Kort eller lang Røatunnel?

– eller blir det tunnel i det hele tatt?

LANG TUNNEL: Det bygges og bygges på Røa og i området rundt. Eirik Lae Solberg mener en miljøtunnel må på plass for å skape et godt bomiljø. Foto: Vidar Bakken

Byrådet har fremmet en sak for bystyret, som skal ta standpunkt til kort eller lang tunnel på Røa. Samtidig sier byråd Lan Marie Berg (MDG) at hun er bekymret for at kostnader knyttet til Røatunnel kan påvirke andre store prosjekter, føre til mer biltrafikk og at hus vil bli revet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 05.07.2018 kl 09:42

RØA: Det er fremdeles en viss usikkerhet knyttet til om Røatunnelen vil bli realisert etter planen i Oslopakke 3 og om det er politisk vilje til å realisere den i det hele tatt. Høyres Eirik Lae Solberg vil ha en rask avklaring og mener at lang tunnel er eneste alternativ.

Kan bli krevende

I avtalen mellom partene i Oslopakke 3 er startåret for bygging av Røatunnel satt til 2020. I byårådssaken som er fremmet står det blant annet:

Byrådet støtter Bymiljøetatens vurdering om å gjøre flere utredninger før det tas en beslutning, og vil derfor be Bymiljøetaten å arbeide videre med to konsepter, K3-1 og K3-3 (kort og lang tunnel – journ.anm.). Dette medfører at det arbeides videre med to alternativer for tunnel øst-vest. Bymiljøetaten vil få i oppdrag å starte arbeidet med forprosjekt og reguleringsplan for disse alternativene. Videre vil Bymiljøetaten få i oppdrag å se på bedre løsninger for sykkel i Røakrysset, samt sykkelparkering ved T-banestasjonen.

Finansiering av prosjektet kan bli krevende, da byggeperioden sannsynligvis vil komme samtidig med bygging av Fornebubanen og kanskje også bygging av nye sentrumstunnel for T-banen. Vi går inn i en periode der det må gjøres vanskelige prioriteringer med hensyn til bruk av bompenger. Byrådet mener derfor at vurderinger av kostnader målt mot nytten av prosjektene blir viktig fremover.

Se hele byrådssaken her

Bekymret for riving

- I tråd med Oslopakke 3-avtalen foreslår byrådet nå å starte arbeidet med forprosjekt og reguleringsplan for en øst-vesttunnel på Røa. Samtidig vil vi be Bymiljøetaten foreslå strakstiltak i Røakrysset, som bedre tilrettelegging for syklende og sykkelparkering ved t-banestasjonen. Det er viktig for å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter, sier samferdsels- og miljøbyråd, Lan Marie Berg, i en mail til Akersposten.

Hun sier videre:
- Det er ingen hemmelighet at det først og fremst er Høyre som har ivret for denne tunnelen. Fra byrådets side er vi bekymret for at tunnelen vil føre til mer bilkjøring inn til Oslo fra Bærum, og vi er bekymret for at mange hus på Røa vil måtte rives. Vi ønsker å ta vare på småhusbebyggelsen i byen, også på Røa, og derfor foreslår vi for bystyret at to alternativer blir med videre i forprosjektet.

Saken fortstter under bildene.

KORT TUNNEL: 10 til 12 hus vil bli rammet med tunnelåpning krysset Griniveien/Sørkedalsveien. Skisse: Bymiljøetaten

LANG TUNNEL: Tunnelåpning ved krysset Sørkedalsveien/Ostadalsveien vil ramme tre boliger. Skisse: Bymiljøetaten

Sparer flere hus

Høyres gruppeleder og leder av samferdselskomiteen i bystyret, Eirik Lae Solberg, er ikke fornøyd med at byrådet legger opp til nye utredninger før det blir tatt an avgjørelse på hvilket tunnelalternativ man skal gå for.

- Det er bra et vi har kommet et skritt videre og at byrådet har lagt frem en sak som innebærer tunnel øst-vest. Det er et resultat av lokalt engasjement og et langvarig engasjement fra de borgerlige partiene. I stedet for å utrede kort eller lang tunnel burde det være åpenbart at byrådet nå kunne konkludert med lang tunnel. Kostnadene er tilnærmet de samme og samtidig vil man spare flere hus på Røa. I tillegg blir en større del av Røa skjermet for trafikken med lang tunnel, sier Lae Solberg.

I 2015 ble kort tunnel estimert til 650 millioner kroner og lang tunnel til 710 millioner kroner.

Han er overrasket over at Lan Marie Berg er bekymret for at mange hus på Røa vil måtte rives.

- Det er det jo ingen grunn til om man velger lang tunnel. Da er det heldigvis bare snakk om et tre hus. Med kort tunnel er det derimot 10 til 12 hus som blir berørt. Det er ingen gode argumenter for å velge kort tunnel. Hvis vi konkluderer med lang tunnel nå, kan vi komme i gang raskt og forhåpentligvis holde planen i Oslopakke 3 med oppstart i 2020.

Les også: Røatunnel-start i 2020

Avtalefestet

- Lan Marie Berg indikerer at Røatunnel ikke må komme i veien for store prosjekter som Fornebubanen og sentrumstunnel.

- Røatunnel er et prioritert prosjekt i Oslopakke 3 i likhet med Fornebubanen og sentrumstunnel. Høyre ble med på høye bomsatser for å få midler til disse og enkelte andre prioriterte prosjekter. Vi kommer ikke til å akseptere at miljøtunnelen på Røa blir satt til side, som også er det prosjektet som står nærmest gjennomføring. Det ligger en økonomisk forpliktelse til Røatunnelen i Oslopakke 3-avtalen, som også byrådspartiene har sluttet seg til. Dette er avtalefestet, sier Lae Solberg.

Les også: Røatunnelen er tilbake på sporet

Han viser til at det er et bredt flertall i bystyret for å legge til rette for gående og syklende samt et godt kollektivtilbud også på Røa.

- Det er et felles ønske om at flere skal la bilen stå, men det vil ikke redde lokalmiljøet på Røa. På Røa og i områdene rundt bygges det og planlegges byggeprosjekter i stor skala og selv om flere velger bort bilen, vil det likevel bli biltrafikk forbi Røa. En miljøtunnel, som er en forutsetning for å bygge miljøgate gjennom Røa, vil skape levelige forhold for dette nærmiljøet.

Tunnel skaper bomiljøer

- Se på tunnelløsninger andre steder, som blant annet gjorde at vi fikk rådhusplassen tømt for biler. Uten tunnel hadde ikke det gått. Lørentunnelen er et annet godt eksempel. Nye bomiljøer er blitt spart for gjennomgangstrafikk. Så må man huske at da fortettingsplanen for Røa ble vedtatt i 2004, så var det et premiss at det skulle komme en Røatunnel. Det ligger også en forpliktelse her, sier Lae Solberg.

Nye E18 mener Lae Solberg er et annet godt eksempel på hvilken positiv innvirkning tunneler har på lokalmiljøer.

- 9 av 17 kilometer i Asker og Bærum kommer til å gå i tunnel. Det er dyrt, men det betyr at man får gode bomiljøer uten gjennomgangstrafikk, samtidig som det kan utvikles nye bosetninger rundt stasjonsområdene. Det vil igjen avlaste bæde biltrafikken og boligpresset i Oslo. Det hadde ikke vært mulig uten tunnelene, sier Lae Solberg.

Les også:

«Indignert» redaksjonssjef ser på MDGs distriktspolitikk»

«Ensidig om Smestad»

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon