««Vi skal være hjemme!» Det høres nesten ut som omsorgssvikt»

KOMMENTAR: Hanne-Karine Sperre, Akersposten

«Vi må langt tilbake i tid før vi finner at tre ukers sommerferie hjemme i Oslo var adekvat. Det kan høres ut som at en sykkeltur i marka eller en noen dager på Nøtterøy i praksis betyr «ingen ferie».»

«Hva er planene for ferien?» sier høflighetsfrasen der vi står og velger blant grønnsakene i matbutikken.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.06.2018 kl 14:10

På 80-tallet, rundt den energiske 14 årsalderen, var vi mye alene hjemme om sommeren. Mens mor og far jobbet, hang vi ved de lokale badevannene. Vi åt pølse i lompe, Kjempe Yes, skolebolle og cola. Det var selve bærebjelken i kostholdet hele sommeren.

Vi gikk sjelden lei, selv etter fire uker. Gjennom oppveksten fulgte noen turer til zoo i København og deres altfor sløve flodhester, kanskje en fergekø og innvendig lugar på båten til England, sammen med noen charterreiser.

Vi må langt tilbake i tid før vi finner at tre ukers sommerferie hjemme i Oslo var adekvat. Det kan høres ut som at en sykkeltur i marka eller en noen dager på Nøtterøy i praksis betyr «ingen ferie». Som om dette ikke er en skikkelig ferie å tilby familien.

Milliarder på ferie

I fjor, 2017, svidde nordmenn av 180 milliarder kroner på reise, forteller SSB. Nå nærmer sommerferien seg med stormskritt, og resultater fra Finns nyeste reiseundersøkelse, gjennomført i samarbeid med Norstat, viser at flere skal på sommerferie i år enn i fjor.

I dag kan det tenkes at en god del barn har 20 land under beltet før de er 12 år, og dette gjør noe med horisonten. Det er potensielt farlig å si høyt at våre barn i dag er eventyrlig bortskjemte. Men de bortskjemte barna kom ikke dit på egen hånd.

"Hva er planene...?"

Når vi utveksler noen ord, enten det er med naboen eller en kollega, er det nesten ikke å spore noen som ikke har vært i Brooklyn eller andre langdistanse-destinasjoner.

Ungene har vært ute av skole og AKS, midt på høsten eller i løpet av den lange vinteren, for å søke varmen på Granca eller mer eksotiske Ho Chi Minh i Vietnam eller Colombo i Sri Lanka. Familien skal på ferie, det skal søkes varme, historie og kultur. I bunn er det ingenting galt i dette, familier må få velge selv. Utfordringen ligger der de andre føler press.

«Hva er planene for ferien?» sier høflighetsfrasen der vi står og velger blant grønnsakene i matbutikken.

«Vi skal være hjemme!»

Det høres nærmest ut som omsorgssvikt. Har dere ingen planer? Det er ikke nok å fortelle til skoleklassen, når de andre har vært i Disneyland eller feriehuset i Puerto Banus. Hos noen ligger kanskje tanken om at det er dette som skal til for å oppdra vinnere. Slik å forstå kan ferie lett forbindes med et prestasjonspress.

Rollemodeller

Vi foreldre, samfunnet og skolen bør snakke med barna om økonomi, og derfra dempe presset. Det er enklere å akseptere forskjeller med kunnskap og åpenhet. På generelt grunnlag snakker svært få med barn om penger, noe som kan komme av flere ting. Det er blant annet ikke like opplagt, da man ikke ser effekten like lett som ved leggerutiner eller regler for spill.

– Jeg mener at privatøkonomi er et av de viktigste arenaene vi kan bidra i oppdragelsen vi gir barna, fordi det har store konsekvenser for livet. Det er ikke like farlig å se en skummel film eller legge seg for sent, som det å havne i økonomisk uføre fordi man mangler kunnskap om økonomi, forteller Silje Sandmæl som er forbrukerøkonom i DnB. Sandmæl er også økonomisk rådgiver i programmet Luksusfellen på TV3.

Hun oppfordrer foreldre til å følge lommeboken og ikke presset, selv om hun godt forstår at det kan være vanskelig når barna argumenterer for at «alle andre får». Hun minner likevel om at slike argumenter ikke alltid stemmer.

– Det enkle er å følge strømmen, uten å tenke på økonomiske konsekvenser. Men det betyr ikke nødvendigvis at det blir en bedre ferie enn hva du selv hadde planlagt i utgangspunktet. En god ferie behøver heller ikke handle om pengesekken, men om verdier i familien, sier Sandmæl.

Tabubelagt

Sandmæl forteller videre at familieøkonomi er et tabubelagt tema, man skal ikke si man har for mye eller for lite.

– Vi snakker ikke om økonomi rundt bordet eller på skolen, derfor finnes det ingen arena for åpenhet. Vi trenger åpenhet og jeg er forkjemper for privatøkonomi, sier Sandmæl.

Videre forteller hun at de som har dårlig økonomi, sier at de ikke kan komme i bursdagen fordi det ikke passer, de spiller ikke fotball fordi det ikke passer. Sannheten er at de ikke har råd. I dag vokser hver 10. barn opp i fattige familier, viser tall fra SSB. Det er 101 000 barn under 18.

Ved nyere undersøkelser vises det at de som har barn mellom 11-14 år, føler halvparten på feriepress og bruker dobbelt så mye som befolkningen generelt. Det er derfor ingen tvil om at feriepresset henger sammen med økt pengebruk, forteller Sandmæl.

– Vi ser av undersøkelsen, noe som ikke er nytt, at det er de som har dårligst råd, som føler på presset. Vi bor i et av verdens rikeste land, og man sammenligner oss lett med andre. Luksusfellen et typisk eksempel på at man blir overforbrukere og låner penger over evne.

Forskning viser at det ikke er mengden penger som gjør oss lykkelig, men det er hvordan vi håndterer pengene. Men tall fra nye undersøkelser, viser oppsiktsvekkende at 36 prosent føler på feriepresset, fortsetter Sandmæl. Dermed følger noen feriepresset, i stedet for å følge lommeboken.

Et eventyr

– Introduser ferien som et eventyr, oppfordrer Sandmæl. – Vi må tåle å stå mer i hva vi vet best selv, ikke hele tiden gjøre som barna mener de tror er best. Det handler om å presentere ferien uavhengig av hvor man skal. Det handler om å presentere den som et eventyr, ikke at «vi skal bare til Stavanger i sommer!»

Familieturer i skogen med telt og fiskestang kan også være eksotisk. Det samme gjelder de ubetjente hyttene til Turistforeningen. Man kan leie kano ved de vakreste tjern, lage rebus og løyper for store og små, overnatte i hagen eller sykle turer i marka. Det er ikke altfor kostbart å leie utstyr av privatpersoner, man kan til og med leie telt og kokesett.

– Selv skal vi på norgesferie i år, og dette presenterer vi med entusiasme. Vi skal fiske, og vi skal kose oss, og da spiller det ingen rolle om dette er i Australia eller Norge. Det er vi foreldre som skaper forventningen. Når foreldre føler på feriepress ut i fra hva barna ønsker seg, legges dette til grunn ut i fra barn som ikke har livserfaring. Barn har ingen forutsetninger for å vite når de aldri har vært ute og reist, bedyrer Sandmæl.

– Det høres sikkert eksotisk ut med en tur til Frankrike, men betyr ikke at man sitter igjen med de beste minnene, forteller Sandmæl.

Staycation?

Men det er som oftest vanskelig å få til gode endringer hvis en ikke starter med seg selv, og såpass vet vi; ingen blir tapere ut i fra valg av hvor man tilbringer sin fritid. I alminnelig forstand er det en benevnelse for den tapende part i et spill eller en konkurranse. Fri, ferie og fritid er ingen konkurranse. Fritiden omfatter den delen av vårt liv som vi mer eller mindre kan bestemme over selv. Helt fritt. Fritid kan bli fylt med lystbetonte aktiviteter som kan være fri fra stress og bekymringer. Sove lenge, lese en bok, spise godt, være ute, bade, leke, gå tur, ha fri – de vanlige tingene vi gjør under en ferie, enten den er i Nice, på Skøyen eller Midtstuen.

Det er ikke ferien i feriehuset ved Cotes d’Azur, iNyhavn, sykkelturer i Nordmarka eller piknik ved Bogstad badeplass som vil redde folkehelsa eller selvfølelsen, men fritid og tro på at tid sammen er nok, gir lave skuldre og dermed også ekte glede. Det er vi foresatte som setter standard, og ved vår trygghet er vi også gode rollemodeller for barna. En tur til Disneyland avgjør ikke dette, vi avgjør dette.

Det er ingen andre enn oss selv som bærer idéen om hvordan vi lykkes med denne fritiden.

Og det finnes andre grunner enn en omsorgssvikt og/eller skranten økonomi til å ta en «staycation». altså å ta ferien hjemme, «stay» og «vacation». Og det er ingenting galt med det.

Hvis det er økonomien som styrer ferien, kan man snakke med barna om økonomiske forskjeller, og forklare at penger er noe som må prioriteres.

– Hvis ikke barn får vite hva strøm, mat og tak over hodet koster, vil de heller ikke forstå argumentasjonen for hvorfor man kanskje ikke skal reise til akkurat det stedet barna snakker om i sommer, avslutter Sandmæl.

Hanne-Karine Sperre
Journalist, Akersposten

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon