Lokaldemokratiet kan bli svekket i byggesaker

Lokaldemokratiet kan bli svekket i byggesaker

AVGJØRES I MORGEN: Stortingets vedtak kan få stor betydning når det gjelder planprosesser i fremtiden. Foto: Stortinget

Regjeringen legger frem forslag for å effektivisere gangen i planprosesser, men det går for langt mener mange.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.02.2017 kl 14:52

OSLO: I morgen, torsdag 23. februar, skal Stortinget behandle en rekke endringer i Plan- og bygningsloven. Regjeringens forslag vil møte motbør av flertallet på flere punkter, men det er noen punkter som kan få konsekvenser for alt fra naboer til kommunestyrer når det gjelder å påvirke eller stoppe byggeprosjekter som ikke er i tråd med kommunens interesser.

Regjeringen har gått for langt i forsøket på effektivisere planprosesser på utbyggernes premisser, mener blant andre Oslo Velforbund og Fortidsminneforeningen. Det er også satt i gang en epost-aksjon for å stoppe forslag som går på å begrense muligheten for å sette seg inn i planprosessen innenfor det flere mener er rigide tidsrammer.

Miljø- og energikomiteen

Flertallet i Miljø- og energikomiteen støtter regjeringens forslag under punktet:

Styrking av tiltakshavers rettssikkerhet ved kommunens overskridelse av saksbehandlingsfrister i byggesaker

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er riktig å styrke tiltakshavers rettsstilling i de tilfeller der kommunen overskrider 12-ukersfristen for behandling av byggesøknader etter pbl. § 21-7. Endringen innebærer at kommunen ikke kan legge annet plangrunnlag til grunn for behandlingen av søknaden enn det som gjaldt da fristen utløp.

Flertallet viser til at det videre foreslås begrensninger i kommunens adgang til å vedta midlertidig forbud mot tiltak etter fristens utløp. De foreslåtte begrensningene skal ikke gjelde statlige bygge- og deleforbud etter pbl. § 13-4. Flertallet viser til at det bør være et grunnleggende prinsipp at den som planlegger tiltak i samsvar med gjeldende arealplan, lov og forskrift, normalt kan forvente at søknader om byggetillatelse blir behandlet etter rettssituasjon ved utløpet av fristen for behandling av søknaden."

Mindretallet i Miljø- og energikomiteen i Stortinget går imot forslaget om nye tidsfrister og sier blant i sin innstilling:

"Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til forslaget om at kommunen ikke skal kunne legge annet plangrunnlag til grunn for behandlingen av søknader enn det som gjaldt da fristen utløp, og at det foreslås begrensninger i kommunens adgang til å vedta midlertidig forbud mot tiltak etter fristens utløp.
Disse medlemmer viser til at det i høringsrunden har kommet kritiske tilbakemeldinger på forslagene, særlig fra kommuner. KS mener for eksempel dette er endringer som vil innskrenke kommunenes handlingsrom, og Oslo kommune mener dette vil kunne føre til at flere midlertidige forbud legges ned på preventivt grunnlag, noe som igjen vil føre til at tiltakshavere må leve i uvisshet i lenger tid enn nødvendig. Disse medlemmer går imot de foreslåtte endringene i § 21-7."

Oslo Velforbund

Oslo Velforbund støtter mindretallet og skriver:

"Torsdag 23. februar skal sak om endringer i Plan og bygningsloven til behandling i Stortinget. Målet er forenkling og effektivisering og mindre byråkratisering i byggeprosessen.
Oslo Velforbund støtter ikke en vridning av maktbalansen til fordel for tiltakshavere - utbyggere. Vi støtter derfor mindretallet i komiteens i sitt forslag om at loven ikke endres."

Det er satt i gang en epost-aksjon med følgende tekst som går til stortingspolitikerne:

"Vedrørende endring i plan og bygningslovens 181L (2016-2017)

På torsdag 23.2.2017 skal dette lovforslaget opp til første behandling i Stortinget. Lovforslaget innebærer en vridning i handlingsmakten, fra kommunen til tiltakshaver (dvs. tomteeier, utbygger eller tilsvarende).
Initiativet kommer fra Kommunaldepartementet, og er begrunnet med et ønske om mer effektive prosesser i byggesaker og mindre byråkratisk saksbehandling. Vi ser at intensjonene er gode, men kan ikke se hvorfor lovendringene må undergrave den demokratiske medvirkning vi har med gjeldende lovverk i bygge- og plansaker.
Innstillingen har allerede vært behandlet av Energi og miljøkomiteen, men komiteen kan fremdeles velge å endre innholdet som skal til behandling på Stortinget på torsdag, derfor denne henvendelsen.

Stridens kjerne er §21-7
Undertegnede støtter flertallet som går imot de fleste av tiltakene i lovforslaget, da vi ser at forslagene vil svekke den demokratiske medvirkning. Dessverre er det flertall for at det siste tiltaket, som går på ”Styrking av tiltakshavers rettssikkerhet ved kommunens overskridelse av saksbehandlingsfrister i byggesaker” §21-7, se s. 5 i dokumentet, ikke stoppes.
I forslaget til endring av §21-7 ligger at kommunens adgang til å vedta midlertidig forbud mot tiltak etter en frist på 12 uker, begrenses vesentlig. Undertegnede støtter KS sin innvending, se s. 9 i dokumentet, om at dette er tiltak som vil begrense kommunenes handlingsrom, og endre maktbalansen fra kommune til tiltakshavers fordel. Dette er en maktforskyvning vi ikke kan se at innbyggerne er tjent med.
12 ukers fristen, som kommunene i dette lovforslaget skal forplikte seg til å overholde, vil i praksis si at kommunene vil saksbehandle byggesaker mindre grundig enn i dag. Vi ser at dette særlig vil skape problemer i de større byene, men det kan også skape problemer for små kommuner i Intercity-planområder, som allerede nå merker massiv pågang med byggesøknader rundt de stedene som er identifisert som knutepunkter, ref. Den nasjonale knutepunktstrategien. Avhengig av byggesakens kompleksitet vil dette kreve saksbehandlingsressurser utover dagens kapasitet.
Undertegnede ønsker ikke en vridning av maktbalansen til fordel for tiltakshavere. Vi støtter derfor mindretallet i komiteens forslag om at §21-7 ikke endres."

Fortidsminneforeningen

I tillegg har Fortidsminneforeningen ved advokat Sten Sture Larre kommet med følgende uttalelse:

"Regjeringen vil gjøre det vanskeligere for kommunene å stanse byggesaker.

NYTT LOVFORSLAG SVEKKER LOKALDEMOKRATI OG KOMMUNENES STYRINGSMULIGHETER

I proposisjon 149 L foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet en rekke endringer i plan- og bygningsloven. Flere av de foreslåtte endringene vil gi svært negative virkninger for verneverdige bygg og anlegg.

I denne sammenheng vil vi trekke frem endringen i plan- og bygningsloven § 21-7 hvor kommunene blir nødt til å behandle byggesaker etter utdaterte reguleringsplaner dersom saksbehandlingsfristene i byggesakene oversittes av kommunene. Dette gjør departementet ved å foreslå at det skal bli for sent å vedta midlertidige forbud mot byggetiltak og endre reguleringsplaner der kommunen ikke har behandlet byggesøknaden innen fristen på 12 uker. Mange kommuner har hundrevis av gamle reguleringsplaner, og behovet for å endre disse synligjøres i mange tilfeller først når det kommer inn byggesøknader som er i strid arealpolitikken til de sittende kommunestyrer. Regjeringens forslag vil gi situasjoner hvor gamle planer i praksis kan bli styrende for arealpolitikken. Dette kan bli problematisk da slike byggetiltak kan vanskeliggjøre nye kommunale planer for infrastruktur, skoler, barnehager, vern av kulturminner, friluftsområder osv.

Fortidsminneforeningen mener dette ikke er en forenkling, men gir et økt konfliktnivå med høyere risiko for uønskede byggetillatelser og klager. Ved oversittelse av frister i underliggende kommunale etater kan man med andre ord sette hele kommunestyret ut av spill. Politisk nivå i kommunene blir helt avhengige av at saksbehandlere vurderer riktig i hver enkelt sak, varsler om forlengede frister og varsler politisk nivå innen kort tid om saker. Vi mener forslaget ikke er i samsvar med plan- og bygningslovens formål i § 1-1 hvor planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. I kontroversielle saker vil det ofte være nødvendig å løfte byggesaken opp til politisk nivå i kommunen i form av spørsmål eller vurderinger av f. eks. verneverdi. Plan- og bygningslovens system har bygget på at både plansaker og byggesaker i kommunene ble behandlet av politiske styringsorganer. Denne arbeidsmetode blir mindre vanlig med tiden og er kapasitetsmessig umulig i de større kommunene. Problemet er at rammetillatelser for rivning av kulturminner og utbygging som regel gis av kommuneadministrasjonen uten politisk behandling og med relativt korte tidsfrister. Ofte etter utdaterte reguleringsplaner som ikke lenger har politisk støtte. Dersom departementets forslag blir vedtatt, må kommunene i større grad vedta preventive forbud og ta vurderingene i etterkant i en totalt mer omfattende prosess fordi tiden blir for kort til å gjøre dette i forkant.

Departementets forslag vanskeliggjør og fordyrer også tilfeller der ekspropriasjon til forskjellige samfunnsformål er avhengig av ny reguleringsplan. Dette da den nye planen ikke vil gjelde for det omsøkte tiltaket.

Inntil en dom i Høyesterett i 2002 (Rt. 2002 s. 683 «Vassøy Canning») var det mulig for kommunene å nedlegge forbud mot tiltak og vedta nye reguleringsplaner uavhengig av om rammetillatelse var gitt for tiltak som kommunene ønsket å hindre. Denne dommen var en innskrenkning i kommunenes handlingsrom og har fått kritikk fra flere hold da den var i strid med det som Justisdepartementets lovavdeling anså som da gjeldende rett. En slik innskrenkning som Rt. 2002 s. 683 la til grunn hadde heller ikke støtte i lovteksten, forarbeider eller den tidligere høyesterettsavgjørelse om skjæringstidspunktet. En betydelig svakhet ved dommen er at den refererer til andre kilder uten en kritisk vurdering av problemstillingen. Særlig det faktum at loven siden 1985 har åpnet for at det kan søkes rive- og byggetillatelse med hjemmel direkte i grovmaskede planer som kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, tilsier at rammetillatelser ikke bør være ”immune” mot planutvalgets og kommunestyrets vedtak der vesentlige samfunnshensyn som bevaring gjør seg gjeldende.

Situasjonen for kommunenes handlingsrom kan nå bli ytterligere forverret dersom departementets forslag om endring av § 21-7 i proposisjon 149 blir vedtatt av Stortinget. Det vil si at risikoen for inngrep i natur og kulturminner blir betraktelig større."

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse