«Hvor ble det av Fabian?»

«Hvor ble det av Fabian?»

Ordfører Marianne Borgen (SV) var voksen før hun opplevde Frognerparken. Nå er hun imidlertid langt mer kjent i vest enn da hun vokste opp i Groruddalen. Foto: Fredrik Eckhoff

– Jeg skal jo være hele Oslos ordfører og skal omfavne hele byen. Det er annerledes enn å være en opposisjonspolitiker på venstresida, sier Marianne Borgen, som forteller at hun fremdeles får spørsmål om Fabian Stang, særlig når hun farter rundt på vestkanten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.08.2016 kl 11:20

MONOLITTEN: Som lillesøster til den samfunnsengasjerte journalisten Erling Borgen, gikk diskusjonene ofte høyt hjemme hos familien Borgen på Veitvet. Men noen drøm om å bli ordfører i Oslo har hun aldri hatt, selv om hun har vært aktiv i Oslo-politikken i 20 år, de siste fem på heltid.

Marianne Borgen (SV) sier at hun ikke en gang da byrådskabalen ble lagt på Østmarksetra etter valget i 2015, tenkte på at hun kunne bli ordfører. Men så ble hun altså spurt om å ta over stafettpinnen etter Fabian Stang.

Ikke lei av Wirkola

– Hva tenkte du da du skulle gå løs på oppgaven?

– Da jeg på kort varsel ble foreslått som ordfører, var det med en stor grad av respekt og ydmykhet. Jeg tenkte først og fremst på hvordan jeg skulle forme rollen, slik at Oslo-folk skal oppleve at de har én ordfører. Jeg tenkte på den jobben Fabian hadde gjort og ville fylle denne rollen med meg selv, sier Borgen, som selv nevner uttrykket «å hoppe etter Wirkola». Hun er altså ikke helt lei av å høre om den gamle storhopperen etter at hun ble ordfører!

– Jeg har stor respekt for Fabian Stang. Han var elsket i hele byen. Han klarte å omfavne hele byen, påpeker hun. – Det har vært en fordel for meg at vi er ganske forskjellige, derfor blir vi kanskje ikke så mye sammenliknet med hverandre.

– Mange syns dessuten det er fint at vi har fått en kvinnelig ordfører, for andre gang bare, sier Borgen.

Nå, etter at innkjøringsperioden er over og vel så det, er hun godt fornøyd med mottakelsen hun får rundt omkring, ikke minst i vest, der SV ikke nødvendigvis har mest støtte i befolkningen.

– Folk har vært veldig positive og hyggelige, og det har gitt meg ekstra energi. Ordførere før meg har kreert en ordførerrolle som folk flest i byen har respekt for. Folk syns det er hyggelig når ordføreren kommer, sier hun.

Dugnadsånden

Vi sitter på en benk i Frognerparken, rett ved Monolitten, en tidlig og litt grå julidag og ser på horder med turister myldre forbi. Ordføreren er født og oppvokst i Oslo, men Frognerparken tok det en stund før hun fikk oppleve.

Se bildet større

Ordfører Marianne Borgen. Foto: Fredrik Eckhoff

– Som barn var jeg aldri her. Jeg vokste opp på Veitvet. Det var der vi ble tilbudt leilighet, etter at vi hadde stått på liste hos Boligsjefens kontor, forteller hun.

– Leiligheten kostet 5000 kroner i innskudd, minnes Borgen, som er født i 1951. Hun forteller om en spennende tid i en Groruddal som var helt i støpeskjeen.

– Alt var nytt på Veitvet den gangen. Det var fullt at nye blokker, men infrastrukturen var ikke ferdig. Vi vokste opp med dugnad, forteller Borgen, som nevner at særlig grøntområdene ble skapt gjennom stor dugnadsinnsats.

Glad for å kunne utdanne seg

Borgen forteller at hun fortsatt er ydmyk og takknemlig for at hun hadde mulighet til å skaffe seg høyere utdanning, i motsetning til foreldrene.

– Å få mulighet til å gå på gymnas og senere studer, det er jeg takknemlig for, sier hun. Samfunnsengasjementet viste seg tidlig, da hun var aktiv i både elevråd og skoleavisen Sofaposten. Senere ble det sosologistudier på Blindern, og det var der hun første gang virkelig ble kjent med mennesker fra andre deler av byen enn Groruddalen og Sofienberg skole, der hun hadde vært elev i mange år.

– Før det hadde jeg egentlig lite inntrykk av Oslo vest. Jeg husker noen som hadde en tante som bodde på Majorstuen, og det var noe de skrøt av. Det hadde ikke jeg…, smiler Borgen.

