ANNONSE
Annonse

Om fredsprisvinner på kulturhuset

– Demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi er nærmest i en umulig situasjon. Det er de militære som bestemmer, sier seniorforsker Marte Nilsen. Onsdag klokken 12 er hun å høre på Ullern kultursenter.

– Det har vært en gradvis oppmykning av regimet i Myanmar, men det er ingen tvil om at det er de militære som holder i tømmene, sier Marte Nilsen til Akersposten. Onsdag holder seniorforskeren ved Institutt for fredsforskning (PRIO) foredrag på Ullern kultursenter.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.03.2018 kl 10:22

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

LILLEAKER: – Myanmar er et land som er inne i en demokratiseringsprosess, men det går ikke fort, sier Nilsen.

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati vant valget i Myanmar – tidligere Burma – i 2015. Hennes parti vant 390 av 664 plasser.

– Men det betyr ikke at det militæret har gitt fra seg makten. Grunnloven, som generalene skrev før de lyste ut valg, gir hvert fjerde sete i parlamentet til militære representanter og fire sentrale ministerposter. Det er i realiteten det militæret som bestemmer, sier Nilsen.

70 år med krig

– Det har vært borgerkrig i landet i 70 år – og det fortsetter. Landet var et militærdiktatur i rundt 50 år og er fortsatt inne i en meget vanskelig situasjon. Selv om reformene de siste fem årene har vært viktige, er landet fortsatt blant de fattigste i Asia.

– Hvordan kan Aung San Suu Kyi styre når det militæret bestemmer?

– Hun er nærmest i en umulig situasjon. Hun vant valget, men ikke makten. Likevel finnes det handlingsrom som i alt for liten grad utnyttes.

Folkemord

– Det foregår folkemord på de muslimske rohingyaene. Hvorfor kjemper hun ikke deres sak?

– Det er flere grunner til det. Det er ikke hun som sitter med den reelle makten, det gjør de militære. I tillegg er det ingen vinnersak for henne, sier Marte Nilsen, som legger til at mange i Myanmar anser rohingyaene som illegale migranter og uønsket i Myanmar. Siden august i fjor har 650 000 flyktet til nabolandet Bangladesh etter svært brutale overgrep fra militæret. Det som skjer, omtales som etnisk rensing.

Rafto og Nobel

Aung San Suu Kyi fikk i 1990 Rafto-prisen, og i 1991 fikk hun Nobels fredspris in absentia. Hun er landets mest kjente forkjemper for demokrati. Militærjuntaen sørget for at Aung San Suu Kyi satt i husarrest i mange år for sin kamp for demokrati i landet.

At Aung San Suu Kyi var en demokratiforkjemper, som ble hedret med fredsprisen, er ikke ensbetydende med at hun har de nødvendige egenskapene som skal til for å styre et land.

– Det ser ut til at hun ikke klarer å knytte til seg en bred og kompetent krets, men at hun heller har en tendens til å styre helt ned på detaljnivå, sier Marte Nilsen. Hun legger til at partiet er bygget opp rundt henne personlig.

Få et enda bedre innblikk på Ullern kultursenter onsdag 14. mars klokken 12.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse