Kjemper for byens nabolag – fra Montebello til Lindeberg

Fra venstre: Hans Christian Opsann (Nydalen), Knut Hovslien (Lindeberg), Marianne Storhaug (Smestad), Marianne Tveit (Grefsen), Jon Holm (Nydalen), byrådssekretær Rasmus Reinvang (MDG), Hroar Møthe (Holtet), Zbigniew Solicki (Lindeberg) og Hans-Jul Mikkelsen (Montebello). FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

26 beboergrupperinger fra hele Oslo står skulder ved skulder i kravet om at gode bomiljøer må bevares. De kan bli en maktfaktor foran kommunevalget neste år.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 19.03.2018 kl 13:22

OSLO: Beboeraksjon Oslo. Bevar byens nabolag så dagens lys i forbindelse med folkemøtet på Marienlyst skole i august 2017.

Siden den gang har gruppa vokst, og omfatter nå omlag 26 beboergrupperinger, aksjonsgrupper og velforeninger – fra Lindeberg i øst til Skøyen, Røa, Smestad og Montebello i vest.

Kommuneplanen

På Smestad og nedre Grefsen startet engasjementet da det ble klart for beboerne hva kommuneplanen 2015 betydde for deres nabolag, uten at noen hadde fanget opp vedtakene på forhånd.

Saken fortsetter nedenfor faktaboksen.

Beboeraksjon Oslo

Beboeraksjon Oslo består av:

Et bedre Oppsal - Oppsal vel
Aksjonskomiteen mot helseskadelig støy og ødelegging av Lindebergs bomlijø
Bevar lokalmiljøet på Karlsrud og Lambertseter
Grefsen og Disen vel
Aksjonsgruppa Nedre Grefsen
Beboeraksjonen Nydalen vest
Nydalen vel
Heilo vel
Aksjon Holtet
Ja til et grønt og varmt Manglerud
Nabolagsgruppen Bevar Smestad
Røa vel
Redd Gamle Røa
Kværner vel
Kværneråsen vel
Husebyåsen vel
Skøyen Miljøforum
Montebello vel
Berg, Nordberg og Sogn vel
Nordstrand vel
Bekkelagshøgda vel
Nabogruppen Bevar Borgen
Skarpsno, Gimle og Frogner vel
Eterfabrikkens venner Bøler
Støttegrupper: Senter for bylandbruk, Fortidsminneforeningen, Oslo velforbund og Utvalget for harmonisk fortetting i småhusområdene

– Beboeraksjon Oslo er ikke i mot at byen utvikles og vokser, men vi mener at det bør skje med utgangspunkt i de boligmiljøene byen allerede har, sier Marianne Tveit, som sitter i styret i Beboeraksjon Oslo, og representerer Grefsen og Disen vel.

Etterhvert har stadig flere boligstrøk i byen oppdaget at dette også gjelder dem: De er vedtatt, eller foreslått, som nye utviklingområder. Områder der det kan åpnes for utbygging med høyere utnyttelse enn hva som er tilfellet i dag. Da byrådet la frem sitt forslag til revdert kommuneplan i fjor vår, var flere nye områder tegnet inn på kartet.

Frykten i disse nabolagene er åpenbar: Endringene vil ødelegge eksisterende boområdene, hevder de.

– Splitt og hersk

– Mange har opplevd det som en splitt og hersk-teknikk fra politisk hold. Ulike nabolag er satt opp mot hverandre. "Skal vi ikke utvikle deres nabolag, må dere komme med alternativer". Ved å stå sammen viser vi at man ikke kan ha som strategi å sette områder opp mot hverandre og avfeie protester og innsigelser med NIMBY- (Not in my backyard, journ.anm.) eller «dra opp stigen»-argumenter. Beboeraksjon Oslo peker på viktige prinsipper ved byutvikling, som er like relevante uansett om du bor på Montebello eller Lindeberg, sier Tveit.

Beboeraksjon Oslo er en politisk nøytral gruppering som står samlet bak disse prinsippene:

Det må fortettes med utgangspunkt i etablerte bomiljøer. Kvaliteten i eksisterende bomiljøer i Oslo skal bevares. Levende nabolag skal ikke ødelegges.

Nye boliger skal ha samme krav til lys, luft og areal som eksisterende boliger.

Byutvikling skal ikke styres av utbyggere eller markedskrefter.

Maktfaktor

15. mars hadde Beboeraksjon Oslo medlemsmøte i Grefsen og Disen velhus – kjent som Svetter'n i lokalmiljøet. I forkant har beboeraksjonen hatt møter med samtlige partier på rådhuset for å kartlegge deres synspunkter. De har skrevet kronikker og leserinnlegg i avisene, og har til hensikt å vise at "kjøttvekta gjelder" - De er mange, og politikerne kan ikke lenger sette de ulike delene av byen opp mot hverandre.

Slik mener Beboeraksjon Oslo at de sammen kan bli en betydelig maktfaktor i Oslo-politikken. Både i forbindelse med at byrådets endelige forsag til kommuneplan legges frem en gang før sommeren, og senere – trolig en gang før jul – skal vedtas av bystyret.

Dernest vil de kunne spille en avgjørende rolle ved kommunevalget i 2019.

– Vi vil være konstruktive, og med på å lage en så god kommuneplan som mulig. Det vi ikke får inn i kommuneplanen, blir valgkampsaker i 2019. Disse sakene må inn i flest mulig partiprogrammer, sier Jon Holm, styremedlem i Beboeraksjon Oslo, og representant fra Nydalen vel.

Styret i Beboeraksjon Oslo består av representanter fra hele byen: Knut Hovslien (Lindeberg), Marianne Storhaug (Smestad), Marianne Tveit (Grefsen), Jon Holm (Nydalen), Hroar Møthe (Holtet), Hans-Jul Mikkelsen (Montebello), Tina Rødahl (Manglerud), Eivind Bødtker (Skøyen) og Knut Elgsaas (Oppsal).

Veivalg i byutviklingen

Til medlemsmøtet 15. mars kom også Rasmus Reinvang (MDG), byrådssekretær for byutviklingsbyråd Hanna Marcussen. Han fikk se at beboergrupper på tvers av hele byen står samlet, at det er en informert og meningssterk gruppe, og en aktør som krever å bli tatt på alvor i byutviklings- og kommuneplanprosessen.

Han ble også møtt med spørsmål om hva det betyr at det skal gjøres konsekvensanalyser for utviklingsområdene, hva det betyr at områder stilles i bero, og hvilke tiltak som skal sikre medbestemmelse.

Reinvang fortalte at det ikke er byrådets ønske at Oslo skal vokse, men at det er en «megatrend» i verden – folk ønsker å bo i byer.

– Veksten i Oslo har gått litt ned på grunn av lavere arbeidsinnvandring. Men vi har et fødselsoverskudd. Byen vil vokse med 6-8000 mennesker per år i overskuelig fremtid, sa Reinvang.

Saken fortsetter under bildet.

Byrådssekretær Rasmus Reinvang på Beboeraksjon Oslos medlemsmøte. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Dermed står vi overfor et veivalg – skal byen utvides litt overalt, eller skal vi bygge litt mer noen steder for å bevare andre steder slik som de er i dag? spurte Reinvang, og svarte på sitt eget spørsmål:

– Vi gjør noe mer noen steder, og de stedene skal bli bra, men det er også for å bevare andre steder slik de er i dag. Jeg opplever at mange er enige i det prisnisppet, men synes det er "fint om man ikke gjorde noe akkurat hos oss". Det er dilemmaet, sa Reinvang.

Områder stilt i bero

Da fremlegget av kommuneplanen ble utsatt i fjor høst, vedtok samtidig bystyret å stille Smestad, nedre Grefsen og Manglerud/Ryen, samt «pågående og framtidige detaljregueleringer» på Karlsrud, Lindeberg og Oppsal i bero, i påvente av områdereguleringer med full konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. I disse prosessene skal medvirkning fra innbyggerne «være reell».

I januar ble imidlertid arbeidene på Lindeberg gjenopptatt, fordi byrådet mener en områderegulering ikke blir riktig her. Reinvang understreket at ingenting er vedtatt på Lindeberg, og dersom forslagene fra utbygger ikke tar hensyn til omgivelsene, vil Plan- og bygningsetaten fremme sitt eget forslag, som vil «være i tråd med innbyggernes interesser».

For de øvrige områdene som er stilt i bero, vil det igangsettes områdereguleringer så raskt som mulig. På nedre Grefsen er det imidlertid ingen konkrete planer om å starte prosessen med en områderegulering, ifølge byrådet.

Så hva betyr det konkret at et område er stilt i bero?

Byrådet vil ikke godkjenne eller anbefale at noen utbyggere setter i gang prosesser i disse områdene før områdereguleringen foreligger. Ifølge Reinvang kan imidlertid ingen nektes å fremme forslag, etter plan- og bygningsloven, men byrådet vil ikke godkjenne, eller anbefale, slike planer. Dersom en et forslag likevel legges frem, er det bystyret som til syvende og sist vedtar, eller avviser det.

Medvirkning

Hva med medvirking? Beboeraksjon Oslo vil at byens innbyggere skal få være med i prosessen så tidlig som mulig, ikke bare etter at nabolaget deres er tegnet inn på et kart.

Når det gjelder prosessen rundt revideringen av kommuneplanen, fremhevet Reinvang at medvirkning har stått i høyetet.

– Jeg tror ikke det er en eneste velforening i Oslo som ikke vet at vi er i en kommuneplanprosess, sa Reinvang.

Imotsetning til kommuneplanen 2015, lagt frem av det forrige byrådet, og der god medvirkning ikke lyktes, ifølge byrådssekretæren.

Kommuneplanen

Hva kan vi vente oss av kommuneplanen?

Byrådet legger frem sitt endelige forslag til kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi, en gang før sommerferien.

Noen avsløringer fra den fikk Beboeraksjonen ikke ut av Reinvang, men han understreket at byrådet har lyttet. Av de over 1000 tilbakemeldingene som kom i løpet av høringsrunden i fjor vår, vil byrådet i kommuneplanen redegjøre for hvordan de har fulgt opp alle sammen.

Deretter skal planen behandles i bystyrets komiteer. Det blir det neste vinduet for medvirkning. Da kan beboeraksjonen og andre stille i deputasjon. Det er bystyret som til slutt vedtar kommuneplanen. Trolig vil det skje en gang før jul. Når kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt, starter arbeidet med arealdelen av kommuneplanen, trolig i begynnelsen av neste år.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon