Er Røa Vel livsviktig? – Ja, selvfølgelig!

Er Røa Vel livsviktig? – Ja, selvfølgelig!

Nils Carl Aspenberg har tatt for seg 100 år for Røa Vel, i tekst og bilder. Nylig holdt han foredrag på Røa eldresenter, der han så på mange av endringene på Røa i denne perioden. Foto: Fredrik Eckhoff

– Røa Vel har blandet seg borti det meste, sier forfatter Nils Carl Aspenberg, som står bak jubileumsboken "Rundt omkring på Røa. Røa Vel 100 år".

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.03.2016 kl 11:18

RØA: Onsdag i forrige uke fyltes hele samlingssalen på Røa eldresenter, da Aspenberg holdt foredrag om Røa Vels 100 år.

Det viktige vellet

Mye av tiden brukte han på å fortelle om de enorme endringene Røa har gjennomgått, fra å være en grisgrendt bygd i utkanten av Aker, til å bli en langt mer folketett, hektisk og moderne del av en av Oslos største bydeler, Vestre Aker.

Fra 1914 og frem til i dag har Røa Vel vært en sentral aktør i utviklingen av området. Rollen som aktiv pådriver og vaktbikkje har vært svært viktig, noe som Aspenberg kom inn på i foredraget, og naturligvis også i boken.

– Røa Vel har blandet seg borti det meste. Historien om Røa Vel er det samme som historien om Røa, sier Aspenberg til Akersposten.no.
Han trekker frem eksempel etter eksempel på at vellet tidlig i forrige århundre var med å jobbe frem viktige og helt nødvendige tjenester og goder for innbyggerne. Snørydding, søppeltømming og asfaltering av veier er bare noen eksempler på oppgaver som vellet tok ansvar for og, ikke minst, klarte å få kommunen til å overta når tiden var inne for det.
– Vellet har har vært involvert i mange viktige, lokale saker opp gjennom årene, og det er de fremdeles. Er Røa Vel livsviktig for Røa? spør vi.
– Er Røa Vel livsviktig? Ja, selvfølgelig! svarer han.

Telefon, renovasjon og ubebygde tomter

I boken kommer det tydelig frem at vellet har involvert seg i det aller meste. Her er noen korte utdrag:

"Det kom klager over at det ikke fantes noen offentlig telefon på Røa. I 1934 gjorde Røa Vel en henvendelse til Oslo telefonanlegg om å få en telefonkiosk ved Røabanens planlagte endepunkt. Det kom svar tilbake at det ville bli satt opp en telefon i ventehallen på Røa stasjon."

"Frem til 1930 var det ingen organisert renovasjon på Røa. Da grep Røa Vels styre saken og kjøpte inn søppelkasser, som ble solgt til beboerne for kr 9,75. Emil Lyse påtok seg oppgaven med tømming av kassene mot en betaling på kr 2,00 pr kasse pr måned."

"Styret så med bekymring på de mange ubebygde tomtene rundt i villaområdet på Røa. Ubebygde tomter betydde fritt leide for ugress, som derfra kunne spre seg til de bebygde tomtene."

Røa da, nå og fremover

At Røa har altfor mange ubebygde tomter, er ikke lenger noe stort problem, vil vel de fleste si. Og nettopp utvikling, utbygging og fortetting er et viktig tema i jubileumsboken. Bygging i eplehager og stadig større utnyttelse av tomtene rundt Røa sentrum er temaer som vellet har engasjert seg i og uttalt seg om i de senere årtier. Dette var også et tema som det engasjerte publikum på Røa eldresenter interesserte seg for på onsdag.

Aspenberg snakket om, og viste bilder, fra Røa før og nå. "Røa-kongen" Hans Mehlum bodde svært sentralt, da han i 1915 bygde sin store villa Petraborg, der Røa Senter ligger i dag. I tillegg til hovedhus var det både stall, garasje og snekkerbod på tomten.

Minst like sentral var familien Randklev, som var aktive med forretningsdrift på nedsiden av Røakrysset, der de blant annet drev isenkrambutikk i kvartalet der Rema 1000 holder til i dag.

Familien Nordeng kom forfatteren også inn på, familien som har vært sentrale i forretnings- og eiendomsutviklingen av Røa helt frem til i dag.
Og at nettopp fremtiden for Røa torg og byggene rundt opptar de eldre på Røa, kom tydelig frem da de slapp til med spørsmål etter foredraget.

Født og oppvokst på Røa

Forfatteren Nils Carl Aspenberg (57) har selv bodd på Røa i hele sitt liv, i Trettebakken, Røaveien, Svingen terrasse og Grinidammen. Som forfatter, forlegger, journalist, redaktør og svært interessert i lokalhistorie, er har aktiv i Ullern historielag, som også dekker Røa.
På eget forlag har han skrevet og utgitt et 30-talls bøker, og flere av dem har hatt lokalhistorisk tema. Blant annet skrev han en liten bok om Røabanen i 1995, og han har stått ansvarlig for, eller vært aktivt bidragsyter i, flere av bøkene utgitt av Ullern historielag, der han i dag er nestleder.

Aspenberg har gravd mye i Røa Vels arkiver i arbeidet med boken, og han mener at det er mye som kommer frem her, som ikke har vært utgitt tidligere.

– Jeg har prøvd å komme med nye ting, men jeg har også brukt litt fra 50-årsboken. Den er så sjelden at det er nesten ingen som har den, sier forfatter, som forteller at det ligger vanvittig mye tid og arbeid bak boken. Han er spesielt fornøyd med at han har fått tilgang til mange private fotoalbum, slik at leserne kan få nye innblikk i hvordan det så ut på Røa og alle de andre lokale strøkene som Røa Vel strekker seg ut mot, som Bogstad, Voksen, Huseby og Hovseter.

– Jeg har også et par temaer som jeg ikke har tatt med så mye om i denne boken, nemlig om kollektivtransport og de lokale butikkene, sier Aspenberg. Han mer enn antyder at her kommer det til å komme flere bøker fra hans hånd og forlag i årene som kommer.

Aspenberg ble hyret inn som forfatter av jubileumsboken allerede da jubileumsfeiringen var godt i gang i 2014. Derfor kom den ut i etterkant av selve jubileumsåret, like før jul i fjor.

Og apropos Røas fremtid: Om Røatunnelen, som allerede har vært en del av Røa Vels historie i mange tiår, men fremdeles lar vente på seg, sier Aspenberg dette:
– Noen tror på Gud, noen tror på julenissen, og noen tror på Røatunnel. Jeg tror mest på Gud og julenissen.

Ønsker du å kjøpe boken, som altså heter "Rundt omkring på Røa. Røa Vel 100 år", fins den hos Røa bokhandel.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!