Lidenskap, galskap, branndrama og et nytt liv for Jeppe-sjefen

Lidenskap, galskap, branndrama og et nytt liv for Jeppe-sjefen

NYTT LIV: Konrad Langeland fokuserer mest på alle de gode minnene fra 36 år med Jeppe på Vinderen. Innfelt ser vi etterslukkingen etter brannen i 2008. Foto: Fredrik Eckhoff/Alexander Synstad

Mange tiår med kulturhistorie på Vinderen fikk en brå slutt en augustdag i 2008, da Jeppe-huset på Vinderen brant. For Jeppe-sjefen selv, Konrad Langeland (62), bød den samme høsten på kanskje en enda større omveltning.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.04.2016 kl 19:00

VINDEREN: Det var et landemerke som alle visste om, og som "alle" voksne mennesker i Oslo vest har minner fra. Det karakteristiske huset ved Vinderen-krysset, som på folkemunne gjerne gikk under navnet Jeppehuset, var kjent og kjært. Sjokket var stort da det ble tatt av flammene en augustnatt i 2008.

Vekket av sjokkbeskjeden

– Jeg ble vekket av kona og ble bedt om å stå opp og sette meg i sofaen. Da hun fortalte at en av våre døtre hadde ringt og sagt at Jeppehuset brant og at det var ille, sa jeg bare: "Nå må du slutte å tulle!" Vi kom ikke inn til byen før klokken 12 på formiddag, og da var det allerede 100 prosent brannskadet, sier Langeland.

Se bildet større

ETTERPÅ: Her er Jeppebygget noen dager etter brannen. Et trist syn på Vinderen. FOTO: Alexander Synstad

For Langeland var 36 år Jeppe på Vinderen plutselig blitt historie. Når det nå nærmer seg åtte år siden brannen, har han fått litt avstand til den dramatiske hendelsen og minnes aller helst alt det artige de fikk til på Jeppe og på Vinderen generelt.

Langeland var nemlig ikke bare opptatt av sin egen restaurant. Han tok tidlig tak i hele det lokale næringslivet på Vinderen, satte igang Vinderen handelsforening og forsøkte å koordinere aktiviteter og skape blest om strøket. Han ramser opp i fleng; Gutta på hjørnet, Flipper-kiosken, Henning Grans kjøttforretning, kolonialen til Per Sundby, Vinderen Elektriske, Toves parfymeri, Walter og Øyvind som drev med biloppretting ved BP-stasjonen, Vinderen Sport, Bergen Bank, Vinderentorget som åpnet i 1986... Det var stor aktivitet på Vinderen også på 70- og 80-tallet.

For mannen som er født og oppvokst i en bygd på vestlandet, Holsenøy i Hordaland, var det nok en overgang å komme til Vinderen som 18-åring i 1972, der han ble ansatt som bestyrer to dager før han fylte 19.

Eventyret begynte tidlig

– Jeg var så ung at jeg ikke en gang kunne ha skjenkebevillingen i eget navn, så den måtte stå på en annen, sier Langeland. Jeppes Kro het stedet da, og det hadde plass til 38 stoler. I løpet av de neste 36 årene gjennomgikk Jeppe en rivende utvikling og mange utvidelser. Da brannen slukte alt i 2008, hadde stedet 450 stoler inne og 150 ute i Jeppehaven.

Langeland forteller om flere av utvidelsene med lidenskap og engasjement. Han husker detaljer som om alt skulle vært i forgårs. Spesielt utvidelsen i 1982 var viktig. Da kom blant annet Vinstua til, og det ble lagt ned mye tid og krefter på skikkelig håndverk, forteller Langeland.

– Den oppussingen skulle kostet to millioner, men endte opp på tre. Det var mye penger den gangen! Den siste millionen var ikke så lett å dekke opp, sier han.

Se bildet større

UTBRENT: Her er synet som møtte Langeland da han kom inn i Vinstua på Jeppe etter brannen. Foto: Privat

Opp gjennom årene ble Jeppe, både restauranten og Jeppekjelleren, fylt med mye spennende interiør. Langeland forteller om turer til loft i gamlebyen hvor de kom over såkalte fyllingsdører, som gjorde seg utmerket da de skulle lage det helt spesielle panelet på Jeppe. 55 slike dører gikk med, og det ble også helt særegent.

– Bokhyllen i peisestuen for eksempel, den var hentet fra innredningen til kolonialbutikken til Søren Hansen i Nordahl Bruns gate nede ved det gamle rikshospitalet. Kassaapparet vårt også. Og fronten på baren, sier Langeland.

Enormt mye tanke og kjærlighet, penger og arbeidstimer var nedlagt i lokalene som brått brant ned. Faktisk var lokalene nesten helt nyoppusset i lyse farger akkurat den sommeren i 2008, like før brannen. Restaurantens omsetning var også inne i en veldig god periode, sier Langeland.

Det aller såreste

Men det tristeste for Jeppe-sjefen er kunsten som gikk tapt i brannen.

– Originale litografier av Gunnar Alme, som ble lagd i forbindelse med en stor oppsetning av Jeppe på bjerget, med Rolf Just Nilsen og Rolv Wesenlund, rundt 1978, ble borte, forteller han og viser oss et gammelt bilde av ham selv foran mange av litografiene på veggen.

– Vi mistet også 22 verker av Jens J. Johannesen og mange franske akvareller, sier han. – Det var kunsten som var det såreste å miste.

Da bygningskontrollen ble lurt trill rundt

Apropos ombyggingen i '82. Langeland kommer plutselig på den kanskje villeste av historiene fra hele tiden på Jeppe. Det skulle nemlig bygges på et skikkelig inngangsparti, og de begynte å grave. Men det varte ikke lenge før de avdekket en kloakkledning som gikk rett fra et toalett på Jeppe og rett ut der det ikke skulle, nemlig i naturen. Jo mer de gravde, jo større ble problemet!

– Det viste seg at den som hadde montert dette toalettet mange år tidligere, hadde koblet det rett i en kulvert, slik at det altså gikk rett ut i naturen, og ikke i septiktanken. Det stinket mer jo mer vi gravde! smiler Langeland. Utfordringen oppsto da kommunen, gjennom Bygningskontrollen, ga beskjed om "oppsettende virkning", det vil si at gravingen måtte stoppe umiddelbart.

Langeland så for seg uker og måneder med byggestans, og det hadde naturligvis blitt en svært kostbar pause. Han fikk da en kompis som drev med gravemaskiner, til å gå løs på problemet.

– Vi startet klokken åtte på kvelden og holdt på til åtte neste morgen. Lastebilene gikk i skytteltrafikk til og fra, og vi fikk besøk av politiet to ganger i løpet av natten. Naboene lurte jo på hva som skjedde. Det var et vanvittig bråk, og ikke hadde vi gravetillatelse og slett ikke tillatelse til å drive med nattarbeid. Ifølge Bygningskontrollen skulle det jo ikke skje noe som helst! smiler Langeland.

I løpet av natten gravde de ut et hull på 12 x 6 meter, tre meter dypt og fikk fjernet all dritten, bokstavelig talt.

Dagen etter kom en mann fra Bygningskontrollen, og det ble et realt oppvaskmøte i ettertid. Men om det var vestlandssjarmen eller rene tilfeldigheter som spilte inn, er vanskelig å si.

– Vi fikk ikke engang en bot. Det er helt utrolig. Det var jo litt cowboy. Vi kunne fått en klekkelig bot, sier han. – Men det jeg satte i gang, måtte jo gjøres! Det ble lagt ned nye rør og fikset og ordnet. Det hadde sikkert tatt en måned hvis vi ikke hadde fikset det på en natt.

Galskap med Prima Vera

På Jeppekjelleren var særlig 70- og 80-tallet svært innholdsrike. Egil Noer, som i mange år var ansatt på Jeppe, lagde faktisk en egen oppgave i markedsføringsstudiene sine om nettopp Jeppe, og han var meget kreativ og initiativrik, minnes Langeland.

– Han lagde for eksempel et kønummersystem, slik at gjestene slapp å stå i kø utenfor, men kunne heller gå inn i første etasje og bruke penger mens de ventet på å komme inn i Jeppekjelleren, forteller han.

Jazzkvelder med blant andre Øyvind "Big Chief" Solberg, viseverksted, teater og standup var bare noe av det. De mest kjente i sistnevnte kategori var naturligvis den lokale helten Jahn Teigen, som sammen med Herodes Falsk og Tom Mathiesen dannet Prima Vera.

– De lagde mye galskap, spesielt Herodes, forteller Langeland. – En gang spilte han servitør, serverte en pizza i en sånn falt pizzakurv, satte den ned midt på bordet der gjestene satt, dro frem en hammer og en stor spiker og banket pizzaen fast i bordet, smiler han.

En annen gang tok han rennafart – naturligvis iført den karakteristiske grønne strømpebuksen, og kastet seg oppå bordet der Langeland selv satt.

– Bordet tålte ikke kroppen hans, for å si det sånn. Det gikk rett i gulvet! ler Langeland. Så populære ble søndagsshowene til Prima Vera at de mot slutten måtte utvide til mandager også.

Anita Skorgan hadde også sine opptredener i kjelleren, og det samme hadde Marius Müller, Benny Borg og mange flere. For tusener av mennesker skaper navnet Jeppekjelleren festlige minner på løpende bånd.

På den store 25-årsfesten i 1997 klinket Langeland til med oppsetning av Jeppe på bjerget ute i Jeppehaven, med selveste Helge Jordal i hovedrollen.

– Vi er faktisk firmenninger! sier Langeland, som også husker at oppsetningen "kostet skjorta"... – Vi gjorde mye rart for å få mediaoppmerksomhet rundt Jeppe og Vinderen!

Brannteori

Etter 36 år var det altså slutt på Vinderen, den 13. august 2008.

– Ble det egentlig endelig konkludert med en brannårsak? Hvordan brannen startet? spør vi.

– Det ble ikke noen endelig konklusjon, men det fins noen teorier, sier Langeland, som selv tror mest på at brannen kan ha blitt startet ved utgangen til Jeppehaven.

– Natten til 13. august var det et forrykende uvær. Det lynte og tordnet. Der vi gikk ut til haven, var det et takoverbygg, og der hadde vi åtte 3000 watts varmelamper. I grillhuset rett ved var det et eget sikringsskap, forteller han. – Teorien går ut på at lynet kan ha slått ned der, at det oppsto brann i trekonstruksjonen, og at flammene kan ha blitt trukket inn i hovedluftinntaket til ventilasjonsanlegget, som var ved siden av døren ut til haven.

Brannen ble meldt klokken 01.30, og da var det rundt en time siden den siste ansatte hadde lukket og låst.

– Jeg er aller mest glad for at ikke menneskeliv gikk tapt, sier Langeland, som godt husker da han fikk lov til å komme inn og se på ruinene av restauranten.

– Jeg kom inn i det som hadde vært Vinstua, det er altså i første etasje. Jeg så rett opp, og taket var blitt til himmel, det var helt grotesk, sier han og viser Akersposten bilder fra Vinstua.

– Det brant jo i fem døgn, og brannvesenet måtte ganske tidlig trekke seg ut på grunn av faren for eget mannskap, sier han. Det var mye hulrom og himlinger i det gamle bygget som skapte store problemer i slukningsarbeidet.

Alt som ble skapt

– Hva savner du mest fra de 36 årene med Jeppe på Vinderen?

– Jeg savner mest den perioden der vi bygde og skapte, alle gangene vi utvidet og pusset opp, sier han og ramser opp alle de fem prosjektene han har gått inn i innlevelse og engasjement i årenes løp: Conten, som var et konditori på Vinderentorget, restauranten Harlekin i Hegdehaugsveien. Nilles tapasbar i Bogstadveien 1 og Jeppe naturligvis.

Men Jeppe var ikke død

Det femte prosjektet startet han opp med forsikringsoppgjøret etter Jeppe som grunnlag. Langeland fant ut at det var muligheter for Jeppe å gjenoppstå i litt annen drakt i kinobygningen på Stabekk, også den gammel og æverdig, snart 100 år gammel. Etter mye jobb og et tett samarbeid med Bærum kommune, ble 600 kvadratmeter med restaurant, konditori og selskapslokale åpnet. Jeppes ånd lever videre, og Langeland har blant annet tatt med seg jazzkveldene på torsdager, som lever videre i kjellerlokalet på Stabekk.

– Her er jeg produksjonskokk og står på kjøkkenet daglig. Også reiser jeg og henter kjøtt, hele lam som jeg skjærer ned. Jeg hentet også en elg på 210 kilo, som jeg skar ned. Jeg kan påstå at jeg er ganske god på nedskjæring, smiler Jeppe-sjefen som kan fortelle at mange av de tidligere stamkundene på Vinderen, kommer til Stabekk for å oppleve litt av den samme stemningen og maten.

Akersposten-bilde ga sjokk og nytt liv

Konrad Langelands nye liv på Stabekk er også langt lettere enn på Vinderen. Noen måneder etter brannen i 2008 ble han nemlig intervjuet av Akersposten-journalist Alexander Synstad, og da han så bildet av seg selv på trykk, var han slett ikke fornøyd med det han så.

– Jeg begynte på Elixia få dager etter at jeg så det bildet. Jeg hadde da livsstilssykdommer, gikk på blodfortynnende og hjertemedisiner. Jeg fikk beskjed fra legen om at det beste jeg kunne gjøre, var å gå ned i vekt, sier han. Snaut halvannet år senere, i mai 2010, var han 22 kilo lettere og hadde kuttet ut alle pillene.

– Jeg er blitt hekta på spinning! sier han. Tre morgener i uken er han på sykkelen klokken 6.15, i tillegg til en gang i løpet av helgen. Dessuten har han blitt med i en sykkelklubb.

– Det burde vært gitt ut resepter på medlemskap på treningssentre, sier han. Og akkurat nå smiler han ikke.

– Når trives du aller best, Konrad?

– Det er når jeg kan utvikle og skape, sier Jeppe-sjefen. Hvem vet om han har flere prosjekter i ermet?


Flere nyheter på Akersposten.no:

Klart for handlegate under Røa torg

Sykehjem i vest må nedbemanne med 21 årsverk

Sjekk når din vei skal ryddes

– Er Røa vel livsviktig? – Ja, naturligvis!

Annonse
Se bildet større

DAGEVIS: Etterslukkingen pågikk i mange dager. Lokalbefolkningen valfartet til det kjente huset. FOTO: Alexander Synstad

Se bildet større

NYTT LIV: Konrad Langeland er fornøyd med sin og Jeppes nye tilværelse i den gamle kinobygningen på Stabekk, men tenker med glede tilbake på 36 år på Vinderen. FOTO: Fredrik Eckhoff

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!