– Kirken har skjøvet mange fra seg

– Kirken har skjøvet mange fra seg

Helge Simonnes mener han allerede har terget på seg en god del med innholdet i boken, som inneholder blant annet tolv teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake. Foto: Fredrik Eckhoff

Han har levd med pressens Vær Varsom-plakat i hele sitt yrkesaktive liv. Nå har Røa-mann og eks-redaktør Helge Simonnes (60) gitt ut sitt forslag til en «vær varsom-plakat» for kirken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.10.2016 kl 09:42

RØA: «Hun tok den halvfulle vinflasken og skjenket opp det lille glasset som alltid stod på salongbordet under nyhetssendingen. Noen kalte også en slik vane for synd. Da hun var ung hadde hun trodd at moralismen ville avgå ved døden lenge før hun selv gikk i graven. Livserfaringene fortalte noe helt annet. Hun hadde til de grader tatt feil.»

Utdraget er avslutningen på en av de tolv historiene Simonnes har skrevet i boken «En Gud for de mange – tolv teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake». Siden høsten 2015, da han takket for seg etter 25 år som redaktør for Vårt Land, har Simonnes gått inn i en forfattertilværelse hjemme på Røa.

Boken, som er gitt ut på Kagge Forlag, er nå å finne hos bokhandlerne. I stil er boken sterkt preget av Simonnes’ omfattende journalistiske bakgrunn. Resultatet er blitt tolv historier, som igjen er kommentert av hver sin biskop, 12 i tallet. Forfatteren kommer så med egne refleksjoner, skrevet i kjent, redaksjonell «leder»-stil, før han gir leseren sitt forslag til 12 teser, som nettopp handler om hvordan kirken skal vinne folket tilbake.

Slags liknelser

– Hvorfor ble boken slik?

– Det er journalist jeg er, og boken er skrevet på en journalistisk måte. Anmelderen i Dagens Næringsliv kalte historiene for liknelser, og det syns jeg var treffende. Jeg hadde først tenkt at dette skulle lages som vanlig sakprosa, omtrent som noen lederartikler eller kommentarer. Jeg fomlet i det sporet i et halvt år, og det stoppet helt opp. Det ble knusktørt og veldig lite formidlende, sier han.

– Så satt jeg første påskedag for to år siden i et kapell i Leveld i Ål i Hallingdal. Da slo det ned i meg at jeg skulle skrive historier om mennesker i stedet, sier Simonnes, som forklarer at i hver historie er det en ikke-troende eller tvilende person som er hovedpersonen. Denne lever tett på en troende person eller tett på et kristent miljø.

– Sjangermessig blander jeg litt. Poenget er å få frem budskapet på en tydelig måte. Historiene er fiktive, men temaene er hentet fra 25 års erfaring som redaktør i Vårt Land. Dette vet jeg er gjenkjennelige og reelle problemstillinger, sier han til Akersposten.no over en kaffekopp på Røa, som har vært hans hjemsted siden han først flyttet til Møllefaret i 1984.

Senere har han flyttet noen hundre meter, til Fådveien, der Røabanen er hans nærmeste nabo. Huset han bor i er et av de eldste på Røa, og det hvite murhuset er de siste årene blitt viden kjent, som huset til Jon Almaas’ karakter i den populære NRK-serien "Side om side". Store deler av serien spilles for øvrig inn i svingen der Fådveien møter Elvefaret og Melumveien.

Men tilbake til boken: Den økende skepsisen til religion og den økende avstanden mellom kirke og folk er temaer Simonnes er svært opptatt av. Han mener at de troende selv må ta noe av ansvaret for utviklingen, og han hevder at kirken selv ikke tar et godt nok oppgjør med det han kaller usunn trosutøvelse.

Maktbruk og -misbruk

Og nettopp dette siste, er et tema som går igjen i boken hans.

– Hva mener du med usunn trosutøvelse?

– Hvis jeg skal tillate meg å forenkle litt, så er det trosutøvelse som skaper problemer for folk i stedet for at troen bygger dem opp. Det sitter utrolig mange mennesker der ute som har vonde sår etter en meget streng kristen oppvekst. Jeg er opptatt av å nå ut til disse. Jeg vil, med biskopenes hjelp, rekke ut en hånd, sier han.

– I boken skriver jeg en god del om maktbruk og i noen tilfeller maktmisbruk. Kirkelige ledere som bruker sin autoritet, vet ikke alltid hvordan det oppleves for folk. Historisk sett er det mange vonde eksempler. Det var ikke onde intensjoner, men det er mye som kan ha blitt oppfattet som misbruk, sier han og nevner eksempler på prester som nekter barnefaren å komme opp til døpefonten fordi barnet som skal døpes er født utenfor ekteskap.

– Dessverre er det ikke bare gamle historier. Også i dag er det mange menigheter og fellesskap som er så ivrige etter å gjøre Gud stor at både Gud og det enkelte menneske blir gjort små, sier han. – Mennesket er ikke noen brikke som Gud flytter på etter eget forgodtbefinnende. Gud har gitt oss en fri vilje. Det er menneskets adelsmerke.

– Vi som er kristne, må kommunisere mer med folk. Jeg ønsker å nå ut til folk som har opplevd en maktmisbruk, sier han og understreker at han gjør en distinksjon om at maktutøvelsen ikke alltid er en bevisst handling.

– Men for de som utsettes for religiøs makt, kan det være like ille om maktutøveren gjør det bevisst eller ikke.

Angrer på egen avgjørelse i 1984

Kristnes forhold til alkohol tas også opp i boken, som vi også ser av utdraget tidlig i artikkelen. Selv var Simonnes avholdsmann i mange år, noe som førte ham opp i en situasjon han i etterkant har tenkt mye på. Det er en hendelse han har tatt med i boken, nemlig da han som nyinnflyttet i Møllefaret i 1984 ble invitert inn til naboen første gang for en "bli kjent-drink».

Som avholdsmann takket han nei til drinken.

– Dette er en reaksjon jeg angrer på, og skjedde i iver etter å holde min sti ren, sier han. – Men det ble et vanskelig utgangspunkt for god kommunikasjon, sier Simonnes, som understreker at forholdet til naboen ikke ble ødelagt av den grunn, men han har ofte tenkt at han skulle reagert mer imøtekommende den gangen.

LES OGSÅ: 99-åring ble ateist og ga ut bok

– Jeg har tatt dette med i boken nettopp fordi dette med alkohol har vært så uforløst i kristne og kirkelige miljøer. Det er få ting som har festet seg sterkere hos folk, sier han og forteller smilende om den gangen han etter et foredrag fikk en vinflaske som takk for innsatsen, noe som jo er veldig vanlig. Men ettersom giveren hadde en så sterk oppfatning om at dette med alkohol er kontroversielt i kristne miljøer, og Simonnes var redaktør for landets største kristne avis, var gaven pakket inn slik at ingen hadde mulighet til å se at det var en vinflaske han fikk.

– Møtelederen brukte et par minutter foran forsamlingen for å forklare hvorfor vinflasken var kamuflert på denne måten. Det forteller noe om hvor dypt dette ligger hos folk. Kirkens folk har fått et ubehagelig prektighetsstempel, sier Simonnes.

– Så du ser ikke lenger på alkohol som en synd, slik en del kristne faktisk gjør?

– For hundre år siden var alkohol et gedigent problem, og derfor ble omsetning forbudt i en lang periode. Folk spilte seg fra gård og grunn på grunn av alkoholmisbruk, påpeker han. – Og alkohol er fortsatt et samfunnsproblem, men jeg mener det er feil å gjøre alkoholbruk til den store synden. Jeg står ikke lenger for totalavhold.

Hvem er Gud mest på parti med?

De tolv historiene til Simonnes er fra hele landet, og to av historiene er fra Oslo. Historien som Oslo-biskop Ole Christian Kvarme kommenterer, handler om Kristin, som er gift med Petter. De har de siste årene vokst stadig mer fra hverandre fordi Petter blir stadig strengere i sin kristne tro, noe som igjen skaper avstand både til barn og ektefelle.

I denne ene historien tar Simonnes blant annet opp utfordringene som dukker opp når troende tenker at de skal forandre hele samfunnet med sin tro. Her knyttes det forbindelser til den sterke sammenblandingen av tro og politikk som skjer i USA.

Den andre historien handler om en eldre dame på Oslo vest, som forundres over hvordan Den katolske kirke behandler skilte medlemmer og hvordan Den norske kirkes møter hennes egen homofile sønn. Denne historien kommenteres av ledende biskop Helga Haugland Byfuglien.

– Jeg ønsker å utfordre den egoistiske gudstenkningen, at Gud "bare er på parti med meg, så lenge jeg oppfører meg så fromt som mulig". Dette kan skape en veldig anstrengt kristendom, det kan skape en veldig avstand, sier Simonnes. – Du tror du markedsfører Gud, men i realiteten kan det skape større avstand til andre mennesker.

Så døden i øynene i fransk kirke

Akersposten har ingen intensjoner om å røpe alle Simonnes’ 12 teser, men vi avslører gjerne én, nemlig den som lyder: «Vær varsom når du fristes til å gi Gud æren for hva som skjer i ditt liv». Simonnes forteller, som han også gjør i boken, om en dramatisk hendelse han ble utsatt for på en reise til en liten by i Provence i Frankrike i 2006.

«Den eneste gangen jeg har sett døden i øynene,» skriver han i boken om det helt uventede overfallet han ble utsatt for da han besøkte en liten kirke i Lourges på langfredag. Kirken var helt tom, med unntak av ham selv – og det som skulle vise seg å være en mentalt ustabil og voldelig mann.

Simonnes hadde omtrent bare fått sagt hva han het, på stotrende fransk, før angrepet skjedde. I boken beskriver han det slik: «Med ett så jeg at blikket hans forandret seg. Blikket hans forsvant opp i taket på katedralen. Knyttneveslaget kom uventet og med en voldsom kraft. Jeg gikk rett i steingulvet, der han fortsatte å angripe meg med et uforklarlig raseri. Han sparket, slo og tok kvelertak på meg med en ubegripelig intensitet.»

Simonnes ble reddet av at mannsstemme som ropte inn gjennom kirkedøren på fransk, «stopp, det er jo en kirke, dette». Stemmen fikk overfallsmannen ut av transen. Det viste seg at dette var en mann som nylig var utskrevet fra en psykiatrisk institusjon.

Da overfallet ble kjent, laget VG en ultimat tabloid overskrift: «Vårt Lands sjefredaktør slått ned i kirken på langfredag».

– Det var alt annet en lystelig. Jeg var sykmeldt i tre måneder før jeg var tilbake i vanlig gjenge igjen, sier han.

Så er det spørsmålet han stiller i etterkant: Hadde han englevakt som overlevde episoden og fikk uventet og tilfeldig hjelp i kirken den dagen?

– For noen år siden hadde jeg nok kanskje trodd at jeg hadde englevakt, sier han. – Men nå mener jeg at man skal være varsom med slik tenkning. Vi skal alltid tenke på dem som det ikke går bra med. Mange troende lar seg friste til å løfte fram en Gud som griper inn i ett og alt. Da blir det fort en lykkereligion, som jeg ikke vil stå for.

Har fått sinte tilbakemeldinger

– Provoserer du noen med dine meninger og historier i boken?

– Ja, jeg vet allerede at noen er sinte og rykende uenige med meg. Det har jeg fått tilbakemeldinger på. Jeg vil gjerne skape debatt og jeg vil utfordre nedarvede, åndelige instinkter som har sin rot i en annen tid, sier han. – Jeg har et brennende ønske om å korrigere kristne som blir for ivrige, i beste hensikt. Og jeg har et ønske om å få folk til å snakke naturlig om hva det er å være troende.

– Det har vært krevende å utfordre mine egne religiøse instinkter, og jeg utfordrer sikkert andres. Så for mange er det nok også en krevende bok å lese, sier forfatteren.

Kjør debatt!

Han tror nemlig det aller viktigste er å få debatten på dagsorden, og han har et dystert syn på kirkens fremtid om ikke det skjer en endring.

– Jeg er redd for feiringen av tusenårsjubileet for kristningen av Norge fort kan bli et gravøl og ikke en feiring om ikke de troende og kirken vil la seg korrigere, sier han. – Oppslutningen om kirkelige handlinger er sterkt synkende. Det er leit, fordi den kristne tro har mye å gi, også til moderne mennesker.

– Det er mye positivt i kirken, men det er også mye som skaper avstand til folk. Jeg tar tak i det som kan endres til det bedre. Dette er jo litt farget av min journalistiske bakgrunn. Skjønnmaling er ikke veien å gå, sier Simonnes, som i sin nye tilværelse etter avgangen som redaktør, har bestemt seg for at han skal bruke mye tid på å formidle det som er hovedbudskapet i boken.

– Jeg har jo tenkt at nå som jeg er pensjonist, skal jeg bruke mye tid på dette fremover. Det er et så krevende tema at man må gå dypt inn i det. Jeg har vært ute på flere arrangementer, og det er svært givende å få i gang en samtale om så eksistensielle temaer, sier han.

Det kommer helt sikkert til å bli både debatter og foredrag for Røa-mannen fremover.

– Bare noen pakker inn vinflasken til det ugjenkjennelige når de inviterer meg, så stiller jeg! smiler han.


Flere saker om lokale forfatter som gir ut bøker i år:

Ungdomsopprør og hverdagschampagne på Vinderen

99-åring kom frem til viktig konklusjon og ga ut sin første bok

– Jeg ble overrasket da det dukket opp et mord



Flere nyheter på Akersposten.no:

Tok smuglere i "Scarfaces" nettverk på Ris

Bydelen krever 10 prosent av utbyggere

– Jeg drømmer om å lage ungdomsklubb på Røa



Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!




Tilbake til forsiden på Akersposten.no

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!