Møtte hele byen og så forskjellene

– Da jeg begynte på Blindern, møtte jeg byen på ordentlig. Jeg så forskjeller i byen, som jeg ikke hadde sett eller forstått før. Da jeg var på Holmenkollen og så de store tomtene og flotte materielle tingene, ble jeg overrasket, sier hun. Det var en opplevelse som satte spor for en ung dame som ellers var opptatt av å diskutere studentopprører, Vietnamkrigen og gryende EF-debatt hjemme på Veitvet med samfunnsengasjerte foreldre og storebror Erling.

Se bildet større

Ordfører Borgen på besøk på Vinderen skole i mai. Her med rektor Tore Haugen. Foto: Fredrik Eckhoff

– Erling var relativt samfunnsengasjert ja. Og veldig politisk aktiv. Jeg så opp til ham og ble påvirket at hans sterke engasjement. Hjemme hos oss var det mange politiske diskusjoner, sier Borgen, som sier at hun alltid har vært opptatt av at vi må ha et samfunn som ikke har for store forskjeller.

– Og så opplevde du den delte byen? Hvordan ser du på den nå? Er Oslo så delt som mange hevder?

– Det er store forskjeller i denne byen. Men det gjelder også innenfor de enkelte bydelene. Det er mye mer nyansert enn bare øst/vest, mener hun. – Vi må imidlertid erkjenne at det er forskjeller, blant annet på hva barn opplever.

Og da kommer ordføreren inn på et tema hun alltid har vært veldig opptatt av, nemlig barns oppvekstvilkår i Oslo.

– I Norge lever 8 åtte prosent av barna under EUs fattigdomsgrense. I Oslo er tallet 16-17 prosent, sier hun. – Vi har noen bydeler med mange barn som har foreldre med lav inntekt, bydeler som har mange kommunale boliger og mange nyinnflyttede minoritetsgrupper. Men dette gjelder også etnisk norske.

– Å være fattig barn i Oslo betyr at man ikke får delta i idrett, gå i barnehage og så videre. Det er et stort problem, påpeker hun.

Spør etter Fabian

Og nettopp barn møter hun mange av, som da hun i mai var på Vinderen skole sammen med Rusken og Oslo Elveforum for å markere at elevene hadde adoptert en del av Sognsvannsbekken. Om Fabian Stang var kjent for å blomstre i forsamlinger, viste Borgen at hun også stortrives når barna flokker seg rundt henne.

– Jeg har vært med på mange selfies, og det er moro!

– Barn lurer noen ganger på om jeg virkelig er ordføreren, smiler hun. – Det har hendt at jeg får spørsmålet «hvor ble det av Fabian?» Da får jeg mulighet til å forklare barna litt om hvordan demokratiet fungerer.

De viktige møteplassene

I sine 20 år som aktiv politiker har ordføreren naturlig nok vært opptatt av de ulike løftene i byen, og det har aldri vært noe «Slemdal-løftet» eller «Øraker-løftet». På den andre siden av byen har både Søndre Nordstrand, Tøyen og ikke minst Groruddalen vært helt spesielle satsingsområder, hvor millioner har vært brukt til å forskjønne, forbedre infrastruktur, satse på idrett, sosiale tiltak, kultur og mye mer.

Det har blitt skapt en rekke fungerende møteplasser, og Akerspostens utsendte spør om hvordan hun ser på viktigheten av møteplasser også i Oslo vest, hvis SV-ordføreren ser for seg at vestkanten for det meste består av private, store hager…

– Det holder vel ikke med private møteplasser, ordfører?

– Nei, og vi skal passe på at vi har gode møteplasser i hele byen. Å ha tilgang på private hager, er annet enn å ha møteplasser, Det er gjennom møteplassene vi skaper samhold i byen, påpeker hun.

– Samtidig har det vært viktig med disse løftene i Groruddalen, Søndre Nordstrand og på Tøyen. Det er viktig fordi det handler om tryggheten i hele byen, ikke bare i de områdene. Vi ser områder i byer andre steder i Norden og i Europa med store sosiale problemer. Det er i alles interesse at hele byen løftes. Hvis frustrasjonene blir for store, når folk føler de ikke får deltatt i samfunnet, da blir det et utrygt samfunn, sier Borgen.


LES OGSÅ: Ordføreren møtte Vinderen-elever som adopterte elv

Gikk du glipp av nyheter på Akersposten i juli? Her har du høydepunktene!


Ønsker du å motta Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost? Meld deg på her!

Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!