– Historie skjer hver eneste dag

– Historie skjer hver eneste dag

NY LEDER: Med utsikt blant annet mot Bogstad gård har Clemens Saers oversikt over den nye delen av historielagets nedslagsfelt. Han har i mange år vært lærer på Persbråten, nå jobber han på Oslo handelsgym. Foto: Fredrik Eckhoff

– Vi er i et generasjonsskifte, sier ny leder for Vinderen historielag, Clemens Saers. Eller rettere sagt, Vestre Aker historielag, som er det nye navnet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.04.2016 kl 12:51

VESTRE AKER: Mandag 11. april var en merkedag for historielaget. Mangeårig leder og primus motor, Finn Holden, gikk av og ga stafettpinnen til Clemens Saers. Dessuten ble navnet endret fra Vinderen historielag til Vestre Aker historielag.

Utvidelsen har for så vidt vært varslet en stund, påpeker Saers, som viser til at det har stått "Bydel Vestre Aker» på forsiden av medlemsbladene til historielaget omtrent siden bydelsreformen i 2004, da Vinderen og Røa ble slått samme til Vestre Aker.

– Vi har vært oppe i 1100 medlemmer, og da var vi et av de største historielagene i Norge. Vi er nå nede i 800 og har vært gjennom et generasjonsskifte, sier Saers, som ikke legger skjul på at rekruttering av yngre mennesker er en konstant og viktig oppgave.

– Når jeg overtar dette vervet nå, er ambisjonen å få med flere yngre mennesker, sier han.

På torget på lørdag

– Vi skal blant annet stå på Røa torg lørdag 30. april og møte folk. Da treffer vi også folk som flytter inn i bydelen, som er nysgjerrige på hvorfor ting er som de er, sier han.

Og da skal aktive medlemmer i historielaget gladelig fortelle nysgjerrige Røa-folk og kanskje en og annen som kommer litt mer langveisfra, om mer eller mindre skjulte perler i bydelen som rommer så utrolig mye.

Se bildet større

NYTT KART: Severdigheter og historisk gull ligger tett som hagl i Bydel Vestre Aker. Her er det nye kulturminnekartet!

– Som den lille husmannsplassen Persbråten, som ligger der også i dag, bak Persbråten skole. Der bodde det 22 mennesker i 1850. I ett lite hus. Men det var jo to rom! Det var en trangboddhet som det ikke er mulig å tenke seg, sier Saers, som også nevner et eksempel bare et lite steinkast unna Røa torg: Nordre og søndre Ødegård, i henholdsvis Vækerøveien 200 og 174. Navnet Ødegård indikerer at gårdene ble lagt øde under svartedauden i 1349. På Nordre Ødegård har samme slekt bodd i fire generasjoner. Søndre Ødegård er malt i rødfargen som de andre husmannsplassene til Løvenskioldgodset.

På Vinderen trekker Saers frem Hansenbyen, eller «den hvite byen» mellom Steinerud og Vinderen på begge sider av Slemdalsveien. Den ble oppført mellom 1905 og 1920 av byggmester Jacob Hansen.

– Det var slik at hver gang Hansen bygget et hus, flyttet han inn selv med kone og barn. Så bygde han et nytt hus. Etter 20 ganger ble kona lei og nektet å flytte videre! smiler historielaglederen og tar frem kulturminnekartet som tidligere Bydel Vinderen ga ut i 1998. Nå er det et nytt kart på trappene, for hele Bydel Vestre Aker. Der er hele 55 historiske godbiter avmerket, så det er nok å utforske hvis man ønsker å sette seg inn i lokalhistorien i Bydel Vestre Aker for alvor.

Og det er nettopp det Clemens Saers har gjort siden han først møtte sin forgjenger i lederstolen, Finn Holden, da Saers begynte som historielærer på Persbråten videregående skole i 1992. Holden var inspektør ved skolen, og det var da Vinderen historielag så dagens lys. Holden var 64 den gangen, akkurat som Saers er i dag.

Nederland-Sverige-Norge

Som navnet tilsier, Saers er slett ikke lokal i utgangspunktet. Han bodde sine første år i Nederland, før familien flyttet til Stockholm da han var seks år.

– Hvordan havnet du i Norge?

– Jeg er økonomisk flyktning, sier han. – Jeg var ferdig cand.mag, men det var håpløst å få jobb i Stockholm. Alternativene var Tyskland, Canada, Australia... Min bror hadde fått seg kjæreste i Norge. Han hadde med seg et lysningsblad, og jeg begynte å søke helt vilt, sier Saers. Det eneste han tok hensyn til, var et nedbørskart. Han ville gjerne til et sted hvor det ikke regnet altfor mye.

– Jeg fikk tilbud om stilling i steder som Vardø, Røst og på Lurøy. Jeg tok frem nedbørskartet og fant ut at det regnet minst i Aurland i Sogn. Så jeg flyttet dit!

– Hvordan gikk det med språket og sognedialekten for en nederlender som snakket svensk? Det var vel litt ukjet?

– Litt ukjent? Litt? Du kunne satt av meg på Grønland, og det hadde vært like vanskelig å forstå! Men det var fantastiske mennesker der, sier han. Dette var i 1973, og det var før olje og gass skulle løfte økonomien vår til himmels.

– Jeg var fra et urbant Stockholm og kom til et ruralt område hvor verden hadde stått stille i 200 år. Jeg kom til et samfunn med mange fattige, men stolte mennesker. Kulturrikdommen var stor, sier Saers, som forteller om elever som luktet geit i klasserommet om morgenen.

– Jeg skjønte jo at de måtte ta seg av dyreholdet hjemme før de gikk på skolen. Det var 10 mennesker pr geit der på den tiden, sier han.

Nedbørskart eller ikke, etter et år ved Aurland skole, flyttet Saers til Bergen, og der stiftet han familie og ble boende i 16 år. Ved siden av jobb supplerte han med studier, blant annet studerte han hva som skjer med muslimer som flyttet fra Marokko til Vest-Europa.

– Det var bare jeg som tok hovedfag i det temaet den gangen. Det viste seg jo å bli veldig aktuelt med årene, sier han.

Nok regn!

– Jeg regnet ut at at det hadde kommet 88 meter regn over hodet mitt i løpet av tiden jeg bodde i Bergen, sier Saers, som syntes det var helt greit å sette seg i bilen og sette nesen på Oslo.

– Men guttene på åtte og elleve år var ikke helt fornøyde med sin pappa, minnes han.

Adressen var Øvre Smestads vei den gangen, og Saers så seg ut den nærmeste videregående skolen.

– Jeg ville undervise i historie og IT, og på Persbråten var de i beit for en IT-lærer, sier han. Dermed var et langt kapittel, og ikke minst et godt og fruktbart samarbeide med Finn Holden, i gang.

Viktig historisk område

I ettertid er han godt fornøyd med å ha havnet i Bydel Vestre Aker, som byr på så utrolig mye viktig historie for Norge.

– Det er vanvittig mye fingeravrykk av hendelser og kulturell utvikling her. Bydelen er en smeltedigel av kulturelle avtrykk fra hele Vest-Europa, først og fremst, sier han.

Når Akerspostens utsendte ber ham si litt om det som har skjedd i bydelen opp gjennom de siste århundrer, merker vi at mannen, som riktignok omtaler seg som nederlender, er helt på hjemmebane. Saers snakker om innvandringen fra østlige Belgia, Vallonien, på 1600-tallet, folk som kom for å utvikle bergverk flere steder i Norge, men også her i strøket.

– Teknologi og knowhow kom alltid utenfra, sier han. – Her i Norge var man helt avhengig av kunnskapen de hadde i andre land i Vest-Europa.

Saers snakker også om den viktige tømmertransporten på 1800-tallet, der ekspertise og kapital kom gjennom innvandring fra land som England, Tyskland og Sveits. Familiene Heftye, Løvenskiold og Wedel Jarlsberg har alle forfedre fra noen av disse landene.

– Eierskapet til skogen, det var jo det som var det norske gullet før oljen. Skogsdriften og fløtingen var viktig. Man utviklet ikke teknikken godt nok selv fordi man hadde billig arbeidskraft på husmannsplassene, sier Saers. – På mange måter var Norge litt likt India. Man hadde et slags uskrevet kastesystem. Det tok litt tid å klatre på den sosiale rangstigen.

Han nevner også Huseby skole, som sto klar til bruk i 1861.

– Vi hadde skoleplikt fra 1837, men det fungerte ikke helt. Bønder vegret seg gjerne for å levere barna på skolen. De ville ha dem på gården, sier Saers.

Om man ikke hadde adel i Norge, var Anker-familien ikke langt unna en slik posisjon her til lands.

– Bernt Anker på Ullevål var kjent for sine fester. En gang var forretten en appelsin. Gjestene så noe de aldri hadde sett før, som måtte importeres helt fra Kina, sier han. – Anker hadde en fontene i hagen, der han brukte champagne istedenfor vann når det var fest. Da som nå imponerte rikdom, og folk lot seg forføre.

Historie hver eneste dag

Den nye lederen av historielaget i Vestre Aker er minst like opptatt av nyere historie. Ja, han mener det er like viktig å tenke på historie som skapes nå.

– Historie skjer hver eneste dag. Det er noe med at vi mennesker er utstyrt med, en tidsforståelse der vi kan tenke oss bakover, og planlegge fremover.

– Det er en egen glede å vite om sin fortid for å kunne gi sine barn og barnebarn en fremtid, sier Saers. – Det handler om identitetsskaping. Alt skal ikke være som det har vært, men vi skal kjenne til hvorfor det er som det er og ha forståelse for hvordan mennesker har formet landskapet, sier han.

– Omstillingen går fort i Oslo, fra et bondelandskap til en urban by, den hurtigst voksende hovedstaden i Europa. Det er masse grelle eksempler på gårder som står igjen her, men som er bygd så tett igjen at det nesten ikke er mulig å se dem.

Når historielaget nå er utvidet med hele Røa-området, er Saers klar over at Ullern historielag har skrevet og utgitt mye lokalhistorie om Røa-området.

– Vi klarer godt å samarbeide med Ullern historielag, og det gjør vi med Sørkedalen historielag også, sier han.

Når historielaget møter folk sammen med en rekke andre lag og foreninger på Røa torg lørdag, er det med fornyet iver, med ny leder i spissen, som ønsker å rekruttere nye medlemmer. Han er også stadig på jakt etter mer lokalhistorie.

– Folk sitter på bilder som de kanskje tror ikke noen har noe interesse av, men vi er alltid på utkikk etter foto, malerier som dokumenterer lokalhistorien, menneskers hverdagsslit. Også gode, festlige historier. Rundt i album og på vegger er det enormt mye, også ting som er skrevet ned, sier han.

– Bærebjelke

– Kan du til slutt si litt om din forgjenger, Finn Holden, som nå har gitt seg som leder av historielaget?

Se bildet større

TIDLIGERE LEDER: Finn Holden. Foto: Privat

– Finn har vært ryggraden og bærebjelken i alle disse årene. Han har vært formann i 12 av disse årene. Helt fra historielaget ble til, har han vært den mest aktive. Han har skrevet et tusentalls artikler, sier Saers, som skryter av Holdens evne til å være både systematisk, grundig og skeptisk i sitt arbeid med lokalhistorien.

Ønsker du å se noe av det Holden og Saers og andre aktive medlemmer av historielaget har publisert, se på lagets hjemmeside.

– Vi legger inn alle bladene våre der. Og alt annet vi har skrevet, sier Saers, som helt sikkert gjerne tar en liten prat med deg på Røa torg på lørdag!

PS! Medlemskap i Vestre Aker historielag koster 100 kroner i året, som er en kampanjepris i forbindelse med lagets nye navn. Vanlig pris er 200 kroner.

Inkludert i medlemskapet er heftene med lokalhistorie som gis ut, i tillegg til en rekke spennende aktiviter, som ekskursjoner og foredrag.


Ønsker du å motta Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost? Meld deg på her!

Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!

Flere nyheter på Akersposten.no:

Med hjertet i halsen på skolevei på Vinderen

Gir blanke i russeknuter – ruller heller med foreldrene

Foreldrenes gave til vennskap på Bestum skole

Ullerntunet: – Hva var det vi sa?

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!