- Rot fra ende til annen

- Rot fra ende til annen

IKKE FORNØYD: Lars Asbjørn Hanssen ser at folk for lengst har flyttet inn, men hvor er fortauet til skolebarna. Foto: Vidar Bakken

Lars Asbjørn Hanssen (H) vil at skoleveien på Voksenkollen skal få fortau så fort som mulig. Han er lei av rotet knyttet til rekkefølgebetemmelser og forlanger politisk handling.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.09.2017 kl 11:08

Se bildet større

UOVERSIKTELIG: Bred vei, men man må ha god oversikt gjennom svingen når biler står parkert langs kanten. Foto: Vidar Bakken

VOKSENKOLLEN: Det er en tydelig irritert bydelsleder Akersposten møter i Voksenkollveien. I lang tid har bydelsutvalget og bydelsadministrasjonen førsøkt å finne ut hvorfor det ikke kommer fortau til barnas skolevei fra de nye boligfeltene i Voksenkollveien.

Byråkratisk mølle

- Dette er bare rot fra ende til annen. Vi kan ikke lenger sitte stille å se på at fortaussaken blir sittende fast i en byråkratisk mølle. På den ene siden har familiene flyttet inn for lengst og det er ikke bygget noe fortau. Plan- og bygningsetaten har lagt rekkefølgebestemmelsene om pålagt bygging av fortau til side på grunn av det de kaller feil lovanvendelse i plansaken. Det har de altså oppdaget flere år etter at saken ble vedtatt i bystyret. Jeg har lest etatens begrunnelse, men er like klok etterpå, sier Hanssen.

Les hva Akersposten skrev i mars i år: Fortauet på skoleveien forsvant i løse luften

Mener det er urimelig

På den andre siden av veien er utbygger pålagt å bygge fortau helt ned til Voksenkollen t-banestasjon. Denne utbygger hevder at han gikk med på å bygge fortau langs egen eiendomsgrense i et spleiselag med utbygger på motsatt side, etter at Plan- og bygningsetaten og byrådet hadde tatt kontakt og spurt om han kunne bli med på dele på utgifter til fortau. Da saken kom frem til endelig politisk behandlingdet, ble det vedtatt at fortauet skulle gå helt ned til t-banestasjonen.

Se bildet større

OM VINTEREN: Dette er ingen trygg vei om vinteren og resultatet er at foreldre kjører barna dit de skal. Foto: privat

Siden har altså PBE funnet ut at utbygger på motsatt side ikke kan pålegges fortau og dermed ryker spleiselaget. Utbygger i Voksenkollveien 80-88 mener dette er helt urimelig og ikke i tråd med forutsetningene, verken når det gjelder omfanget av fortauet eller deling av utgiftene. Plan- og bygningsetaten forholder seg nå kun til vedtaket i bystyret og plankartet som viser omfanget av fortauet, hvor utbygger i henhold til rekkefølgebestemmelsene er ansvarlig for bygging av fortauet.

Se Akerspostens forsøk på å oppsummere det som har skjedd nede i saken.

Svært kompleks

- Som sagt det et herlig rot. Da bydelutvalget hadde Voksenkollveien 80-88 oppe til behandling første gangen, var det ikke lagt inn krav i rekkefølgebestemmelsene om opparbeidelse av fortau. Vi var de første som vedtok krav om at det skulle komme fortau langs eiendomsgrensen for å sikre skolebarna. Det var heller ingen som så det rimelig at en enkelt utbygger i et utbyggingsområde skulle stå for hele fortausanlegget ned til t-banestasjonen, sier Hanssen, som erkjenner at dette er et svært kompleks sak.

- Men dette burde vært unngått med en klarere saksbehandling. Hvorfor starter de ikke slike utbyggersaker med å legge inn infrastruktur først, som en premiss før de får bygge. Vi opplever stadig dise problemene.

Se bildet større

BYGGEPLASS: Det er mye aktivitet i forbindelse med byggeplassen. Foto: Vidar Bakken

Byrådet må på banen

Bydelslederen og bydelsadministrasjon har gjort flere forsøk på å bringe klarhet i saken, uten at dwt har lykkes så langt.

- Derfor må noen andre inn i bildet og løse dette. Vi må få byrådet på banen, som i flere sammenhenger har sagt hvor viktig det er å få infrastruktur på plass før byggeprosjektet står der. Her har de en gyllen anledning til å vise handlekraft. Slik situasjoenen er nå opplever vi at de som bor her er fortvilet. Barna blir kjørt med bil til skolen eller stasjonen, i stedet for å ha at trygt fortau å gå på. Etter min mening bør Oslo kommune stå for byggingen av fortauet, så lenge partene ikke blir enige om fremdriften. Så får det bli en sak i etterkant om hvem som skal bære hvilke kostnader, sier Hanssen.

Les også: – Hyggelig om disse husene kan «leve» videre

Akerspostens oppsummering av saken:

1. Det starter med at boligprosjekt felt A - på østsiden av Voksenkollveien hvor Utbygger A søker om rammetillatelse for boligprosjekt. I planforslaget blir det, etter krav fra Plan- og bygningsetaten lagt inn rekkefølgebestemmelser som blant annet innebærer krav om opparbeidelse av fortau langs deres side av tomtegrensen.

2. På den andre siden av veien blir det utarbeidet et forslag til reguleringsplan for et annet boligprosjekt - Voksenkollveien 80-88. I dette planforslaget var det ikke lagt inn rekkefølgekrav om opparbeidelse av fortau, fordi forarbeidet til planen hadde konkludert med at kommunen ikke ville fremsette slike krav. Etter at planforslaget ble oversendt til politisk behandling, tar Byrådet og Plan- og bygningsetaten kontakt med Utbygger B og spør om de frivillig kan tenke seg å bli med på et "spleiselag", slik at felt A ikke må bære hele kostnaden alene med opparbeidelse av fortauet. Ved å bidra med sin relative andel av kostnadene, ville utbygger B bidra til å få realisert fortau langs planområdet i et spleiselag. I følge Utbygger B finner han dette rimelig under forutsetning av at rekkefølgekravet begrenses til egen eiendomsgrense langs Voksenkollveien. Det blir senere også opprettet en privatrettslig avtale mellom Utbygger A og Utbygger B om deling av kostnadene. Det blir i tillegg i prosessen lagt opp til at andre fremtidige utbyggere i nærområdet også skal bidra til spleiselaget gjennom refusjoner.

3. Da begge sakene (kalt Alternativ 1 (Voksenkollveien 80-88) og Felt A) går til politisk behandling i rådhuset, ligger det rekkefølgebestemmelse i begge planforslag om opparbeidet fortau i Voksenkollveien. Plan- og bygningsetaten hadde utarbeidet et eget planforslag; kalt Alternativ 2 for vestsiden av Holmenkollveien, som innebar at området fortsatt skulle være regulert til institusjonsformål og at eksisterende betjeningsboliger skulle være del av dette.

4. Byutviklingskomiteen i rådhuset gikk inn for planforslagene Alternativ 1 fra Utbygger B og felt A fra Utbygger A. I saksbehandlingen var imidlertid planområdet vedr. rekkefølgekravet for utbygger B (bygging av fortauet) utvidet til å gjelde utover tomtegrensen til Voksenkollveien 80-88, nemlig ned til t-banestasjonen. I planforslaget lå plankartet som viste dette. Selv om begge plansakene hadde likelydende tekst med hensyn til rekkefølgebestemmelser, så viste plankartet for Felt A, at fortauet kun skulle følge eiendomsgrensen.

5. Før saken kom til endelig politisk behandling i bystyret gjorde Utbygger B Byutviklingskomiteen oppmerksom på at dette var feil og ba om at saksdokumentene ble rettet opp i henhold til forutsetningene for aksepten av forslaget til spleiselaget om rekkefølgekravet. Rettelsen av "feilen" kom ikke med i dokumentene før Bystyrets vedtak, og dermed ble rekkefølgekravet med full opparbeidelse av fortau frem til T-banestasjonen med i bystyrevedtaket for Alternativ 1.

Det kommer frem av et brev fra leder av byutviklingskomiteen til byrådsavdeling for byutvikling forut for vedtaket i bystyret, at de i sitt vedtak har ment opparbeidelse av fortau langs eiendomsgrensen og ikke ned til T-banestasjonen. Plan- og bygningsetaten hevder at det skal forstås som at fortau skal anlegges ned til T-banestasjonen og at dette kommer klart frem av plankartet som fulgte saksfremlegget fra byrådet.

Begge alternativene for Voksenkollveien 80-88 ble for øvrig behandlet i bydelsutvalget i Bydel Vestre Aker forut for møtet i byutviklingskomiteen og bystyret, hvor bydelsutvalget gikk inn for alternativ 1, med rekkefølgebestemmelse, opparbeidelse av fortau langs eiendomsgrensen.

6. Fire år senere, så viste det seg i februar 2017 at Utbygger A, på østsiden av Voksenkollveien allikevel ikke kunne pålegges et rekkefølgekrav som bystyrevedtaket la opp til, fordi plan- og bygningsetaten for sent fant ut et slikt rekkefølgekrav ikke hadde forankring i lovverket. Følgelig ble Utbygger A varslet om at krav om opparbeidelse av fortau ville bli frafalt. Hvorfor den samme lovverket ikke gjelder for utbygger på andre siden av veien, har det ikke lykkes Akersposten å finne ut av. Dermed var grunnlaget for spleiselaget, som Utbygger B var invitert inn i, ikke lenger eksisterende. Utbygger B, som i utgangspunktet ikke hadde med noe krav om opparbeidelse av fortau i sitt planforslag, tok kontakt med PBE og varslet om at en eventuell. fastholdelse av krav om bygging av fortau vil være i strid med forutsetningen for Alternativ 1s rekkefølgekrav i et spleiselag.

7. I mellomtiden har det kommet andre nybygg i Voksenkollveien, hvor det ikke er stilt krav til opparbeidelse av fortau.

8. Samtidig er flere store byggeprosjekter i gang, som synes å bli fritatt fra å bidra til rekkefølgekrav om bygging av fortau. Dersom det eventuelt kun er en enkelt utbygger (Voksenkollveien 80-88) som må bekoste fortau hele veien ned til t-banestasjonen, har denne utbyggeren protestert mot en slik løsning både begrunnet i bristende forutsetninger og forskjellsbehandling.

9. Fremdeles er det ifølge Utbygger B, en privatrettslig avtale mellom de to utbyggerne hvor kontrakten beskriver hvordan kostnadene skal fordeles. Hvis Utbygger A ikke deltar i utbyggingen, vil dette medføre brudd på avtalen. Dette fordi veikravet som ble pålagt Utbygger A var grunnlag for at Utbygger B ble invitert til å delta i spleiselaget. Dette var utgangspunktet for at Utbygger A og Utbygger B opprettet ovennevnte privatrettslige avtale om deling av kostnadene i henhold til kommunens føringer og oppfordringer. Endring av rekkefølgekrav som ikke gjelder alle parter, vil derfor kunne medføre juridiske
utfordringer for alle involverte parter.

Les også:

Bevisførsel i tåkeheimen i ytre vest

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse