"Håper værgudene gir hans kunst noen dager til"

RUMENSK SNØKUNST: Man kan lage minst like fin kunst av snø som av sand, beviser denne rumenske mannen, som de siste dagene har begeistret forpasserende på Røa. Foto: Fredrik Eckhoff

Når jeg starter samtalen med den rumenske snøkunstneren, har jeg bare et par enkle spørsmål. Ti minutter senere går jeg derfra og lurer på en hel masse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.03.2016 kl 18:11

RØA: "Hvis dere har tid, burde dere se på, eventuelt omtale, de nydelige snøfigurene som en rumener (?) har laget ved nedgangen til T-banestasjonen," lyder et tips som kommer inn i epostkassen til Akersposten tidlig på ettermiddagen mandag. Tilfeldigvis er jeg på vei forbi bare en halvtime senere, og jeg er helt enig med vår tipser: Her er det en kar som virkelig har gjort seg flid med snøen, mellom t-banestasjonen og Samfunnshus Vest.

Språktrøbbel

Når jeg kommer gående bort mot ham med kameraet i hånden, står han i engasjert konversasjon med en gutt som sikkert ikke er mer enn 15-16 år. Gutten går videre etter å ha lagt et par mynter i koppen, og den åpenbare konversasjon dem imellom gir meg et håp om at snøkunstneren gjør seg forståelig på et språk jeg også har vært borti.

Jeg forteller på engelsk hvem jeg er og at jeg kommer fra lokalavisen. Han smiler og tar meg i hånden og sier "no english, sorry".

Ok, da blir det ikke så enkelt, tenker jeg og tar frem mobiltelefonen og mitt rykende ferske visittkort. Jeg viser ham avisen vår på nett, og når han ser visittkortet og kameraet, lyser han opp i et smil. Med et lite byks er han borte ved kunstverket sitt og poserer. Han er tydelig klar til å bli lokalkjendis, og jeg knipser i vei.

Vi skjønner raskt at han aller helst ønsker å være anonym, og jeg vet heller ikke hvor jeg skal begynne for å få overtalt ham til å oppgi det, så jeg dropper det.

"Espana, Espana," sier han og peker på snøskulpturene sine. Jeg forstår raskt at mannen naturligvis har vært i Spania, der han helt sikkert har sittet på en strand og laget vakre sandskulpturer. Jeg kjenner stilen igjen, de klassiske, religiøse tegnene er der. Korset på brystet og det salige uttrykket. Jeg har sett det på strender i syden mange ganger.

Dessverre har jeg ikke veldig mange spanske gloser i beltet, så jeg klarer bare å lire av meg: "Espana?" Mens jeg peker på ham.

– Yes, yes, sier han ivrig, og opp av lommen trekker han opp et pass og et tydelig offisielt papir med en hel masse spansk tekst på. Men jeg ser i hvert fall raskt på papiret at mannen er rumener, og han har antakelig vært en god stund i Spania før han kom til Norge.

Vinter i Norge

– Noruega, enero, febrero, sier han og peker i bakken, og plutselig klarer jeg med mine svært begrensede spanskkunnskaper å gjenkjenne "januar" og "februar". Han har altså vært i Norge siden januar, tenker jeg. Hvordan han fant på å komme til Norge – og hvorfor – midt på vinteren, tenker jeg at det hadde vært interessant å spørre om, men vårt manglende felles språk gjør at jeg i stedet peker på plakaten han har satt opp. Der står det på engelsk at han trenger penger fordi sønnen hans er skadet stygt i en ulykke.

Se bildet større

DETALJER: Snøskulpturene er imponerende på nært hold.

Jeg peker på plakaten, og vips, så er han oppe med noen store og fargerike bilder av et skadet bein. Det ser virkelig ikke bra ut for gutten på bildene, og i mangel av ord som vi begge forstår, setter jeg opp et uttrykk som jeg håper fungerer som et tegn på medfølelse.
Journalisten i meg verker etter å prøve å finne ut av om denne ivrige og engasjerte mannen fra Romania virkelig har en sønn som ligger hardt skadet på sykehus, eller om teksten og bildene er der som et ledd i forsøket på å få Røa-folket til å åpne lommer og lommebøker.

Kontanttrøbbel

Jeg tenker at den rumenske snøkunstneren og jeg har kommet så langt vi klarer med tegn, kroppsspråk og noen ytterst få spanske ord som vi begge forstår, så jeg legger bort kameraet og stikker hånden i lommen etter noen penger. For jeg har virkelig lyst til å vise denne mannen at kunsten hans settes pris på av oss på Røa.

Men hvem er det som har penger på seg i dag? Ikke jeg i hvert fall, og etter å ha lett gjennom 12 eller 13 lommer uten å finne annet enn et par krøllete kvitteringer og en binders, må jeg trekke på skuldrene.

– Money for you, sier jeg og peker på 7-Eleven. Når jeg kommer tilbake et par minutter senere og legger en femtilapp i koppen hans, er er han allerede i gang med å vise bildene av det lemlestede beinet til en annen som har stoppet opp.

Og jeg tenker at det burde holde å vise frem den flotte snøskulpturen. En sånn har ikke vi på Røa sett siden sist gang vi var i syden.
Når jeg går derfra, tenker jeg at jeg egentlig har lyst til å prate mer med denne karen. Kanskje står han der neste gang jeg går forbi også. Hvis ikke mildværet har kommet.

Jeg håper virkelig værgudene gir kunsten hans noen dager til – og dermed litt ekstra penger i koppen.

Fredrik Eckhoff
Redaktør, Akersposten.no


Flere nyheter på Akersposten.no:
– Jeg ble overrasket over at det dukket opp et mord

KOMMENTAR: "Blokker for enhver pris"

Flere tusen miljøbomber i Oslo vest

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!