reguleringsplanene i området, men føler at de har lite gjennomslag, om det dreier seg om påvirkning av høyder, utnyttelsesgrad, infrastruktur, masseforflytninger, bevaring av trær, ulovlig rivning med mere.

Sten Sture Larre i Fortidsminneforeningen vil inngå et samarbeid med Byantikvaren for å kartlegge verneverdige boliger langs Smestadbanen som ble åpnet i 1912. Han undertstreket viktigheten av å bevare småhusplanen.

Utbyggerne styrer

Kjell Fr. Jacobsen, leder av Utvalget For Harmonisk Fortetting, fortalte om mange års kamp for å få på plass en revidert småhusplan som frem til i dag har vært gjeldende regulering for Smestadområdet. Han er selv fra Røa og har sett hva bymessig fortetting har betydd i sitt nærområde.

– Vi snakker om klattvis fortetting gjennom mange år. Bymessig fortetting er psykisk terror mot beboerne. Det blir aldri fred. Fortettingen er ikke frivillig når naboen selger og det kommer en blokk på seks etasjer ved siden av. Det skal bygges tettest og dyrest i våre bydeler. Det er utbyggerne som styrer, sa Jacobsen blant annet, som mente at naboer i fellesskap kan lage avtaler og båndlegge tomtene med hensyn til hvordan de kan utvikles.

– Det kan være en løsning for å stoppe fortetting i et område, sa Jacobsen.

300.000 til mulighetsstudie

Marianne Storhaug i aksjonsgruppen kunne opplyse om at brukerundersøkelsen de hadde gjort på nett, viste et overveldende flertall for at området skal utvikles i tråd med tidligere reguleringsplan, det vil si småhusplanen. Hun introduserte politikerne fra bydelsutvalgene i Bydel Ullern og Vestre Aker som var invitert til møtet, hvor alle partiene unntatt Arbeiderpartiet hadde svart positivt på invitasjonen.

Høyres Tore Strandskog fra Bydel Ullern fortalte at bydelen har avsatt 300 000 kroner til et mulighetstudie for området. Han lovet samarbeid med lokalbefolkningen og aktiv dialog med kollegene i rådhuset for å påvirke prosessen.

Må bli enige

Høyre i Bydel Ullern har gått inn for fortetting i et hundremetersbelte rundt t-banestasjonen og Strandskog mente i møtet at det ikke nyttet å bare si nei. Høyre i Bydel Vestre Aker har derimot vedtatt at småhusplanen skal gjelde for området som angår Vestre Aker, altså øst for Sørkedalsveien. Bydelsutvalget i Bydel Vestre Aker gikk for øvrig enstemmig imot bymessig fortetting.

Yngvar A. Husebye er Høyres gruppeleder i BU Vestre Aker. Han sa at det nå var inngått et samarbeid mellom de to lokallagene med hensikt å komme frem til et felles standpunkt i saken. I forbindelse med at byrådet har planer om å fremme forslag om bymessig fortetting rundt alle t-banestasjoner i de ytre bydeler var Husebye helt klar.

– Dette er et direkte angrep på småhusplanen.

Ikke alle må bo i Oslo

Venstres representanter i de to bydelsutvalgene, Terje Bjøro i Vestre Aker og Margrethe Geelmuyden i Ullern, understreket begge at Venstre hele tiden lokalt hadde gått imot bymessig fortetting og at småhusplanen fortsatt skulle være gjeldende regulering.

– Ikke alle må bo i Oslo. Tenk randsone og god kommunikasjon, sa Bjøro blant annet.

Martin Oppegård representerte MDG i Bydel Ullern. Han pekte på at det er ulike meninger lokalt og i rådhuset. Oppegård mente det var viktig å få organisert motstanden så raskt som mulig og at det ikke ble tillatt noen form for utbygging før det forelå en områdeplan.

Frp har snudd

Til stede var også nestleder i byutviklingskomiteen i rådhuset, Camilla Wilhelmsen (Frp).

– Da kommuneplanen ble vedtatt, stemte Frp for denne. Jeg har hele tiden vært imot at Smestad skulle bygges ut til bymessig fortetting, men har vært i mindretall. Nå har Frp snudd og både lokalt og sentralt går partiet nå imot planene om bymessig fortetting og rasering av Smestad og Nedre Grefsen, sa Wilhelmsen, som vil ha begge områdene ut av kommuneplanen.

– Man glemmer at det allerede bor folk i denne byen. Det blir å rasere og ikke å fortette, sa Wilhelmsen.

Tordentale

Odd Einar Dørum (V) tok ordet i salen og pekte på det håpløse å bygge et nytt stort boligområde inntil trafikkmaskinen Smestadkrysset, som det så langt ikke har kommet planer om å gjøre noe med.

– Det står i kommuneplanen at all infrastruktur skal være på plass før utbygging, sa Dørum.

Nestleder i Utvalget for harmonisk fortetting, Stig Nielsen, holdt nærmest en tordentale imot den planlagte fortettingen.

– Småhusområdene skal utslettes uten at det kan påvises at det er nødvendig, sa Nielsen og viste til at det er ingen steder som har hatt større utbygging av nye boliger enn Oslo vest de siste årene.

– De aner egentlig ikke konsekvensene av hva de har vedtatt i bystyret. Dette småhusområdet egner seg ikke til bymessig fortetting. Dessuten har Oslo og omegn mer enn nok areal til utbygging. I tillegg er ikke boligpresset så dramatisk som utbyggere og rådhuset hevder. I tallene er det blant annet ikke tatt med at det også foregår en utflytting fra Oslo. Ikke la dere friste til å selge. Jo flere som holder igjen, jo bedre, sa Nielsen blant annet.

Det kom flere spørsmål fra salen og det ble også poengtert at partier lokal og sentralt måtte gi klare svar på sitt ståsted, før neste valg står for døren.

Akersposten kommer tilbake med mer om den videre utviklingen og organiseringen av «Stopp raseringen av Smestad».

Les også:

Vil fortette rundt Smestad T-banestasjon innenfor en radius på 100 meter


Tett i tett på møte om Smestad-fortetting

Ikke riv husene våre - vi vil bo her

Hvor lenge kan vi bo i hjemmet vårt?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon