Nytt forslag for utvikling av Skøyen

MOT FJORDEN: Del av stasjonsallmenningen med Hoffselva i dagen.

E18 vil ikke komme i tunnel i løpet av "100 år". I stedet blir E 18 en boulevard. En stor stasjonsallmenning ned til sjøen, med Hoffselva åpen i dagen, er et annet grep.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.01.2018 kl 18:18

Akersposten
Akersposten Media

SKØYEN: Problemet hittil med forslag til områdeplan for Skøyen, er at man har tatt utgangspunkt i at E 18 blir lagt i tunnel. Det finnes det ingen planer for. Dermed eksisterer det så langt ikke forslag til områdeplan, hvor E18 ligger i dagen. Det har studentene Kristina Hjohlman Reed, Tord Eirik Feldt Enger og Pia Sundsvold ved Institutt for landskapsarkitektur, NMBU gjort noe med: "Transformasjon av urban motorveg til boulevard/avenue."

Les også: Skøyen: - Håper noen har en plan B

HER ER UTDRAG FRA PLANFORSLAGET:

I planforslaget prioriteres kollektivtrafikken med kollektivfelt på alle kollektivårer i dag. Fremtidig bussnett i Oslo-vest er ikke utredet, men regionbussene skal i utgangspunktet terminere på ny bussterminal på Lysaker. Det betyr at mange av bussene som kjører forbi Skøyen i fremtiden vil være interne bybusser og noen regionbusser som skal inn til Oslo sentrum. KVU Oslo-navet peker på en slik utvikling.

Syklister prioriteres med egen sykkelveg separat fra både fotgjengere og annen trafikk langs E18. I byområdet på Skøyen er sykkelfeltene sidestilt vegarealet.
Fotgjengere prioriteres høyt med gode forbindelser og oppholdsarealer.
Havnepromeneaden utvides i retning Lysaker og en bred stasjonsallmenning understreker
viktigheten av et fotgjengervennlig kollektivknutepunkt.

Trafikkfordelingssystemet bygger på et finmasket nettverk hvor man ved hjelp av tilfartskontroll styrer biltrafikken til de ledige forbindelsene i nettverket. To hovedstrømmet tar av fra E18 og inn i byen. En strøm vest for Skøyen; via Hoffsveien opp til Ring 3, og en annen øst for Skøyen; via Halvdan Svartes gate opp til Ring 2. Hovedstrømmen av kollketivtrafikk tar av via en ny stasjonsallmenning hvor det også blir gateterminal. Denne strømmen følger Bygdøy allé inn mot Oslo sentrum.

Les også: Må hele Skøyen-prosessen startes på nytt?

Se bildet større

STASJONSALLMENNINGEN: Øverst i bildet, den gule stasjonsbygningen. E18 som boulevard krysser med lokaltrafikk og med "bussterminal" for lokalbusser i øvre del av skissen. Stor plass til handel og ulike aktiviteter.

På Bestumstranda vil E18 ha en bred strandpromenade som innbyr til opphold. Vegen vil i denne sekvensen få sin bymessige og urbane karakter med doble trerekker.
I gatesituasjonen gjennom nye Skøyen sentrum har gaten en bred profil som tilrettelegger for sosiale møteplasser primært på nordsiden. Ellers har gaten samme profil som på Bestumstranda.

Gjennom Stasjonsallmenningen reduseres gatesnittet på overflaten. Kollektivtrafikken prioriteres på overflaten og gjennomgangstrafikken i en kort kulvert. Dette bidrar til å redusere den største trafikkbelastningen i dette viktige byrommet.
Parklokket gjennom Skøyen forlenges mot øst og styrker den grønne forbindelsen mellom Skøyen og Bygdøy. Dette legger til rette for rekreasjon og styrker de landskapsøkologiske forbindelsene i området.

Se bildet større

BOULEVARD: E18 inn mot Skøyen med gjennomgangstrafikk i kulvert forbi stasjonsallmenningen og så over i tunnel under forlenget grønt lokk mot Bygdøy. Nybygg vises i grått i sentrumsområdet og i Bestumkilen. Hovedsykkelvei parallelt med E18.

MÅL:

Forbedre forbindelsen mellom Skøyen og sjøen.

Et av hovedgrepene våre er å lage en bred stasjonsallmenning fra stasjonen og ned til fjorden. Vårt forslag inkorporerer elva i bybildet ved å legge den som et urbant element i allmenningen fra stasjonsområdet og ned til Bestumkilen. Fra allmenningen er det gode siktlinjer ned til fjorden og mot havnepromenaden som strekker seg langs fjorden og
knytter øst og vest sammen.

Forbedre forbindelsen mellom Skøyen og Bygdøy

Forbindelsen mellom Skøyen og Bygdøy forsterkes ved hjelp av flere tiltak. Det grønne lokket som eksisterer i dag forlenges slik at Bygdøyveien får fortsette uavbrutt som en gangveg over til Skøyen sentrum. Boulevarden endrer karakter når den nærmer seg Bygdøy ved at den får en bred, parklignende median i midten. Vi tror at medianen kan fungere som en gradient mellom det urbane Skøyen og det historiske Bygdøy, og på denne måten skape referanser til åpne kulturlandskap.

Sikre fremkommelighet for ulike trafikantgrupper

Fremkommeligheten for ulike trafikantgrupper sikres ved å gi hver gruppe god plass i trafikkbildet. Et finmasket vegnett fordeler trafikken videre inn til Oslo. Gjennomgangstrafikken går i midten, noe som sikrer rask og uavbrutt fremkommelighet. Egne bussfelt sikrer kollektivtrafikken god fremkommelighet. Fotgjengere får god plass og flere krysningsmuligheter i form av overganger og kryssing i plan.

Se bildet større

E18 INN MOT SKØYEN; Gjennomgangstrafikk i midten, som går ned i kulvert før stasjonsallmenningen. Lokaltrafikk på sidene. Bestumkilen i bakgrunnen.

Tilrettelegge for opphold og aktivitet på begge sider av E18

Ved hjelp av flere grep inkorporerer vi boulevarden i bybildet. Fartsgrensen settes ned, og det tilrettelegges for at myke trafikanter kan ferdes og oppholde seg langs boulevarden. Boulevarden går gjennom stasjonsallmenningen og endrer karakter for å tilpasse seg de ulike funksjonene og aktivitetene der. Her legges gjennomgangstrafikken under bakken i en kulvert for å redusere mengden støy og svevestøv.

Begrense barrierevirkningen til E18

E18s barrierevirkning reduseres ved hjelp av en rekke grep. Trafikken fordeles utover et finmasket gatenett. Med færre biler og egne kjørefelt for gjennomgangstrafikk, lokaltrafikk, buss, sykkel og fotgjengere kan fartsgrensen settes ned til 50km/t. Det blir færre komplekse kryss, og det blir enklere og tryggere å krysse gaten. Trerekker mellom og langs kjørefelt bidrar til minske den visuelle barrieren. Vi forlenger det grønne lokket og tilrettelegger dermed for et grøntdrag som kan knytte by og fjord sammen.
E18 transformeres til en byboulevard, som knytter viktige byfunksjoner på Skøyen med Bestumkilen, Frognerkilen og Bygdøy. Det legges til rette for at folk vil oppholde seg ved og i gaten.

Ny bebyggelse

Den nye bebyggelsen er brukt som et byformende element. Bebyggelsen vil både gjennom
typologi og plassering underbygge byformen på Skøyen. Akser, fondmotiver og romdannelser
brukes aktivt til å skape en by som er lesbar, har indentitet og rommer menneskene som skal bo og leve på Skøyen.

To hovedtypoligier gjengår i planforslaget. Det er kvartalstrukturen rundt Skøyen stasjon og øvre del av Stajonsallmenningen, og punkthusene som står friere plassert i forhold til hverandre på Sjølyst. I mellom disse finnes en blandet typologi som har en god byside på den en siden og snakker med kvartalsbebyggelsen, og en mer åpen struktur som snakker med og leder punkthustypoligien.

Punkthusene er inspirert av bryggehus og sjøboder som finnes langs kysten. Ved å styre vinklene mellom disse og høyden på hvert bygg er målet og skape et svært godt bomiljø med
gode lysforhold og utsikt for både leilighetene og i de grønne fellesarealene på bakkeplan. På kartet er ny bebyggelse tegnet inn i gult, mens tidligere bygninger er markert i rødt.

Se bildet større

NY BEBYGGELSE: I brunt de foreslåtte nybyggene sentralisert til sentrum og ut mot Bestumkilen.

Les også:

Se planforslag for Skøyen med uttalelser her

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse