"Noen fare for tallrike klynger med ruvende høyhus er det ikke"

Her sammenliknes Skøyen fra 2012 med Skøyen fra et av fotograf Wilses bilder av Skøyen fra 1936. Dette er brukt i artikkelen på Plan- og bygningsetaten. Foto t.v: Plan- og bygningsetaten

– Strategien med knutepunkter skal gi en kompakt og lett tilgjengelig by, den skal være en god ramme for vårt hverdagsliv. Det handler om gode gate- og bystrukturer, om gode møter mellom bygg og mennesker, sier Oslos byplansjef Ellen S. de Vibe.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.10.2016 kl 12:14

OSLO VEST: – Knutepunktstrategien er krevende. Ikke minst fordi den berører eksisterende boliger, så vi har fått en kraftig debatt flere steder. Man kan godt være uenig i strategien, men den velges altså fordi den gir en bærekraftig byutvikling, sier byplansjef Ellen S. de Vibe i en artikkel på Plan- og bygningsetatens egne nettsider.

Det peker hun på at slik utbygging gir mindre biltrafikk, mindre forurensning, lavere CO2-utslipp og et godt kollektivtilbud.

– Den gir også en variert bostruktur og en økt livsløpssyklus lokalt; det bygges leiligheter som supplerer eneboligene i området, sier de Vibe.

Åpnes for høyere bygg

"Noen fare for tallrike klynger med ruvende høyhus er det ikke," står det i artikkelen, som fortsetter: "I følge byrådserklæringen står bystyrets vedtak av «Høyhusutredningen» fortsatt ved lag. Den tillater bygg over 12 etasjer bare i Oslo sentrum. Det åpnes riktignok for høyere bygg i områder der det «kan trenges markering». Dette vil trolig være mest aktuelt i store kollektivknutepunkter som Majorstuen og Skøyen. På Storo og Nedre Grefsen, der det har vært en kraftig debatt om utbygging, har bystyret ikke vedtatt byggehøyder."

– Vi skal gjennomgå og vurdere hvilke av stasjonsområdene det skal utarbeides egne planer med økt utnyttelse for. For øvrig ligger småhusplanen fast, sier Ellen S. de Vibe.

Kommuneplanen for Oslo opererer med to typer knutepunkter: «Kollektivknutepunkt» og «Prioriterte stasjonsnære områder». De førstnevnte er størst og viktigst, dette er områder der to eller flere banebaserte linjer koples/møtes, hvorav en er kollektivåre med regional funksjon. Disse områdene har potensial for bymessig utvikling og vil ha høy arealutnyttelse. På denne listen står 13 stedsnavn, blant andre Lysaker, Skøyen, Majorstuen og Nydalen.

Smestad og Røa

Med de «prioriterte stasjonsnære områder», som omfatter blant annet Røa og Smestad, vokser totaltallet til nærmere 30. De stasjonsnære defineres som områder med t-banelinje eller tog, busslinje og senterfunksjon, de har også arealpotensiale der høyere utnyttelse vurderes.

– Vi har ikke én felles oppskrift på hvordan utbygging skal foregå. Karakteren i de enkelte områdene skal vektlegges og ivaretas, det er et viktig moment. Felles er at alle vil få en blanding av næring og bolig, mens det er de 13 knutepunktene som vil få størst innslag av arbeidsplasser, forklarer byplansjefen.

Du kan lese hele artikkelen på Plan- og bygningsetatens sider. Her har etaten også samlet flere interessante bilder fra Skøyen, Smestad og Røa, hvor man kan se hvordan stedene har forandret seg.


Flere saker om utvikling av Oslo vest:

Tett på tett i møte om Smestad-fortetting

Vurderer å bygge ut rundt alle stasjoner på t-banen

KOMMENTAR: "Hvor høyt og hvor tett?"

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!