Sjekk hva som står om DIN eiendom!

Sjekk hva som står om DIN eiendom!

Hva står det om din eiendom på den nye nettsiden «Hva gjelder for eiendommen»? Du får sjekke! Arkivfoto

Er eiendommen din spesielt utsatt for elveflom? Steinsprang? Forurenset grunn? Kvikkleireskred? Det kan du nå mye lettere finne ut av!

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.12.2016 kl 21:11

OSLO: Denne uken blir Oslo-folk litt tryggere. Ni nye kart skal i detalj, altså på den enkelte eiendom, vise oss hva vi må ta hensyn til når hus skal bygges eller endres, skriver Plan- og bygningsetaten på sine nettsider.

– Vi kaller det hensynsoner. Vi sier ikke noe om faregraden på eiendommen, vi sier i stedet «her kan det skje noe, fordi forutsetningene er til stede». Og vi gjør denne kunnskapen lett tilgjengelig for alle på nettet, den er viktig for planlegging og byggesaksbehandling.

Det sier Webjørn Finsland, Sindre Vaagland og Målfrid Nyrnes, henholdsvis geodatakonsulent, delprosjektleder og enhetsleder i Plan- og bygningsetaten. De er varsomme med å rope ulv. Det handler om potensielle farer, noe vi med økt kunnskap og årvåkenhet skal takle. De ni feltene som Plan- og bygningsetaten nå retter søkelyset mot, er disse:

  • Kvikkleireskred
  • Elveflom
  • Steinsprang
  • Storulykke (fare for brann/eksplosjon)
  • Forurenset grunn
  • Dreneringslinjer
  • Stormflo
  • Marin grense
  • Tidligere avfallsdeponier

«Hva gjelder for eiendommen»

De ni hensynsonene kommer til syne på Oslo kommunes nettsider i tjenesten «Hva gjelder for eiendommen» (under menypunktet Eiendomsinformasjon og kart). Ved å skrive inn adresse og/eller gårds- og bruksnummer, kommer alle forhold som gjelder eiendommen fram. I tillegg til opplysningene som tidligere er registrert – som naturmangfold, støy, reguleringsplan i området etc. – får brukerne nå informasjon om hvor man særlig må være aktsom.

– Den store utfordringen i Oslo, og for øvrig på hele Østlandet, er kvikkleire. Den er ikke farlig i seg selv – når den er stabil. Det er når belastningen på den øker, eller at skråningen blir brattere, at noe kan skje. Den alvorlige ulykken i Sørum nylig viser alvoret. Risikoen for skred oppstår særlig når et vassdrag, høydeforskjeller i terrenget og kvikkleire er på samme sted, og i Oslo finner vi dette langs Alnaelva. Dette har vært kjent lenge, men disse opplysningene er nå lettere tilgjengelige via de nye kartene, sier Webjørn Finsland.

Et fellestrekk for de nye kartene er at de omhandler det vi til daglig ikke ser – og dermed trolig tenker lite over: Ting som ligger «under bakken», eksplosjonsutsatt industri, hvilke løp overflatevannet følger, Oslos marine grense. Den siste viser hvor havet var under siste istid, altså for ca. 10 000 år siden, da var det vann langt inn i Maridalen og Sørkedalen (ca. 220 m.o.h.).

– Den nye tilgangen til disse opplysningene vil forenkle og rydde opp på plansiden. Vi har fått et nytt verktøy. Under de enkelte punkter vil folk finne lenker til mer utfyllende informasjon, og det vil bli mer forutsigbart og tydelig hva som kreves av tiltak innenfor de ulike hensynsonene, sier enhetsleder Målfrid Nyrnes.

Mye skal bygges i Oslo

– Mye skal bygges i Oslo framover, så vi vil trolig få flere harde flater som frakter vannet. Utforming av gateløp og eiendommer vil derfor være viktig for at vannet drenerer slik vi ønsker, sier delprosjektleder Sindre Vaagland.

Med de ni nye kartene vil «Hva gjelder for eiendommen» inneholde opplysninger om i alt 23 ulike temaer.

– Mye av dette har også tidligere vært tilgjengelig på nett, men bare her og der. Nå samler vi det – vi viser tydelig hva som er kommunens forventninger om hva man må passe på når det skal bygges, sier Målfrid Nyrnes.

Her finner du tjenesten.

Les også:

Trusselen om å rive ballettskolen har fått nye og gamle venner på tåspissene

Hvem var englene som hjalp Knut?

Vil fortette rundt Smestad t-banestasjon inntil 100 meter

Neste stasjon: Tryvann

Aktivitetsskolen på Lilleaker samlet penger til hjemløs julefeiring

Annonse
Annonse